a part of memories

sitter alene nyttårsaften

juletreet lyser

nick cave fra høyttalerne

no more shall we part

de jeg gikk fra

måtte vi bli kjent?

ville de vært tapet foruten

no more shall i know

de som gikk fra meg

vi måtte bli kjent

jeg vil ei være de foruten

no more shall we meet

i disse minnene lever jeg

de som gikk de jeg gikk fra

jeg lever med de

no more shall i forget

jeg vet vi vil skilles

imens lever jeg i våre følelser

ser deg snakker med deg

do no part from me

tenk meg spis meg

også når du sitter foran et tre

tør du vil du fortsatt se

once you will part from me

jeg vil være nær

hele tiden ikke være alene

våger du se vil du la vær

do not leave me not yet

for hver dag gror dine minner dypere

de slår rot la deg være her

også neste nyttår foran treet

then we shall no more part

søker godhet - deler ut mareritt

kjenner et savn

kan ikke plassere posisjonere

noe jeg ønsker

i sjelen finnes grunner skjær

vil jeg holde din hånd

sende varme strømmer til deg

kjenne på din varme

eller kjenne andres hender

hva kan du få av meg

naiv varm enfoldig uklar

tvilsomme egenskaper

nipper til livet skjelver

et tåkete stykke mann

du vil ha tydelighet klarhet

min vilje er lite å gi deg

glattis med uslipte utsagn

men jeg gir deg gjerne mareritt

gråter tårer i ditt hår

når du står på knærne

snur jeg meg rundt og går

nær hud

huden din fremfor meg

leggene magen halsen

hud å kjærtegne

fingertuppene gir trygghet

huden din en kamin

ingen kalde punkter

hud lik en evig varmekilde

uten klær fryser vi ei

huden din stråler mot min

felles styrke samhørighet

hud gir ingen aggresjon

drøm og evig mildhet

huden din mot huden min

mild elektrisitet sitrer

hud vil føle mer av samme

la oss være tett inntil

bli alene medfølelse

hver kveld med hendene foldet

tror ikke på gud

men jeg tror det er slik

bønner bes når man er redd

sover ikke på natten

i magen romsterer jeg uten deg

er det slik det er

å være redd for å miste noen

på morgenen stiger ikke solen

i parken en lukt av aske

aner at slik kan det være

når mennesker er redd for bli forlatt

om dagene sitter jeg stille

ser deg for meg når du ler

slik vet jeg det er

når vi er redd for å tape vår kjærlighet

ny gate

ikke gi meg noe

nei si meg noe

noe jeg behøver

noe jeg vil høre

vet at du ser meg

hver dag hver kveld

vet at du tenker

jeg burde gitt deg småpenger

men jeg trenger ikke penger

ikke alltid penger

jeg har ett sted å bo

men finner ingen plass

ingen plass som i solen

ikke alltid være i skyggen

av deg som går forbi

en plass der vi begge ser lys

kan du en dag sette deg

si til meg følgende

gå bort på kiosken der

kjøp deg et par eller mer

mens du er og handler

så sitter jeg ned her

jeg tar din plass en liten stund

kan bli gatas blikk dets munn

du reiser deg

går til ditt eget

i morgen vet vi begge at

din mage på ny er satt

i morgen har vi en felles tanke

idéen om et annet bilde

en gate der den som går er jeg

at den som sitter her er deg

min sirkel

har forsøkt å være meg selv

det ender alltid med at jeg blir lei

om jeg stopper opp

går livet sin egen vei

gir meg drømmene i vold

rosa skyer på himmelen

urørt snø i fjellene

øynene lukkes igjen og igjen

andre ganger gjennomføres

ringe lister skjema vasket

tankene følger ben og armer

på kvelden er hodet rensket

innimellom tar spøkelser plass

de raser i sirkel blant mine grå

sier ofte det samme

ei heller føles de som så få

ser meg om etter lindring

blant mange anes min skygge

du kommer til meg fra tåken

jeg gjør alt annet enn å rygge

din tunge på min

magen varmer nervene kiler

tankene viker tung er kroppen

mitt hode mot ditt hviler

nå er du nær

deler ut tar imot kontinuerlig

alle rundene gjør meg svimmel

kun kroppene oss mørke kan gi

solen står opp med tanke og hud

føler meg i ett med meg selv

om kort kommer dog det kjente

hodet vil renne som vår i elv

manipulasjon

ligger på sofaen

ikke så mye å måtte

ser opp i taket

nærmer meg åtti

kan ikke hjelpe barn

trappen er blitt lang

hjemmehjelpen kommer tirsdag

vasker den lange gang

vennene er nær borte

naboen har nok med sitt

barna strir med egne barn

hver dag synes gråhvit

minnes tilbake

den gang jeg var sterk

skogen rundt hele søndag

helt uten å få verk

og alle de jeg traff

noen så seg mye omkring

snakket ofte om andre

ville styrke egen ring

noen så bakover

minnet all trøbbel

eller alt godt

diamanter eller søppel

noen drømte

om det som kommer

alltid forberedelse

kan det bli evig sommer

og på sofaen undrer jeg

hvem som hjalp meg

hjalp meg til å bli

en som hjelper deg

hvem bryr seg nå

kan jeg se på noen

vil de se tilbake

usikker ser jeg på solen

tenker på det siste lys

den store smerte

når kroppen ikke lenger vil

når det er stopp i hjertet

gruer meg

men håper det går fort

om jeg har tur

så blir smerten ganske kort

imens skriver jeg

et dikt om kjærlighet

fra en fiksjon

om en gang det var lett

i dusjen med deg

vasker hendene
ser på de
vasker de på nytt
de er renere nå

tar en dusj
all hud i såpe
skyller tørker
min nakne kropp er ren

speilet viser meg
jeg står der alene
jeg er flekkfri
foruten tårene på kinnene

tårene speiler solen

de anklager meg

hører det tydelig

en gang var alt godt

en gang brakte jeg smil

hennes navn er silje

hun er min sol

alt for at hun skal le

spør om hun er glad

hun sa inget

jeg traff henne smeltet

aldri hadde det før skjedd

vi ble et par for alltid

vil så gjerne lyse

