sten daler ikke

regner ikke med
noe daler ned

alt bygges
sten på sten
mye faller ned

rister vertikalt

rødt er
kanskje bedre
ikke så barnlig
som gult

med en
tone av lyst
blått

kan veggen
vibrere
mellom stolene

skjer ikke igjen

sånn etterpå
uten mening

å si noe
om det

vi håper
en gang til
ikke skjer det

hjerte i hånden

hennes hjerte
ligger plutselig
framfor meg

tar det opp
holder det i hånden
et pulserende hjerte
ligner litt på mitt

kan kanskje bli
en del av meg
om jeg gir mitt eget

uten et ord
bytter vi hjerter

latter tårer

ikke se meg
når jeg gråter
skjelvende munnvik
stemme uten bæring

denne selv
medlidenhet
ikke gjelder
hjerter smerter

hva du ser
jeg som ler
latter tårer

ben i hånden

min hund har
lekebenet i munnen
ser på meg
flytter benet fra side til side

jeg ser på henne
hun venter
skal jeg komme
ta benet

jeg venter
hun kommer
nærmere inntil
legger benet i min hånd

du blir en annen

se meg ikke
inn i øynene
hør ikke på
mine ord

i dag blir
jeg en annen
annerledes
enn den jeg var

jeg ser ikke
lenger deg
den du var
jeg ser den
som blir deg

jeg fant meg

ikke alltid finner jeg
hva jeg leter etter

men hva jeg leter etter
finner noen ganger meg

da vet jeg at
hva jeg lette etter
ikke igjen blir borte

juletrærnes dans

juletrærne danser
rundt meg

pyntede kvister
blinkende lys

hit og dit
gjør meg ør

vil være
et menneske

ikke av gull
hel og skjør

super yellow

bak ordene
vokser en virkelighet

lik plantene i
Yellow Submarine

spiller alle farger opp
regnbuer av opplevelser

tegner seg foran meg
blir konturer av deg

føler snart
nær glede

desemberselskap

ribbede samtaler
snart ubehagelige
lag på lag

rakede smil
etter en stund
går de av seg selv

lutfisk latter
henger ikke i luften
løser seg raskt opp

kostholdet må bedres

rom / ferd

flyver ut i rommet
vektløsheten tar tak i meg
kaster meg rundt i en virveldans

hodet som en ballong
med mindre inni enn utenfor

kun en mulighet finnes
å nyte rom følelsen
jeg starter med en cola light

julestemning utpakket

julekonsert med barn
buene opp ned opp
ti-talls små
skaper uendelige inntrykk

kirkens dekorerte kappe
kler ungenes julefarger
med finklær vevd av nervetråder
følger foreldrene intenst
en blitz-kamp mellom eget og andres

nedtoning med takk, taler og roser
barn og voksne ser
ennå et lag julestemning utpakket

himmelsk kjærlighet

Søker en å elske
bak solnedgangen
over toppene
under stubbene

Tor drønner
jorden bever
himmelen revner
min kjære stiger ned

Hun er gudenes gave
der opp ses et gudesmil
Jeg ler tilbake
og vet at
spist er spist

henførelse uten pudding

liksom semuljepudding
ligger godt
i munnen

er trekkspill
uhørt i begravelser

og jeg ikke
alltid henført
av deg

livet / fremstilt

gi meg et øyeblikk
og jeg skal gi deg livet mitt

ikke pent servert
men hugget og tygget

livet er ikke ekte
fremstillingen er ikke falsk

gjør som kua
gulp det opp igjen
start på ny frisk

all type næring skal
fremstilles og brukes

rått

Uten en tråd
står jeg foran deg

og du kler av meg

toppen

min gud
ta meg
til nye høyder

ikke paradis

gjensyn

om ikke lenge
sees vi kanskje
igjen
hver for oss

varsel

står stille
venter på grønt
det røde lyset blinker

nedslag

der
midt i køen
slo det meg
plutselig

helvetes-liste

vaske golv: du
kjøre barna: jeg
skoleniste: du
oppvasken: jeg
stryke: jeg
lage mat: du
skifte dekk: jeg
kle av meg: jeg
beføle deg: du
orgasme: jeg
sove: du
skrive liste: vi

