nå gjelder kun

ikke la øynene hvile
ikke sov om du er trøtt
la hvert syn minne deg om meg

og om du sovner
drøm til du bader i fukt
la muskelknytningene ta deg

tenk kun på meg
la meg få alt - dine tanker
din svette og dine kramper

gi meg smøret

“kan du gi meg smøret er du snill”
du tar smøret og gir det til meg
jeg ser ingenting i ditt ansikt

blir usikker på meg selv
har jeg begynt å kreve mer
er jeg blitt en følelseshai - aldri mett
eller er det deg

vil teste deg
jeg gir deg noe - noe du kan bruke om du vil
la meg bli hjelpesløs, la meg gi deg det
vil jeg da se - at du ikke gir

“kjære synes du jeg er uhøflig mot deg”
jeg må bare spørre - kanskje hun ønsker å hjelpe
være mitt speil
“nei, hvorfor spør du?”

tristheten sprer seg rundt i brystet
om hennes uvarme ikke kommer fra meg
så er ikke varmen i henne lenger
hun kjenner lite for meg

jeg går tidlig til sengs
når hun kommer søker min hånd mot henne
men hun vrir seg bort
jeg lar hånden ligge - får ikke sove

ikke plan

vindusvasken bringer frem det imperfekte
glassrutene er ikke helt plane
glasset er visse steder tykkere tynnere
inntrykket blir forskjøvet

timesvis kan jeg nå se gjennom vinduene
ikke bare på utsikten
men på hvordan utsiden tar liv
gjennom den imperfekte overflaten

når du og jeg krangler når vi er hissige
gjennom tåken av irritasjon
ser jeg mine feil tre frem mitt imperfekte
klart for meg står dine feil

som jeg ser deg håper jeg
du ser mitt imperfekte
at du ikke kan ta øynene fra meg

langs landeveien

han løy ofte

nesten alle ordene fantasi

et drama å overvære

et drama å være der

ofte smilte han

jeg smilte tilbake

forstod ikke at smilene

hadde første rad i løgnsirkuset

hørte min egen latter

glad når jeg så meg i speilet

speilbildet smilte mot meg

må ha vært lykkelig

alle sirkus tar slutt

alle løgner er vonde

når usannheten trer frem

en omvendt applaus

vil ikke lenger være bekjent

av ham av løgnene

så - jeg forteller meg mer

har ingen å se på nå

foran speilet er plassen god

kjenner meg knapt igjen

ingen trampeklapp vridd munn

veien jeg går er støvete