silje strålte hun glitret

uovervinnelig ble min morgen

hva jeg rørte ble til gull

her var ingen sagn

ekte var sangen

erik og inger ble mine barn

silje gav liv hun glødet

alle vokste jobben likså

morgenene bragte tørre kyss

mine dager var presset

mine bukser helt stive

en dag var vannet stille

solen skinte mørk var flaten

jeg kunne ikke sitte lenge

kunne ikke innvente vannets skinn

om jeg hadde hatt mer tid

kvelder uten pc middag med de

om jeg kunne bragt oss til en øy

så ville vi blitt varme på ny

for hvert steg ble avstanden

to steg lengre til vår øy

alt hva jeg slet

bølgene ble høye høyere

hvordan kan jeg fange

vårt glitter øyne vårt håp

når hva du ønsker er annet

enn hva jeg kan gi ingenting

nå synes du jeg sviktet

men jeg er alltid nær

jeg ser deg og våre

men dere ser ikke meg

du vil finne en annen

en som ikke gikk omkull

du vil igjen glitre

selv om jeg er kull

hender over ørene

hun presenterte seg

stod på andre siden av døren

skulle bare si noen ord

varmen spredte seg kroppen skalv

hvilke ord å velge

høflig på autopilot

hennes bevegelser kjentes på kroppen

når hun går er det for tidlig

men vi har hatt all tid som behøves

tidligere teori bøker om emnet

nå var kun hun viktig

ingen klær kan dekke over følelsene

forsøker å huske hennes ansikt
alle trekk glir bort

synet svikter når hun er nær

men hjertet snakker vil være nakent

ordvett

du strakk deg lenger bort 

jeg strakk meg samme vei 

du er et annet sted 

mens jeg er der jeg alltid er 

der du går sanser jeg 

der jeg går vokser torner  

etter deg kan jeg plukke roser 

stopp meg - jeg er en loser  

ut av din munn renner ord

jeg blir helt stum 

svarer kun for å høre mer 

når du smiler jeg også ler 

nå skal du gå din vei

det er du helt enig i 

jeg vil nok alltids le en skvett 

mens du forteller meg om vett

ståplass

du sier han ei er glad i deg

øyne lik perler smil over hele

hos deg kan ikke jeg få orkesterplass

du sier ei interessert

at han ikke betyr no

hvorfor lyve hva skal det tjene til

dere er et par

ingen andre imellom

alt annet er spill masker dill

skårene skjærer meg

salt fyller sårene

tårene strømmer til deg jeg vil

svart hvitt

i mørket går jeg stien

der jeg alltid går

månen fanger

en haug av skyer

ingen andre å møte

tomt for syklende

skyene meg månen

vi holder hverandre i hånden

tankene glir gjennom skyene

inn i mørket

faller som snø drysser

landskapet i hvite tanker

om du så du vil ikke tro

du vil ikke dra kjensel på

det som er mitt

nå er svart blitt hvitt

jeg var en djevel

alt som kunne brennes

ble til røyk

rundt meg sto en støvføyk

med deg ble skrikene hørt

jeg fant mine mørkeste ord

alt vondt ble endevendt

du ble svart du ble brent

tilbake

han kjente meg ikke igjen

selv om jeg så på ham

selv om han så på meg

vi gikk hverandre rett forbi

som i går for femten år siden

var vi venner

vet ikke sikkert

hva har endret seg på ham

mer av mave mer av grått

han gikk forbi - jeg er redd

jeg er en annen - annerledes

enn den jeg var - lite er tilbake

har lenge hatt en mistanke

når speilet slipper ikke

finner ikke flere år tilbake

så vanskelig å huske

så vanskelig å plassere

den jeg var i den jeg er

stå på balanse

opp ned ned opp

ruller fra side til side

grå svart tung om igjen

bølgespruten svak i motorduren

ingen ende vil det ta

det dype vannet gjør ingen pause

aldri ro aldri fred å få

umulig å vinne kan kun nå "draw"

kreftene tappes sakte

det store svarte gir ei etter

kommer tilbake på nytt

ingen illusjoner jeg og metall

utvetydig kursen er satt

rir mot det sorte gir ei opp

vi holder hender deler oppgaver

alle bølger båten skal over

busstopp

hver morgen står du der

et lite glimt et stjålet blikk

jeg ser rett frem

vil ikke dytte deg bort

hver morgen i to år har du ventet

første gang jeg så deg

leste du avis urolig

så du på bilene så du på meg

noen morgener er jeg for sen

noen ganger er du for tidlig

men en gang eller to hver uke

står du og venter så kommer jeg

hele morgenen før jeg kommer dit

er jeg spent vil jeg se deg i dag

hele dagen deretter går jeg i spinn

ikke i ro i hodet kretser om deg

en morgen her en der så vil jeg bremse

hvor skal jeg stoppe hva skal de andre tro

hvordan skal vi starte

jeg kjører forbi i mitt hode sier jeg hei

i morgen skal bilen stå hjemme

tar bussen vil stoppe si hei

får ikke sove om natten vil du si mer

vil du smile vil du svare vil du le mot meg

usynlig kveld

mange planer i hodet
kan de på rekke og rad
kommer hjem etter jobben
listen er ferdig utfylt

etter de første minutter
er ei punktene uungåelige
nå kjennes det slik
hva kan elimineres

min frie vilje
til å gjøre som andre forventer
erstattet av lysten til å vente
en kveld der jeg bestemmer

alllikevel noe må gjøres
hva jeg velger må kunne sies
et annet punkt blir også strøket
i speilet blir smilet tydelig

en samtale dagen derpå
inkluderer intenst de punkter få
gi meg gjerne litt goodwill
kan stå støtt i en bølge eller to

hva som ei sies er dog
det som viser meg frem
min seier over min plan
er hva som gir liv gir vann

hole me

you're in love with me
you tell me with a smile
i smile back tell you
i do too - love you

you take off my shirt
i think about the new girl at the office
you unbutton my pants
i want the prostitute from last week

you look me in the eyes
when i am inside
just as i like it
i want to hold back

there is no stopping
i am on a ride
to where there is no company
to the hole of the world

