Wednesday, December 31, 2008

a part of memories

sitter alene nyttårsaften
juletreet lyser
nick cave fra høyttalerne
no more shall we part

de jeg gikk fra
måtte vi bli kjent?
ville de vært tapet foruten
no more shall i know

de som gikk fra meg
vi måtte bli kjent
jeg vil ei være de foruten
no more shall we meet

i disse minnene lever jeg
de som gikk de jeg gikk fra
jeg lever med de
no more shall i forget

jeg vet vi vil skilles
imens lever jeg i våre følelser
ser deg snakker med deg
do no part from me

tenk meg spis meg
også når du sitter foran et tre
tør du vil du fortsatt se
once you will part from me

jeg vil være nær
hele tiden ikke være alene
våger du se vil du la vær
do not leave me not yet

for hver dag gror dine minner dypere
de slår rot la deg være her
også neste nyttår foran treet
then we shall no more part

søker godhet - deler ut mareritt

kjenner et savn
kan ikke plassere posisjonere
noe jeg ønsker
i sjelen finnes grunner skjær

vil jeg holde din hånd
sende varme strømmer til deg
kjenne på din varme
eller kjenne andres hender

hva kan du få av meg
naiv varm enfoldig uklar
tvilsomme egenskaper
nipper til livet skjelver

et tåkete stykke mann
du vil ha tydelighet klarhet
min vilje er lite å gi deg
glattis med uslipte utsagn

men jeg gir deg gjerne mareritt
gråter tårer i ditt hår
når du står på knærne
snur jeg meg rundt og går

Tuesday, December 30, 2008

nær hud

huden din fremfor meg
leggene magen halsen
hud å kjærtegne
fingertuppene gir trygghet

huden din en kamin
ingen kalde punkter
hud lik en evig varmekilde
uten klær fryser vi ei

huden din stråler mot min
felles styrke samhørighet
hud gir ingen aggresjon
drøm og evig mildhet

huden din mot huden min
mild elektrisitet sitrer
hud vil føle mer av samme
la oss være tett inntil

Saturday, December 27, 2008

bli alene medfølelse

hver kveld med hendene foldet
tror ikke på gud
men jeg tror det er slik
bønner bes når man er redd

sover ikke på natten
i magen romsterer jeg uten deg
er det slik det er
å være redd for å miste noen

på morgenen stiger ikke solen
i parken en lukt av aske
aner at slik kan det være
når mennesker er redd for bli forlatt

om dagene sitter jeg stille
ser deg for meg når du ler
slik vet jeg det er
når vi er redd for å tape vår kjærlighet

Friday, December 26, 2008

ny gate

ikke gi meg noe
nei si meg noe
noe jeg behøver
noe jeg vil høre

vet at du ser meg
hver dag hver kveld
vet at du tenker
jeg burde gitt deg småpenger

men jeg trenger ikke penger
ikke alltid penger
jeg har ett sted å bo
men finner ingen plass

ingen plass som i solen
ikke alltid være i skyggen
av deg som går forbi
en plass der vi begge ser lys

kan du en dag sette deg
si til meg følgende
gå bort på kiosken der
kjøp deg et par eller mer

mens du er og handler
så sitter jeg ned her
jeg tar din plass en liten stund
kan bli gatas blikk dets munn

du reiser deg
går til ditt eget
i morgen vet vi begge at
din mage på ny er satt

i morgen har vi en felles tanke
idéen om et annet bilde
en gate der den som går er jeg
at den som sitter her er deg

Thursday, December 25, 2008

min sirkel

har forsøkt å være meg selv
det ender alltid med at jeg blir lei
om jeg stopper opp
går livet sin egen vei

gir meg drømmene i vold
rosa skyer på himmelen
urørt snø i fjellene
øynene lukkes igjen og igjen

andre ganger gjennomføres
ringe lister skjema vasket
tankene følger ben og armer
på kvelden er hodet rensket

innimellom tar spøkelser plass
de raser i sirkel blant mine grå
sier ofte det samme
ei heller føles de som så få

ser meg om etter lindring
blant mange anes min skygge
du kommer til meg fra tåken
jeg gjør alt annet enn å rygge

din tunge på min
magen varmer nervene kiler
tankene viker tung er kroppen
mitt hode mot ditt hviler

nå er du nær
deler ut tar imot kontinuerlig
alle rundene gjør meg svimmel
kun kroppene oss mørke kan gi

solen står opp med tanke og hud
føler meg i ett med meg selv
om kort kommer dog det kjente
hodet vil renne som vår i elv

