så du er ikke fornøyd
lei deg for hver sving hver bakke
sur for hva livet bragte
nå begynner det å skumre
ofte ser jeg på gulvet
tenker på treet som vokste og vokste
hundre år kanskje to for så å ende her
like under dine bare føtter
alle vårmorgenene i sol høstkveldene i regn
de hypergrønne bladene ble røde våte
du liksom løftet ekorn fra gren til gren
nå ligger du her - kun våre sure tær
treet ble hugget
slik at når dine øyne fylles
så blir det pent der tåren faller
et siste under fra det døde tre
vinden suser stille dine nære sitter
når du gråter er jeg også lei meg
når du smiler kan vi le
og gjett hvem som bestemmer
No comments:
Post a Comment