when coming
tears fill my eyes
you ask if i am ok
i let go my tears and nod

tomorrow i must tell you
this love is not enough

en duft av liljer

liljene blomstrer

alt lukter pent

hele leiligheten som en parfyme

liljeparfyme - en reise i velvære

til grønne klukkende bekker

daler med sol blomster vann

rådyr går forsiktig i skogkanten

gress som svaier fuglekvitter

liljene bringer meg tilstedeværelse

som når jeg var barn

hele verden i øyeblikket

gleden over å tro å ville å gjøre

liljene lukker øynene mine

bilder av ditt ansikt dine hender

fingerspissene berører deg

øynene dine ser på mine

liljene blomstrer

og jeg med

rett

karuselldørene drar meg inn

en stor propell umulig å unnslippe

alle på vei på gang

nytt kjøpes liv med bang

fraktes innover i rulletrapper

velger selv høyre venstre

ingen roboter i dette senteret

samlebåndene frakter kjøpere

butikkens varer i hyllene

et utall av varianter

firkanter runde harde bløte

nå finner jeg velge kjenne føle

denne varen er riktig

har lenge måttet ha en slik

ønsket tenkt på visualisert

må nesten skryte varen er meg

din reklame

pastapakkene er nede ved gulvet 

fingrene trykker mot plasten 

bitene glir fra hverandre 

havsaltet i en bøsse med vrikork 

luktene trenger seg på fra krydderhyllen

saltkornene vrir seg rundt med korken

urtene i sjampoen er fler enn i en mangfoldsjungel

den med neperoser er nydelig gyllen

sjampoen renner sirupsmykt når flasken snus 

damen i kassen drar varene forbi strålene

for hver eneste bevegelse låter et pip 

hennes øyne kan minne meg om dine 

på vei ut av butikken 

gleder jeg meg til å gå hit igjen 

hver gang her er du så nær

samspill

hun liker ikke at jeg spiser kjøtt

jeg tar et ekstra stykke rødt

hun synes ikke jeg skal vise min uvitenhet

jeg spør høyt om en selvfølgelighet

hun misliker at jeg misliker

at noe ved meg skal mislikes

men selv er hun hårsår som få

når noen sier ord som er for små

og vi klarer ei å stoppe

det stygge spill - lik en rotte

avhengig

kaster boullekulen mot den lille
treffer en forhöyning
roper et halvhöyt nei
kulen ruller langt avsted

du smiler fort sier oj så leit
min tur igjen lar armen svinge
fram og tilbake fram og tilbake
fokuserer intenst på den lille kule

vil knytte sammen hodets önske
med kulens og armens sving
lar hånden åpne seg
den tunge blanke er på vei

jeg tenker fortsatt av all kraft
stålkulen må treffe der öynene ser
men hjernen kan ikke lenger påvirke
stålet i luften har sin egen vilje

kraftlösheten tar et jerngrep om meg
vet at samme hva jeg planlegger
hvor mye jeg gjerne vil
om mitt livs kjärlighet stod på spill

alt faller allikevel tilfeldig ned

nå treffer stålet bakken
ikke der jeg har tenkt
en sten endrer dens retning
kulen triller helt när den lille

jeg spretter rett i väret
roper hurra hurra lik en idiot
mitt store smil smitter ei til deg
min lille hånd söker din

kveldsord

går rundt i rommet

ser ut av vinduet

mørket skygger utsikten

slår av oppvaskmaskinen

ny runde forbi vinduet

setter på musikk

går innom pcen sjekker mail

der er ingen uten spam

går og henter vasken

legger den i sengen

skriver noe liten mening

klærne henges på stativ

henter noen chips litt av juicen

samme gamle nyheter på pcen

går en runde til ingen forandring

tegner en sirkel venter på ord

sol og stjerner

på hver gate ser jeg etter deg 

i hver dør vil jeg gjerne møte deg 

hjertet stopper munnen i en bue 

tanken streifer dine hender og din lue 

sekundene vi snakker er som dager 

helt forstyrret svimmel ør 

alt jeg håper er noen timer 

der vi er sammen der vi lever 

hva skal jeg si min sambo

alle ord kan kun bli triste 

min sambo har sin hobby og sitt liv 

men jeg er usynlig i hans siv

nå skal vi danse nå skal vi le

ikke bry deg om den neste tid 

her og nå blir livet til 

sol og stjerner sammen vil  

etterpå så ser du meg gå hjem 

jeg tar til venstre så rett frem 

til sambo barn og varmet seng 

ren gele

kjører den lange veien hjem
grå asfalt grønn skog tunneler
musikk og vind sammenveves
tenker på kveldens middag

på venstre side en dal
blikket glir utover den
og igjen er de her
kan ikke kjøre fra - tankene om deg

kan nesten høre deg snakke til meg
hører helt klart mitt svar
som om du tar hånden mot meg
jeg løfter min hånd

stryker den over dashbordet
alt jeg sier til deg virker så tydelig
men dine svar uteblir
hånden er blitt støvete

ser nå en klump géle ved min side

støvet fra hånden kleber seg til geléen
når jeg kaster den ut av vinduet
snur meg bort men geléen ligger fortsatt der
ved siden av meg ligner på et hjerte

avgjør du

så du er ikke fornøyd
lei deg for hver sving hver bakke
sur for hva livet bragte
nå begynner det å skumre

ofte ser jeg på gulvet
tenker på treet som vokste og vokste
hundre år kanskje to for så å ende her
like under dine bare føtter

alle vårmorgenene i sol høstkveldene i regn
de hypergrønne bladene ble røde våte
du liksom løftet ekorn fra gren til gren
nå ligger du her - kun våre sure tær

treet ble hugget
slik at når dine øyne fylles
så blir det pent der tåren faller
et siste under fra det døde tre

vinden suser stille dine nære sitter
når du gråter er jeg også lei meg
når du smiler kan vi le
og gjett hvem som bestemmer

smil

står på stranden
føttene i sand solen skinner
barn leker kvinner i bikini
lukker øynene

seiler på ski gjennom skogen
små bakker skiene sitter
granbuskene sneier kakaoen varmer
fokuserer intenst på følelsen

leser en god bok bukowski ler
er helt inne i opplevelsen
amy winehouse i bakgrunnen
nesten som om det skjer

og hele tiden er jeg sint
sint for at situasjonen oppstod
kvalm forsøker jeg tenke på noe
som bringer meg gode følelser

støtt min drøm

jeg krøp langs veggene
på gulvet fantes ingen plass
selv mot veggen var det trangt
jeg fikk nesten ikke puste

lenger tilbake gikk jeg midt på gulvet
og ikke var jeg alene
selv om rommet var fyllt av deg
og venner vi begge kjente

over tid ble plassen mindre
jeg kjente lite til hva som kom
plassen krympet men rommet stod fast
det kjentes bedre å stå mot veggen

nå har jeg hele stuen
den synes stille og matt
jeg vet at selv om den fylles
så drømmer jeg fortsatt

et lite steg

dine øyne er bortenfor
jeg kan ei tro
følelsen tar meg langt

ser jeg slik ut
ligner jeg rødt kull
kan jeg varme et kvartal

munnene åpner og lukker seg
lyd bobler ut
nikker smiler fler bobler

og intet annet finnes
jeg kunne gått nå - vært med deg
kun et tegn behøves

når vi hilser for å gå
er verden åpen
bygningene er hvite

ei behøves kamera
bildene falmer aldri
reprisen vil gå igjen og igjen

jeg er på månen
en liten samtale
en stor kjærlighet

hen

når du synger
står jeg helt stille
ikke et ord en tanke
flyter inn i bølgene

tonene stemmen ordene
sammen er de en kirke
og jeg en disippel
smelter i fløyelsrytmer

jeg er frelst
din sang er min religion
du er messias
hvor du går følger jeg etter

svelger strømmen mot meg
alle følelsene fokuserer
en essens av ekte
jeg bølger udelt og hel

på

ferdigspist sitter vi
venter på den andre
til å fylle oppvaskmaskinen

måltidet smakte blikkboks
sannheten uten et smil
irritasjonen fyller meg til randen