Tuesday, December 23, 2008

manipulasjon

ligger på sofaen
ikke så mye å måtte
ser opp i taket
nærmer meg åtti

kan ikke hjelpe barn
trappen er blitt lang
hjemmehjelpen kommer tirsdag
vasker den lange gang

vennene er nær borte
naboen har nok med sitt
barna strir med egne barn
hver dag synes gråhvit

minnes tilbake
den gang jeg var sterk
skogen rundt hele søndag
helt uten å få verk

og alle de jeg traff
noen så seg mye omkring
snakket ofte om andre
ville styrke egen ring

noen så bakover
minnet all trøbbel
eller alt godt
diamanter eller søppel

noen drømte
om det som kommer
alltid forberedelse
kan det bli evig sommer

og på sofaen undrer jeg
hvem som hjalp meg
hjalp meg til å bli
en som hjelper deg

hvem bryr seg nå
kan jeg se på noen
vil de se tilbake
usikker ser jeg på solen

tenker på det siste lys
den store smerte
når kroppen ikke lenger vil
når det er stopp i hjertet

gruer meg
men håper det går fort
om jeg har tur
så blir smerten ganske kort

imens skriver jeg
et dikt om kjærlighet
fra en fiksjon
om en gang det var lett

Sunday, December 21, 2008

i dusjen med deg

vasker hendene
ser på de
vasker de på nytt
de er renere nå

tar en dusj
all hud i såpe
skyller tørker
min nakne kropp er ren

speilet viser meg
jeg står der alene
jeg er flekkfri
foruten tårene på kinnene

tårene speiler solen

de anklager meg
hører det tydelig
en gang var alt godt
en gang brakte jeg smil

hennes navn er silje
hun er min sol
alt for at hun skal le
spør om hun er glad

hun sa inget
jeg traff henne smeltet
aldri hadde det før skjedd
vi ble et par for alltid

vil så gjerne lyse
silje strålte hun glitret
uovervinnelig ble min morgen
hva jeg rørte ble til gull

her var ingen sagn
ekte var sangen
erik og inger ble mine barn
silje gav liv hun glødet

alle vokste jobben likså
morgenene bragte tørre kyss
mine dager var presset
mine bukser helt stive

en dag var vannet stille
solen skinte mørk var flaten
jeg kunne ikke sitte lenge
kunne ikke innvente vannets skinn

om jeg hadde hatt mer tid
kvelder uten pc middag med de
om jeg kunne bragt oss til en øy
så ville vi blitt varme på ny

for hvert steg ble avstanden
to steg lengre til vår øy
alt hva jeg slet
bølgene ble høye høyere

hvordan kan jeg fange
vårt glitter øyne vårt håp
når hva du ønsker er annet
enn hva jeg kan gi ingenting

nå synes du jeg sviktet
men jeg er alltid nær
jeg ser deg og våre
men dere ser ikke meg

du vil finne en annen
en som ikke gikk omkull
du vil igjen glitre
selv om jeg er kull

Thursday, December 4, 2008

hender over ørene

hun presenterte seg
stod på andre siden av døren
skulle bare si noen ord
varmen spredte seg kroppen skalv

hvilke ord å velge
høflig på autopilot
hennes bevegelser kjentes på kroppen
når hun går er det for tidlig

men vi har hatt all tid som behøves
tidligere teori bøker om emnet
nå var kun hun viktig
ingen klær kan dekke over følelsene

forsøker å huske hennes ansikt
alle trekk glir bort
synet svikter når hun er nær
men hjertet snakker vil være nakent