røv min venn

Disse vinglassene
er ekte krystall
Et røverkjøp
på et marked, kun

Hva har jeg kjøpt
verdt å snakke om

Denne stolen
er designet av den
og der er prisen si

Hvem er mine venner

Denne lampen
har også hun hjemme
Jeg fikk den for så

Hvem er mine venners venner

Dette speilet
håndlaget i Italia
Der var prisen latterlig

Vi ser inn i speilet

topp topp topp

Skumsprøyten
slår mot meg
gjør meg ekte

Gråblått vann
speiler seg
i grått skylag
grått på grått

Hopper fra
bølge til bølge
hver landing
rykker i meg
fall etter fall

Bølgene endres
skifter kurs
ingen vinkel
kun rett på
gang på gang

Motoren skyver
meg fram
intet valg

ikke / igjen slippe

Vi er venner
Sier så mye
til hverandre

Går turer sammen
Holder hånden din
du holder min
en stund

Vennskapet er oss
nærmere er truende
fjernere er vondere

Neste gang vil jeg
ikke / igjen slippe

min råtne neste

Bakenfor smilene JEG
flerres kroppen

glinsende grå haler SKAL
svinger mot meg

lukter som fra ELSKE
hundrevis av
råtne snegler

vennlige gester MIN
skjuler en dødsmaske
av spindelvev og
halvspiste fluer

strekket over NESTE
hauger av
markfylt ansiktskjøtt

glamour-venner

Vi er venner
har det fint
Kjent deg lenge
og du meg

Ringer deg
når livet svinger
fartsstriper og gummi
Du liker jo å vite
at det er mulig

Når det tomme
innover siger
En treff med deg
og formen stiger

Vi deler
av oss selv
Du får glamour
Jeg er den kule

dagens rett

parmaløsning uten kål
eikebaguett avec
to ekstra brie og mål
grå pain au dressur
alvorlig latte med stål
korthårete jordbær
snikende relasjoner

stille brudd

Vi er nå
i ulike senger
Stillhet

Vi er nå
i ulike rom
Stillhet

Snart kommer
nye senger
nye rom
nye stemmer

stillhet brutt

to en to

Nedtellingen går raskt
Presses tilbake
gjennom atmosfæren

I det vektløse
føles total
beherskelse og intethet

Tilbake mot
en roterende klode
Inn i gravitasjon

rituale

Oppløsning er tema
Etter ordbruken
sval musikk

Prosjesjon
mot det dype hullet
Eufori blant oss

Hver fyller igjen
Stenene faller hardt

apetitt

nærmer meg
sakte og forsiktig
helt bevisst

ser din svakhet
den dragning
du hadde fortrengt

hvor lenge
står du imot
må jeg vise tenner
kommer du
ubedt i min hule

spm fra "vanlig"

Jeg er en gutt
med jobb og kåk.
Gjør litt sport,
og annet med ståk.
Digger venner,
musikk og en øl.

Nå og da jeg leier
ei søt ei.
Vi snakker
om ditt, om datt.
Jeg vet jo litt
om depp og madonna.

Men nå kommer det
jeg ikke forstår,
etter en tid
de opp med meg slår.

spm fra "ikke svak"

Jeg er en
stolt og følsom
en
ja, tilogmed litt pen.

Også egne
meninger
og ikke redd
når de skal frem.

Når guttene
de beiler,
speilet til
meg smiler:

"De gjør alt
og mere til
for deg å få"

Men hvorfor
senkes lansen så
når de
til sengen stiger?