du tar det skitne serviset
muggen ser jeg på
gårdagen var like som nå

førti ganger trehundresekstifem
vet ikke svaret
men jeg mugner ennå mer

jeg bør si noe - være munter
jeg undrer om du vil
sette deg selv inn i maskinen

en morsom tanke
smilehullene synes nesten
ikke lett å dele den

vet at du sier
du skal se på tv
jeg går til pc'en

alt jeg har er ikke nok
for å bringe deg tilbake
se min speilvendte gest

smile fra deg til deg
vil fylle meg med fryd
mens jeg sitter her og chatter

logoff er et lite steg
går bak deg - ser på turn
on-line er helt bortevekk

du snur deg
sier med tv stemme
skal du legge deg - jeg kommer snart

signering mangler

skal jeg si det
la ordene reise seg
rett foran deg

ingen omskriving
ikke føle seg fram
ikke denne gang

må være modig
sneglevenn er jeg ei
tanke og tale bør bli lik

stramme meg opp
holde fast ved beslutningen
ikke lukke øynene

si det nå
mens du fortsatt er nær
kanskje er du kjær

"jeg er glad i deg"

hvem jeg var

han kjente meg ikke igjen
selv om jeg så på ham
selv om han så på meg

vi gikk rett forbi hverandre
for femten år siden
var vi gode venner

vet ikke helt sikkert
hva som har endret seg på ham
gråere i håret mer mave

jeg er redd
mine endringer er store
jeg er redd drømmenes mørke

han gikk forbi
fordi jeg er en annen
enn den jeg var

har lenge hatt en mistanke
når jeg ser meg i speilet
tenker flere år tilbake

er så vanskelig å huske
så vanskelig å plassere
den jeg var inn i den jeg er

under isen

måneskinn og natt
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen

stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav

liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille

den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde

på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate

ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler

mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen

løk uten minner

som en løk

tar av skall etter skall

og jeg gråter

og du gråter

selv om den stekes

blir det ikke søtere

og jeg sier til meg selv

kast gråte-emnene

ingen ting forandres

ingen ting blir bedre

risken er alltid høy

for at alt blir værre

hvorfor må du forsøke

forstå deg meg oss

hvorfor ikke lene seg tilbake

la tv'en styre hver grimase

kjenner rusen tar meg

slutten må bli lykkelig

for hvert glass vin

blir makrellskyene mer makrell

la meg sove en natt til ende

ikke vekk meg la meg være

drømmer om falskheter uten smil

drømmer om sannheter uten minner

når barnet sover

banen var full
tett av mennesker
en mor og et lite barn
vi sto inntil hverandre

barnet holdt rundt morens finger
moren snakket lavt til barnet
barnet så seg rundt så på meg

jeg så tilbake
barnet så ikke bort
i en annen tid
kunne jeg vært faren
vært hjemme laget mat
gledet meg til de skulle komme hjem

barnet smiler til meg
jeg forstår ikke
hvordan det skal skje

jeg forstår ikke
når maten er spist
og barnet sover
hva skal jeg si

leser en invitasjon

øynene dine ser rett mot meg
jeg ser rett mot de
strever med å lese
ordene surrer rundt i hodet

om jeg leser en invitasjon
hva vil jeg inviteres på
forsøker å dekke min usikkerhet
har ikke du samme usikkerhet

vil det hjelpe å snakke
om hva jeg tenker på
vil det virkelig styrke
de skjøre trådene mellom oss

lukker øynene
kjenner på kroppen
tenker på ordene
åpner øynene

håper du ikke synes
jeg er sær
vet nå at jeg vil
ta imot din invitasjon

perpetual spirit redresses

looking like a normal person
water well above your ankles
others give but a glance
of the 12 degrees samples

already in you're underwear
you want to throw yourself
into the diamond water
my mouth is full of swear

the look of you
makes me shiver
the need to stand out
to do what is different

mice cleaning the plate
bears celebrating christmas
children who don't eat the cake

an attitude of anomaly
a will to be free
the will to be - not free

the will of life
makes you shine
makes you a part
makes you not mine

and life leaves you
to need and to seek
to be seen by some
to be unique

my little daughter
jumps into the water
8 years in 12 degrees
perpetual spirit redresses

HENNES SANG

HENNES SANG
Av ingen annen årsak enn at jeg elsker ham fullt
er jeg her ; for denne natten i hvert fall
Verden har krympet til et gutteaktig bryst
Som mitt hode, klart og utmattet, hviler på,
Og hodet kan ikke vite om noe mer fullendt.

La soloppgangen samle all sin skyld, sine bekymringer
Om ikke kjærlighet fantes, ville de helt sikkert smitte
Dette perfekte hjertet.
Jeg er så fjernt fra de som solen.
Jeg er så fjernt fra de som mulig er.


HER SONG
For no other reason than I love him wholly
I am here ; for this one night at least
The world has shrunk to a boyish breast
On which my head, brilliant and exhausted, rests,
And can know of nothing more complete.

Let the dawn assemble all its guilts, its worries
And small doubts that, but for love, would infect
This perfect heart.
I am as far beyond them as the sun.
I am as far beyond them as is possible.

Brian Patten (English original)

OG SOLEN EI SIN SALGSKRAFT

De sa hennes ord var lik ballonger
med snorer jeg ikke kunne holde,
at hennes kjærlighet fantes i en butikk
billig og altfor rask å selge;

men treet prissetter ikke sine epler
og solen ei sin salgskraft,
regnet sladrer ikke
eller snakker om sin vei.


NOR THE SUN IT'S SELLING POWER
They said her words were like balloons
with strings I could not hold,
that her love was something in a shop
cheap and far too quickly sold;

but the tree does not price it's apples
nor the sun its selling power,
the rain does not gossip
or speak of where it goes.

Brian Patten - original

Tankeløs nå

Hennes skjønnhet blir først senere tydelig,
stiger opp fra henne som varme,
en duft som tar tak i ham - nært.
Fanget av overraskelse i strømmen av henne
har han sluttet å tenke på henne.
Han er som en gresshoppe som driver på et blad,
tankeløs nå.


MINDLESS NOW

Her beauty only later becomes obvious,
rising out of her like heat,
a scent hugging him close as it can.
Caught by surprise in the flow of her
he has ceased to think of her.
He's like a grasshopper adrift on a blade of grass,
mindless now.

