ikke så mye å måtte
ser opp i taket
nærmer meg åtti
kan ikke hjelpe barn
trappen er blitt lang
hjemmehjelpen kommer tirsdag
vasker den lange gang
vennene er nær borte
naboen har nok med sitt
barna strir med egne barn
hver dag synes gråhvit
minnes tilbake
den gang jeg var sterk
skogen rundt hele søndag
helt uten å få verk
noen så seg mye omkring
snakket ofte om andre
ville styrke egen ring
noen så bakover
minnet all trøbbel
eller alt godt
diamanter eller søppel
noen drømte
om det som kommer
alltid forberedelse
kan det bli evig sommer
og på sofaen undrer jeg
hvem som hjalp meg
hjalp meg til å bli
en som hjelper deg
hvem bryr seg nå
kan jeg se på noen
vil de se tilbake
usikker ser jeg på solen
tenker på det siste lys
den store smerte
når kroppen ikke lenger vil
når det er stopp i hjertet
gruer meg
men håper det går fort
om jeg har tur
så blir smerten ganske kort
imens skriver jeg
et dikt om kjærlighet
fra en fiksjon
om en gang det var lett
No comments:
Post a Comment