u for skummet

starter dagen
med
en krangel om

ingenting
mer
å satse

på dette
forholdet
surdeigen

eser ut
og faller
sammen

sitter vi
og ler
ved middagen

på hver vår side av hverandre

Ingen
av oss
sier noe

Vi vet begge
at
vi har
lite på hjertet

traktørpoteter

En hakkespett sprenger
wagner lemper stein
asfalt i sikte

på vei ned løkka
i vinduet ei
mirakel-miranda

taxin betales med krykker

på justisen
stimler relasjoner
og ølet skylles
bort

hver-dag

jeg drikker
vi ler

jeg spiser
vi snakker

jeg har mål
vi har glede

jeg er lei meg
vi har sympati

jeg
og mitt
perspektiv

regntungt

ser deg vandre
ved siden av meg

bladene faller
tunge og gulrøde

regn sildrer nedover
våre ansikt

det kjølige
trenger inn

hører ikke dine skritt

snart

vil raskt
raskere
kan nesten
ikke vente

kribler som
to på et par
ski nedfor fjellet

frydes som
vinden tar tak
og seilet fylles

kommer hjem

passe nær

Holder deg i hånden
varmt
en liten stund
slipper

Kysser deg på kinnet
mykt
kjenner nesten
dine lepper

Ser inn i dine øyne
dypt
kan drukne
viker

omslag

En istapp

et glimt bak skyene
leppene mildner

lunt i øyekroken
aner sønnavind

smelter

ei surr

skal nå
kjennes godt
kjennes rett
nå dit

her nå
vagt vagt
lengsel må dit
må

gjøre mitt
hele tiden hele
de andre pass
her dit

bright side / ordtak

Alt som knaker brister ei
Det er håp
i hengende snøre

Ingen skygge uten lys
Bak skyene
er himmelen alltid blå

Smuler er også brød

Om hundre år
er allting glemt

små ord

Du sier
Lykke til
Medfølelsen
kjennes godt

Du tenker
på meg
på mitt velvære
på mine følelser

Du er
en venn

blå retning

jeg liker dette
bildet
hun peker på
det blå

en dansende
person
over hodet
et horn

jeg liker ikke
bildet
Snur meg
Går bort

feil svar

Svarer feil
Kjenner det nå
overfladisk
usympatisk
nær kynisk

Latteren stopper kort
Kroppen stivner ørlite
Øynene røper henne
røper meg

Kan dra meg inn
si jeg er lei

Trykker det ned
sperrer meg ute
Vet med meg selv
det vil skje igjen

to be

Jeg må ha hørt rett
Hva du sa her i går
Du vet det er viktig for meg
Vi har vært gjennom det før

Magen strammer seg
klumpen vokser
Må jeg virkelig
ta det opp

Hva vil du si
Vil jeg bli sint
vil alt bli værre
vondt vondere
sår sårere
si ikke si

dikt til min åtteåring

Noen ord ment å glede deg
slik du oss gleder
med dine klemmer
til alle dine venner

Vi ikke bare later
når du med oss prater
du lar oss se farger
i det vanlige og grå

Med blyant i din hånd
roboter, energistråler, og kamper
i andre univers
de slemme mot de snille
Det virker helt knærsj

Med bram og salutt
er diktet nå slutt!

nær deg

Du er her
under mine fingertupper.
Jeg kan føle deg
helt nær meg

L-egger
E-nde
N-ese
G-rimase
S-mil
E-lskov
L-engsel

skriver jeg
med mine rene hender
Når vi treffes slik
er vi begge sanne

Ingen grenser
Ingen smuss

skade - fryd

En kort liten film
kom inn på min PC
En slik som venner
inniblant sender

Autentiske opptak
av ulike uhell
folk som glir, faller, hvelver
Ja, de seg slo
Jeg virkelig lo

Og litt etter litt
dog ikke med en gang
noe uvel i min midt
Så mye, så mye å se
så lett, så lett å blendes

Filmen ligger i "videos" på www.myspace.com/relasjoner .

syner

Dine øyne syner meg
helt uten å være lei
Jeg legger ned mine kort
er det nå en sport

Ingen flere jokere
Ingen flere regler
Ingen slutt i sikte
kun dine øyne

Fredriksens papp

Hilmar
bygger med papp
virker ganske rapp
Figurer med sprekker
begge veier lekker

Det store trebygg
er utenpå stygg
"Out of the blue"
er inni ei ru

Min guide snakker litt
om inspirasjon fra LeWitt
Denne lekende kunstner
virker ganske så munter

Inspirasjon er "Hilmar Fredriksen Retrospektiv" på Høvikodden 21/9 - 10/12 2006.

engler i tåke

Utover det uendelige
alt er grått, blått
Vannet, himmelen, tåken
Som et paradisisk slott

Opp av vannet stiger stokker
ikke bare en, men flere
det er som de står der i flokker

Var de tidligere en brygge
der det fantes svette og hygge
Var de tidligere en pir
som kunne sette folk i gear

I dag minner de mest
om arbeidsløse engler
som – i mangel på tåke
kanskje venter på en måke

Diktet er en assosiasjon til et fotografi på http://linlith.deviantart.com/ (Cold - øverst til venstre).

vakker / beautiful

Du er vakker. Du er vakker.
Du er vakker – det er sant.
Da jeg gikk forbi, sa du
Hei din rakker

Du er vakker. Du er vakker.
Du er vakker – det er sant.
Jeg ser ditt ansikt gjennom hele dager
det har jeg gjort i flere år nå.

Det må vel være en engel som gråter.
når hun tenker på hvordan vi låter.
For det er på tide å forstå.
vi vil aldri mer sammen stå.

Fritt etter J Blunt.

brev til min seksåring

Hei L

her er et lite brev til deg
du som er så kjær for meg

nesten hver morgen
du kommer og varmer
og inne i meg jeg bare ler
så godt det er at du er her

og når alarmen
for tredje gang snoozer
du sier
"å klokka går så altfor fort"
når vi sammen nesten snorker

Men snart er du oppe
da er det som du har lopper
du farer rundt
og leter etter dine sokker

Jeg vet at du leser
sånn helt av deg selv
I hele meg kjenner jeg
at det er helt fantastisk

Så nå ser du jeg skriver
og du kan skrive
og til hverandre
vi kan skrive
små ord som blir glede
Mange hilsener fra terje

lur

Husets hund er en av
mine beste venner
Han finnes ikke morgesur
er raskt oppe og logrer
Ja, han ser ut som han er litt lur