Brian Patten, Notes to the Hurrying Man, 1969

IDea

lift the lust off my shoulders
it's bringing me to the knees
and you'll see how weak i am
that i can't carry anything else

our love once raised me
from a reddish scare
to a kingdom's hair

now when love has fallen off
anyplace i look it can't be found
anyplace i look i can't be found

i know i sound unbalanced
but if we were to find some love
it would have to be without me
without the me i know

i run as fast as possible
run from lust that weighs me down
run from love that makes me invisible

run and run - straight into a wall of fog
just to keep destiny from catching me
just to hang on to a string of hope

løse ord

når hun går
sier de at hun ikke var her nok
når hun kommer
sier de at hun ikke er bra nok
når hun kommer
ler kroppen og smilet er et hoppetau
når hun går
gråter kroppen og munnen er et hoppetau
når hun er her
finnes ikke ord

me afraid

i'm afraid
of being alone

i swing around
reach out my hand
and touch no one

no body to climb
hands to hold
no back to lay close

i raise my voice
speak with volume
walk through the rooms
there is no answer

i look in the mirror
i see nothing
but the wall behind me
and some memories
of a woman and myself

i gather strength to meet you
the new love of my life
don't know you yet
but my nerves tell me

you will hold my hand
answer me see me
when the mirror is in front

and i will tremble with fear
of losing you

negligible work

eight to five
the peak hours of the day
giving it all away

the task ain't your choice
what could be could give
what's every day in demand

then you do it
what you think will be
on the other side of the road

in the position
doing work day work
people telling you telling them

we like it brings joy
as we look out the window
seeing the grass grow grass

a few years
everyone knows your doing
doing you by your eight hours

cannot start to cry
cannot say it's not me
so day on day you go

and do what is different
from you should be
a distance between
is now negligible

director's cut

i paint the image
record the video
high on the wall
frame it with furniture
flat and future

you are tipping in
only toes no shoes
you want to be a part
the lead role
in this home made parody

drawings made upon stereotypes
lines copied on movies
black and whites

flowers kisses all beautiful
in a world built upon love
i see you sign the deal
all by your own will

the whole construction
my own simulation
just to cross it out
except you're still in

framed in lovely colors
will you walk around
make a run for the tape
being caught in the roll

in the end of this movie
you'll walk out the door
know the director
don't know the direction
i'm falling from the chair
it's the final cut

rumours of heavenly scissors

got my eyes fixated
on a heaven bluer
than a mediterranean surface

heavenly icons
colors my life
oxyfeeds my million days

here on the ground
i do my daily grind
the dust is all grey
a desert run all mine

hours filled with
clocks ringing people screaming
turning down the volume
taking it in through shades

the sins of my life
only a handful
minutes to count on fingers
the black moments
pinpoints in a grey world

and at every turn every downhill
i think about forgetting
how these sweet things these bad doings
destroy my heaven like a scissor going wild
drag me down
make it tough to get up

don't let anyone
know these dark hours
the stone age of my actions

the clock pulls me by the hair
i'm so heavy the pull so light
any disruption
of this fine tuned balance
and i'll do an evaporation

soul encounters

i know you a little

the way you smile
the way you sit
walk talk

i liked the way i felt
moving beside you
laughing with you
thinking of you

and now
we no longer talk laugh move
we no longer make any love

thoughts like circling doves
eying crumbs on the ground

could we meet
talk as we're on the feet
should we still try to feel
that inexplicable heartbeat

or take a step back
focus on daily steps
holidays work books

never mention the skin encounters
acting like an astronaut in space
longing for earth and all things safe
imprisoned in a dark universe

forget about all the things
i forgot to tell you
remembering the reason alone
why we still walk talk

i want to know you better

see and feel / touch and believe

i try not to look
my logic tells me not to
but my eyes want the opposite

all over are his scars
a collage of skins in the face
even so - his biggest pain
comes from the stares
and the eyes looking scared


i want to keep
to turn myself away
my eyes to the ground
bodily signals are present
attention is required

from asphalt to moon are legs lean
the face cut as an elle cover
everyone objects her
they point to her
a walking magazine


i bind myself with ropes of self-control
all intentions not to keep it in my mind
the longings are not dormant
no short circuit for this current

the love was so strong
she was for me all that i could see
now it's a memory song
and everyone i know want me to get on
for them there is nothing in it for me

what you are

black or white
how i wonder what you are
night or day
not much between
but a transition

and if i ever communicate
some greyness of perception
not uncertainty
easily more advanced
than olympics of angels

better to be safe
tell as it will be heard
best worst
friend bitch
smooth beard

i like a simple world
i want a simple world
don't need to want what is

now and then a tight grip
around my neck
all wrong all right i'm sick
need to melt good with bad
like being drunk

knowing storms and you

in my dreams we are close
really really close
think of you and start to fear
that i'm all yours
today and forever
by top by feet by rear

when i hold your hand
i don't know where to walk
don't know what i want
wonder who you are
and how come i feel alone

would like to sing like abba
knowing me knowing you
but the only thing to do
is trying to stay calm
even if inside is a storm

like a captain on a ship
when away from you
far far out on the ocean
you are my only harbor

and when the ship is close to land
the captain longs for sea
never is there peace

but as any ship
and any captain
what is the sea
if there are no harbors
like roads and wheels
snow and water
you and me

catching shadows

makes me jump
the energy streams
batteries fully charged
can do everything
appetite like a bear
strength like a tiger
no mountains too high
no water too deep

and when my feet land
i slide on a slippery stone

no energy inside the batteries
cannot do anything
slow as koala bear
when i open my mouth
anything but a leaf is too thick
cannot jump
cannot swim

touched by this greatness
shakes me from within
the ability to be king
and a prisoner
costumes changed
at the speed of a thought

ebbs and tides in mind and body
waves of change for moods and mountains
at the speed of light
and the shadow that follows

wombat words

christmas came early this year
thrown in my world
are wombat's words

no change in space
no new songs
lyrics that i spit out

still sitting reading
writing a balloon in head
no words drop dead

alive as i wait
for drips of heaven
dry lips no bait

geeks of silence
no melodies see me walking
in venice the streets are deep

what about some sin
roundabouts spin and spin
i have problems with my sleep

fisk uten dessert

ovnen settes på etter jobben
fire laksestykker i vannrett
barna pusler videre

gutten jamrer apologize
jenta mumler kortspill
skumringen setter seg

fiskinnsikt er sashimi
minuttene går
mellom kort og kokt ris

forutsigbar match
ta selv mat
forsyn deg sitt ned
alle samtidig - nå

laksens siste reis
barna mikser muntert ris i
et lysrosa tallerkenfyll

to og et halvt minutt
alene igjen
spredte barn smuler av rosa

hører pc-spill tv
sengetid følger
tallerkenrens

små roper dessert
roper seng tilbake
kveld uten norske søtsaker
universelt innhold

walking between

holding you
as we walk the woods
i try to get closer
keeping my distance

hands intertwined
the bodies touch
i hear what you say
forget my own words
forget yours too

need to do it again
maybe i will remember
my body might see you

not the last love
the one who i think of
who fill up my void

hold me harder
don't let me fall
into past troubles

let's take a new round
i'll listen to your words
even let in meanings
i promise no i don't
lowering the fences

don't give up hold my hand
make me notice your world
take me away to where i am
make me be what you see

mind latte

you're at the cafe
not every day but often
you look at me
when i don't see

do i look suspicious
might my hair stand up
are the clothes all messy

honoring all self doubts
they are worth the gravitation
give me lots of self reflection
but this time i vote for vanity

i like your looks from top to toe
what might you bring
where might it go
will i dare to say hello

and then from there
can i make you smile
make you relax remember warm

can i make you make me
feel attraction
live attraction
ohh some satisfaction

what might come
of these unhidden glances
but thoughts of other thoughts

tideless

when i tell tears in your eyes
you should leave
thoughts of you
to be dusted from my mind

for every word that i spit out
really want a distance ocean
from my dream my being
about our love my life

as you were the high tide
the low tide
and the whole beach
i were but a stone

and now
there is no tide no sand no beach
how can a stone exist
when songs by waves are extinct

as i scream my dirty words
i know it's all in vain
the stone is still at large
searching for a beach so plain

no ordinary beach
the beach where stones can rest
the beach of you the stone my love

vinden kjenner oss

sykle rundt meg en gang til
ikke vær sky vis meg at du vil
jeg digger å sitte bak deg
holde deg helt inntil
du vet jeg kan løpe
ved siden av helt til neste sving
og om du vil om du nikker
så vil jeg lange ut
la vinden kjenne oss
gi klokken et ring
kan ikke for det
hele kroppen berøres
uten å miste balansen
vil samtidig le og smile
vi nærmer oss svingen
så slakker du av
selv om vi ikke holder
hverandres hender
stoler jeg på deg du på meg
du kan sykle jeg kan løpe
rundt svinger opp bakker
det er ingen som oss binder
vi husker våre historier
skriver nye minner

minnenes gravitasjon

dører gulv møbler
i blikkene speiles du
i skrittene høres du

tingene sier meg
at du ikke finnes
min tristhet omfavner meg

klemmer meg hardt
jeg kan nesten ikke puste
hikster

kan mine minner senkes
i en avfallsbeholder
gjenbruksfri
for alltid ute av sirkulasjon

ønsker er drømmer
uten gravitasjon til livets lover

den eneste beholder
som minnene senkes i
er min kiste på vei ned i jorden

og stegene du tar med meg
blikkene du ser på meg
uten at du er nær
er mitt livs gravitasjon

fight for this one

one simple life
don't count on another
like just you
would get two or three

lots and lots of living
so hard to get it right
not so many chances
mostly one maybe two
could be three at best

i hear what people tell me
myself has also seen some
i know that head is up
and feet is down

but by the time i live it
i can guarantee you
it's all turned upside down

don't try to live your life
submerged in ideas fully
take the pleasure given
and treat it morally

and when the clocks are ringing
all great ideas are gone
eaten by the young ones
forgotten by the elders

now is the time
to live and fight
if you start to give up
bite your teeth - remember
there won't be another chance

kviser og cognac

ser meg i speilet
bustet hår rett over øret
en kvise er rød under nesen
øynene synes noe hule

hadde de ikke vært mine
ville jeg slengt kviser hår hule øyne
og hadde jeg kunnet
skulle jeg byttet til nye

min kone i mitt hode jane
lite sminke kler seg ganske plain
som om klærne var valgt i blinde
fra et lufteloft uten vindu

mine klær følger min smak
dongeri med skjorte
enkelt og mandig noe stilig
ikke for tøft ikke for kvinnelig

min venn er smart
men overstadig med sin cognac
alle merker skal han smake
kun det beste på hans lakk
han vil jeg skal føle meg helt på jordet

til slutt må jeg si min kamerat
du ser jævlig bra ut
jeg er anstrengt
behøver noe med futt

kan han ikke si det samme til meg
tilbake
jeg er jo hans make
eller
noe annet som viser

jeg bør ikke tenke på kviser
fyll dem i en sekk
min venn har også rød flekk
rett ved munnen
senk den ned til bunnen

full answer

my brain tells me
all calculations are made
arranging the arguments
they point in one direction
the right answer

my flesh tells me
all bodily signals sing the same song
under my belt there is no doubt
the wrong answer

so what to choose
brain or body
calculation or song
pros or cons
right or wrong

my body submerged in feelings
a million nerves tell me what to do
the brain has no vote
no democracy yet practices
the body will control the show tonight
and all nights to come

triste bølger

sjøen triller sakte inn mot stranden
skvulper søtt mot stenene
måneskinn blinker
fred og ro duver i mørket

marmoren er stødig delt i fire
glatt overflate ru inniblant
de tykke marmorplatene på stålben
mot fjellet
står jeg stødig på svart bølget sten

minner om andre
på andre siden av verden
som engang stod ved en strand
og bølgene med ett ble borte

den trygge jorden
viste en annen maske
en overflate som ikke lenger bar
som veltet sjøen bort bort

og havet trillet ikke sakte
skvulpet ikke søtt
all fred og ro ble borte


med min største ydmykhet og sorg til de
som ble rammet av tsunamien 26-12-2004

gravitasjonsløs

kanskje bør jeg bli
helt lik en bauta
høyreist og rett
alle ser at jeg er mett

hvorfor skal jeg lengte
etter berøring stemmer
å kjenne varmen strømme
ord som hviskes ømme

en stjerne i et hjørne
en annen stjerne - jeg spør hvem
to stjerner i et lite rom
lyser som et solsystem

når jeg ensom går
selv om jeg synger på et vers
to er en familie
to er et lite univers

alene som en meteor
en svevende bauta
uten tilhørighet på vei
ingen å sirkle rundt
ingen sirkler rundt meg

madlone

walking round the table
so many i want to tell
it all goes on
here - in my mind

lots of opinions
you don't need to ask
i serve them unordered

i fight in this mist
sometimes i cannot breathe
all selfishness all well-being
eats up my mind

it strikes me
in the deepest of holes
am i a don quixote
slowly going mad

fighting evils only seen by me
i want all rest of man
to clap their hands
raise from their deep-stuffed sofas

tell me that i'm right
that i'm a knight
please
i'm so alone at night

følelsesfestning

jeg gleder meg
når du er på vei
på vei inn i rommet til meg

vel inne
finnes inget blikk
ingen berøring
et møbel malplassert
midt på gulvet står jeg

igjen har du klart
å gi meg forventning
uten deg kunne jeg vært sart
nå må jeg bygge en følelsesfestning

kontruerer en kino
pannen som lerret
låner den raskt et øye

scenen med møbel og is
spiller den ofte og jevnt
det blir ikke plass til mange glis
glahn ville nikket som til en bekjent