Barna og hunden
forstår hverandre godt
Ligger han og sover
og de bråker
så viser han litt av sine tenner
Inne i seg de klapper
frydefullt sine hender

Nå kan DE fortelle
hvem som
har gjort noe galt
Nå kan DE være den som vet best

Hva Auster skrev om i Timbuktu
tenker jeg noen ganger på
En hund som av egen fri vilje
kaster seg framfor bilene blå

Jeg stryker min hund og spør
"Er du såå lur montro?"

ja kjære

Et par feirer 75 års ekteskap
Ektemannen uttaler
ved spørsmål om hemmeligheten:
"Ja kjære"

Jeg har prøvd
Stått foran speilet og øvd
på dette vanskelige, tilsynelatende enkle
Ja kjære

Jeg ville gjerne
bli slik
Alltid kunne svare med
Ja kjære

Men noen ganger
spurte mennesker meg
Hvem er du
Da fant jeg på noe
som kunne passe inn

I går spurte
min hjertesvenn meg
det samme
Hvem er du
Jeg svarte som vanlig
Ja kjære

I dag er jeg alene

bobler

Kan jeg få sjokolade sier han
Jeg også sier hun
han er åtte år
hun er seks

Jeg vil bade sier han
Jeg vil også bade sier hun
Ååå, du vil alltid det samme som meg
Nei, det er det du som vil
Gråten er nær

To minutter senere
hører jeg fra badet
bobler og latter
En varme stråler sakte gjennom magen
En glede over dette uvesentlige

komme inn

Jeg kommer fra et lite sted
der alle hilser når de møtes
der broen over elven er pulsåren
der alle kan synes nokså like

Men inniblant alt som ikke skiller seg ut
finnes små perler
som glimrer forsiktig - og
ikke helt vet om det er
rett eller galt

Pianoet slår rytmisk og tett
der Reed synger i "smalltown"
"You know that You want to get out"
Teksten kunne like gjerne ha vært
"You know that You want to get in"

Slik er det på et lite sted

veik

Jeg så deg komme
og jeg stod stille
Jeg hørte deg si gode ting
og jeg var taus
Jeg følte at du strakk deg
og jeg rikket meg ikke


Du viste meg overflod
av kjærlighet
av vilje
av selvtillit

Og smerte kjente jeg ikke

Sa jeg noen gang takk
det tror jeg aldri jeg rakk

regn ved vann

Jeg aner mer enn jeg ser
I et regn som alltid drypper
I en skumring som går mot mørke
toner av et håp

Skogen slutter tett opp rundt meg
Vannet stopper min framfart
Lufta er fylt av kalde dråper
Jeg løftes opp
mot fargen i horisonten

På vannet dannes små ringer
utslettelige spor
Nøkkerosebladene ligger så staselige
i det samme kalde element
Mitt blikk reflekteres mot skyene
og mellom blått og grønt


lyser det røde forsiktigDiktet er skrevet som en slags tekstuell speiling av dette bildet tatt av Kristine (www.myspace.com/kristinesiden): http://viewmorepics.myspace.com/index.cfm?fuseaction=viewImage&friendID=121424217&imageID=1314929583

sandslott

Som et sandslott i flo
Som en gård uten beboere
Som en bil på dynga
Ugjenkallelig, snart ugjenkjennelig

Alt hva de trodde på
Alt hva de kjempet for
Alt hva de snakket om
Med en eneste ambisjon
å krafse seg noen centimeter
nærmere hverandre

Når hansken kastes inn
er smerten uutholdelig
Magen hardner til en sten
Brystet bølger i krampe
Øynene renner over

Jeg spør meg det uunngåelige
Må det alltid bli slik?

rødt i trærne

Brunrødt holder løvet fortsatt fast
i ett feste som blir svakere og svakere

Fra stien nedenfor
Ser jeg de nydelige fargene falle
Jeg venter på neste vindkast
og undres hvilke blad som nå løsner

Et gulbrunt dekke ligger på bakken
Snart går det i oppløsning
og det som ikke er fint
å få under skoene
Skal om ikke lenge
Bli til nytt grønt

større TV

Han tenkte at TVene sikkert blir større
at det blir fler billedpunkter
at prisen går ned
Hun tenkte at de nye skoene
vil kle den hvite kåpen
at han vil synes hun er stilig

Han tenkte at neste år
så vil lønnen gå opp
og han vil ha råd til den nye bilen
Hun tenkte at snart
skal hun kjøpe nye blomster
som kan henge på verandaen
Så vil naboene se at det er hyggelig hos dem

Han tenkte på hva hans venn vil si
om den nye stereoen
som var dyr, men med et flott design
Hun tenkte på hvordan dagen ville bli
når barna flyttet ut
Hun kjente magen knytte seg