lightened thoughts

every day i walk these paths
every night i long for them
the winding curves the stones the grass

along the way
i hear the waves
feel the wind
see the leaves

my thoughts they wander
as i myself move on and pander

a lightening of happiness
strikes through my heart and bone

not only are my thoughts inspired
but in a blink
they surf the waves
follow the wind
sit on the leaves

then the subjects
are rolled back to square
no longer free
the thoughts are framed

i need to hand my trust
to next day - it ain't rust
for me these paths are must

please lady love

hey you - you yes
in the white blouse
please

take me for a ride
on your blue bicycle
let me sit behind
you can be in charge

i remember
i rode this bike
some time since

you think i need a helmet
it's not that important
if i fall off
at least i've tried

some scratches won't harm
can even do with scars
a broken leg or two

please
won't comment your driving
i've longed for such a chance

you're so close
oh lady love
please let me on

etter samlivsbrudd I

kanskje er et dikt ikke rett
jeg når deg ikke mer med det
enn når jeg snakker eller tier

vi snakker ei som to
som i 15 år har snakket til hverandre
men vi skriver nok som to
som i 15 år ei har sendt hverandre brev

så hva kan skade med noen ord
ord om hvor godt det er å vite
vi har hverandre styrket
og drømmene har vi dyrket

variant av dikt skrevet
2006-10-14 - rett etter et samlivsbrudd

smil din balle

alle innprentede forsvar
pene ord unnskyldninger
et utall av vendninger

viser at vi respekterer
vi forstår våre feil
vi forlater andres

nei det går greit
ingen problem
det ordner seg nok

uttrykk i bruk hele dagen
uttrykk så andre beholder masken

men inniblant sier vi faen
kyss deg i ræva din balle
det er for jævlig

og de tiltalte de forulempede
har sett omgangsmasken falle

et glimt bak en maske
et glimt uten liksom
tanken er lik
om masken er på eller ikke

tornerose i negativ

med ett
ikke en lyd
alt er stille
ingen hjerteslag ingen ord

kun jeg i bevegelse
tornerose avspilt i negativ
som en slagscene fra matrix
midt i mitt liv - ingen triks

går omkring
ser på kjære og ekle
smekre og skjeve

tar mot til meg
kysser en som jeg har kjær
en som aldri ble meg nær

men alt er grått og stille
og jeg føler meg så liten
en gammel og kroket en

en som har fylt hundre år
der alle venner jorden får
uten hjerteslag er alt minner
trist dødt ingen kvinner

fri meg fra denne hjerteløse mare
legg ditt hjerte inntil mitt
la meg kjenne dine slag

fighting to cry

he told me the saddest thing
and his eyes went wet

moments of his years
which really made his life
a better place

he flashed back
in a split second he was there
living the good life

now the tears are left to watch
the thickness of his voice
tells me no hour of today
resembles what was lost

and i envy him these tears
the memories of happiness
the knowledge of past love

cause all i fight and long for
are moments so that i
can cry and say with thick voice
i too have loved and died

programmed control

i decide my actions
know the program every hour
when to eat shop watch tv

kids too have school tv
full schedule for every one
not much time for moon

not much time to be confused
inside my defined being
i hear screams of scare
from my toes and to the hair

streams of pain
pull all the nerves
into a knot
sit still i cannot

need to raise and walk
have to drink some water
cool the stomach volcano

don't be mistaken
i bite my teeth
keep my program
i won't let go
of this good looking life

dress naked

want to dress in many layers
not walk around all naked
hurt by every stone
scratched by each and one

don't need to feel the eyes
of those that looks for skin to peel

the clothes
they will comfort me
protect me heat me numb me
tell everyone that i belong

i have found some tailors
with scissors threads and clothing
one by one
the clothes they cover me

now my fear is turning
again my skin is freezing
what if i never ever
will feel a bloody thing

straight love

lifting and flying
can see the whole world
grass roads woods
you and you and them

as i lift further
there is a warm breeze inside
i like all that i see
everything melts

they become part of me
as i only see them as dots
i feel them like we were one

the ability is given from above
from one that is higher
one that has more love

i do my best
it will hurt them to fall
they need to hold on
hold on to my love

letting go is no easy choice
down and down straight down
not even a spiraling movement

counting strangers

when you walk beside me
a change occur i see
a soundless lightning
unknown thunder

turning around
looking at you
you've changed
to someone i haven't met

don't see you

i close my eyes
uncertainty surrounds me
no blood in my face
breathing heavily slowly
a struggle with fear
lost in the maze

don't know

what should i believe
who to count
will i be parted
will i fit

with the stranger at my side
with the stranger in myself

dance of pain

the rhythm moves us on
time plays the silent beat
your face looks hurt
eyes down voice filled

i saw me handing it to you
could not hold it back
like dance steps already made
me the string puppet

regrets are of little help
see you prepare for the return
your moves painted on the floor

i might as well
pull out the handkerchief
tears on my chin

give me new steps
don't want to shake
in this dance of pain

lasting fight

life moves easy on tem
the fighting style simple
tem lowers the bar
life makes a try for the jaw
tem moves backwards
falls into the ropes
life doesn't take advantage
in fourth round - a cut over the eye
makes tem the slower guy
he adjusts the defense
more careful attacks
less risky jabs
in the seventh round
tem does a cross
life does not seem touched at all
continues relentlessly
to make small flurries
for the last four rounds
the match moves one gear low
both only landing small blows
and it seems they both happily
await the finishing signal
life to win over tem
on points no knockdown

brekt flatbrød med suppe

ærlighet
et ideal lik flatbrød
skjørt som tynn is over strømmende vann
slår raskt sprekker
uten årsak brekker

med en gang ordene er uttalt
har ønskene blitt til noe annet
tar din hånd
vil holde fast ved det som er sagt

hva jeg mente
ordene
er ikke lenge et speil av tankene
kun et riss i tiden
helleristninger mellom oss

du spør
om jeg ikke sa de ordene
ordene du husker
jeg rister på skuldrene
kjenner at ord og vilje
minner og ønsker
røres varmt rundt hverandre

jeg svarer
suppe har mange ingredienser
men det smaker best med flatbrød

og du synes jeg er en dust

sinnlig virkelighet

la ilden tenne når ovnsdøren åpnes
føttene ta feste på glatteste is
øynene se klart rett i mot solen

har lenge vært svanger
med en drøm
med et ønske

kjærlighet som ikke dør
en inderlig glede gløder
nærhet til å ta på

uvirkelighet

månen når meg utendørs
inne venter uroen
og solen bringer hennes navn

slå meg i hodet
bring mitt sinn bort i lenker
kun ulykke vil slike tanker bringe

hun er smilet når maskene stivner
silken når tøyet råtner
ordet når alle lyver

og jeg er ikke alene
selv når jeg faller i kamp og i hjem
selv når jeg kun aner nærværet

fantaserer jeg til virkelighet

jordbærminner

dessertene jeg spiste
jordbær med fløte
krakkene jeg satt på

alt som i gamle dager
nesten
bestemor og bestefar
ikke lenger her
mor og far
har annet å gjøre

kun stillheten
nesten
der egne barn fyller tallerkner
med honni korn foran disney channel

den lille gutten
ønsket seg jordbær-tallerkenen
for når de ekte var spist
viste jordbærbildene seg sakte frem
som om bærene fortsatt fantes

den lille reiser seg fra krakken
sykler avgårde til barnelek
en kveld på vei i nuet

en kveld på vei mot minner

brak som i ras

romling på taket
snøen ligger tykk
dekker hele flaten
også utenfor takrennen
huset går i ett med bakken

små smell nærmest drønn
rasling nå og da
snøen smelter mot taket
flytter seg urolig

langsomt
små tanker renner forsiktig
forbi

en tynn hinne
kun millimeter
flytter det tunge mektige hvite

med ett brak forsvinner dekket
ikke lenger hvit
nå skinner overflaten dyp og svart

en annen flate vises frem
varm hard mørk

en ny verden

usynlig bak speilet

du ser meg
du ser meg ikke

skinner blankt fra medaljer
der dine henger
har jeg rust

vet det meste
om dine bragder
at du ofrer deg
at takken er liten

vet hva dumt vennene sa
du er helten i ditt univers

vet at jeg snakker
halvsagte setninger
at jeg ler
med latteren i halsen

pusser medaljene dine
deler ut hormoner
holder opp speilet

foran baksiden av speilet
står jeg og forakter deg
usynlig

råtne tanker

en dompap uten nebb
tulling med blasse øyne
meningsløs grønnsak

skal du bruke tid
med dette gretne
ekle tryne

skal han se deg naken
stryke din hud
hisse deg opp

dine ønsker tanker
ideer og samtaler
ved hans side de råtner

må vi forgå og skjemmes
for å kjenne vår styrke
må vi kle oss i kunstighet
for å se egen originalitet

la meg ikke dømme deg
på denne din svakhet
lik som min svakhet
drukner selv i råtne tanker

jeg vil kun le når jeg deg ser
la meg minnes de øyeblikk
da jeg av deg glede fikk

uforståelig kjærlighet

blikket festet på ham
lenger enn du behøver
en skipbrudden ser mot land

du kjenner ham litt
har snakket med ham før
hva finner du der
hva kan bry deg
hva skjuler du for meg

hans kjærest ser på deg
undrer
hva er mellom de
som ikke jeg kan gi

vil gjerne gi ham alt
alt hva hun kan gjøre
alt hva hun kan si

mer og mer nærhet
jeg prøver og jeg prøver
snart gir jeg slipp

gir helt opp
løsner lenken går bort
dere kan leke fritt

deres uforståelige kjærlighet

oppløst hjerte

flyene i oppvisning
hvite haler viser triks
langsomt løses skyene opp
historien om looper
i spredte hvite dotter

alt som foregår
større enn noe som er skjedd
to fly kommer nedenfra
hver gjør en halvsirkel
hjertet trer frem
der de møtes på vei ned

surrer rundt i hodet
jet og propeller
ingen ende vil det ta
himmelen dekkes
av oppløsende mønster

blikket senkes
ser på føttene
står på samme sted
og jeg klarer ikke å løfte de

red paths

the prints are left behind
don't want to bring them on
in front the unbeaten tracks
familiar only when i close my eyes

my little prince says
you only need to find the flower
among the millions of stars
you let it give you all that it's got

thereafter you'll never be the same

when you look at the stars
when you don't
when you dream
it is in your heart

and you will remember
the thorns of the rose

as I walk the rain starts pouring
cannot stop to wonder
are these thorns my heart's crown
will i carry the cross forever on

bleeding every step

attraction form

the magnets close the gap
nothing to come between

as electrons rotate
round and round the protons

each dependent upon the other

once the stone hits the water
it sinks through all the wet

no alternative
but to take it to the end

the rain falls on the clothes
the drops are gone the clothes get wetter
from the form of drops
to a garment soaked

moving out as far can be
the attraction of woman and man
take on forms that are beyond

love can
lock rotate sink disperse
all at once or any one

now you take a hand in yours
ask your heart

whatever answer which you get
the right
is that you cannot have
the thought of being close

star me

floating around in universe
no gravitation no ground
hard to tell what's up
what's down

foggy galaxies of light
stars that shine and shine
upon others and further
that all shines back
upon me

brighter points in between
grabs attention now
small stars blink talk
forces released for ever

stars in a distance
others close and near
when i enclose in darkness
memories find their ways
imprint the eyes

the stars pulsates vibrates
each color brings a message
distance has no importance
as i pass through nights and days

sinking dreams

see them on the other table
look like they've done some bacons
not old just more than middle aged

my spine retracts
i feel the pain

her looks are giggly
filling her face with music
his are tired
seems he wants to turn it off

i don't want to see them now
want to keep my breakfast
where it belong

suddenly i remember
the balance the struggle
of me and you and everyone
i see the couple tilting
no machine turns off the light

thirty years of some direction
in the same boat still miles apart
she wants the days to keep the color
he looks at the grey men at the top
once they were buddies
but then they forgot

this dream i have
there are no foundations
want to keep my head
want to share my blood

across me the wreck is leaving

i look around to see someone
with which
to share a dream

don't want to be alone on a sinking ship

i mitt akvarium

i min leilighet et akvarium
der jeg dukker ned
når jeg skal til bunns

fiskene svømmer skremt
fort og redd rundt omkring
vannskorpen snart ligger urørt

fiskene enser ikke meg
her er dissende stille
legger på svøm bak en sei

under grener bak store stener
ligger en gretten jævel
styrer langt unna ham
hvem vil hisse opp en slik
når vannet meg stille vugger

driver bort til maten
alt er på plass alle typer alger

noen timer i mitt våte rom
sakte blant finner og krabater
de andre til meg taler

jeg er ikke helt som de
fullstendig uten gjeller
liker meg ikke
gid de der på land meg selger

står foran veggen av glass
tørker bak ørene
alt var så fint der inne
blant tang og siv og gress

kanskje jeg burde leve
som om jeg var alene
i mitt akvarium

rotating dreams

hold my hand
give me what you have
let me get it all
just today

let me feel that i
that i am the one
the one to have your love

look at me
and smile that melting way
give me your eyes
when you sit in my lap
i'll drown in them
and never come back up

push me forward
hold me high above your head
i am lifted
towards the sky
when you are close to me

take my hand
and tell me what i need
read my mind
don't tell me what you think

just today
i'm yours all the way
just today
i'm rotating in my dreams