varme ben

hver natt er du der
helt inntil
legger tærne mellom mine ben
armen over min hals
du puster tungt
drømmer om bølger skjær sommer

snur deg rundt
tilbyr noe av puta til meg
når tar det slutt
når får jeg hele puta

nyter å ligge våken
du stoler på meg
sier jeg er så varm
jeg blir glad
smiler varme i magen
ingen krav på meg

skal ikke bidra
gjøre noe
være morsom
holde pusten
stoler på kroppen
alltid varm

du snur deg rundt
åpner øynene spør
hvor mye er klokka pappa
en ny dag starter

statistøl

diskusjonen går rolig fram
snakkerne i panelet kjenner hverandre
er avhengige av hverandre
står ikke egentlig for noe
unntatt
snakkerne er annerledes enn oss
vi som hører på

ordene sier lite
avslører politikk
rollespill bedring av odds penger
det vanlige
for mennesker nær makt

usikre på makten
tråkker de nedover
vi andre publikum
blir alltid stilister
hovedroller tar seg bra ut
stilistene står og gaper i flokk

hever ølen
sier hei til sidekvinnen
gjør det beste ut av statistrollen

tur tilbake

går på stranden
din hånd var i min
kaster stener utover
et to tre sprett
trodde jeg skulle flyte
sammen med deg

langt borte går de store båtene
hadde ikke tenkt meg et cruise
føttene ut på en liten odde
der satt vi smilte
så utover andre bølger

innunder blader igjen
ryggen til skjellene
nå har de lukket seg
slik som også du

på min tur i morgen
vil jeg igjen gå tilbake
til din hånd
til våre kyss
til min smerte

tom rom

går gjennom tomme rom
alt jeg har eksisterer her
huset er meg

alt jeg vil huske
alt jeg vil glemme
alle jeg spiste snakket med
spilt inn av disse rom

farvel nærmer seg
frykten river meg i strupen
de tomme rom
vil stå tilbake

kan kun være der i drømme
hele tiden vil jeg minnes
har ikke lenger noe ønske
ingen vilje
til å gi liv til nye minner

tilbake står et hus
og en fraflyttet mann
snart kommer barn
løper i ring
gjennom fyllte rom

prinsipper

ser ikke
til begge sider
når jeg krysser veien

er det ikke
bortkastet tid
å se på noe
kun fordi alle andre gjør det

i går bråbremset
en bil
kjente varmen fra motoren
slå mot meg

i morgen går jeg
visse prinsipper må følges
stol på egen rytme retning
la ikke andre bestemme

mine prinsipper holder meg oppe
gjennom tunge dager

mine prinsipper kan
på en lett dag
ta meg ned

fire glass

alkoholen renner ned i magen
en varme sprer seg
kjenner nøye på hodet
blir jeg påvirket

tenker jeg annerledes friere
blir jeg smartere gladere
tar enda en stor dram
en peis i mellomgolvet
kjenner på uansvarlighet

burde glemme sorgene
skylles de opp fra bunnen
lar hjernen bade i grumsete minner

tredje drinken
ser meg i speilet
brunere i huden
innbilskheten begynner
å få feste

lite underholdning i speilet
er ikke forfengelig
når jeg bånnet fjerde glasset
slår glasset brått i bordet
et tydelig og fysisk tegn
på at sengen snart
får fylt sin intensjon

mentalt ingen under ingen oppskrift
kun imorgen
vil hodet endre karakter
en banking er påtagelig
til musikken starter på nytt

larger than life

du har nådd langt
lenger enn de fleste menn
kun konger og keisere
står høyere

hva driver
hvilke ofre er tatt
hvor lenge til du orker
alle rundt deg med store øyne

superstar i vennekretser
næres hvert sekund
alle bukker neier
alle har tid for en au lait
adressen skinner

gripe selve livet
blir enda vanskeligere
å se det viktige
forstå seg selv og andre
være ydmyk vise sympati
forsake og forlate
uten bitterhet å spore

livet gjerne ikke vil
la seg fange
for deg som er larger than life
blir lassoen enda mer ugjørlig

connemara

bladene er mer enn grønne
de er overalt
asfalten slåss imot overmakten
dytter bilen fremover

gresskledde stengjerder viser
bondegårdens retter
småstener spiser seg opp gjennom lyngen

dovrevidda har dette som forbilde
men klarte ikke å løfte havet
saltvannet trenger seg inn i småtrærnes urskog

jeg ber deg connemara
irlands villmark
riv ikke opp bilen mer
kun korallstrender klipper og turkise hav
jeg vil alltid være din

stemmer

holder din hånd i min
går langs veien
på vei mot en kafe

du sier at jeg ei bør
se de jeg har kjær
gjøre slik jeg gjør
spise hva jeg liker

holder munnen
gir ingen kommentar
hvorfor skal jeg slåss
for hva jeg verdsetter

kan velge noe annet
behøver ikke å la vær
kan leve mitt liv som jeg ønsker

velger å høre
kun min egen stemme

sky travel

farten øker
presses tilbake i setet
trærne passerer raskere raskere
hjulene løfter

raskt blir trærne fjerne
i en uendelig heis opp opp
motorene blåser luften gjennom seg
den raske luften tar tak
skyver oss gjennom skyene

ser plutselig
ut over en uendelig verden
blått blått blått
alt er mulig nå
skyene en fløyelsørken

der et nytt univers kan bygges
alt vil alltid være blått
alle vil bo på en sky

men om en stund
etter noen år
tar mørket overhånd
nittenåttifire
nede på jorden ser vi lysglimt hører drønn
kan synes som ennå et tordenvær
når skywars utkjempes

domino stener

går på stener
firkantede stener
stener stener
i rader
domino brikker ordnet
langt langt

høye sten inniblant
fjellets brolegning
intense øyne følger hvert steg
føttene stues gjerne
i stnenes utallige feller

setter fot foran fot
klatrer opp ned
uendelig krevende usikkert
gå videre
nyte kriblingen

vet at fjellet gjør sitt ytterste
deler sin usikkerhet med meg
ingen har før
gått over disse bruddene

rett smak

var så sikker
på at det var deg
at du var den rette
for meg

tenkte ikke så mye på
om jeg var rett for deg
trodde mitt engasjement var nok

mine følelser
var som mat på en bursdag
fornøyelig og lett fordøyelig
forstod ikke at to spiste fra hver sin side
at du og jeg delte
samme mat

vi hadde ulik smak

sommerbart

god dag
hei på deg
alt bra
kan ikke annet enn å klage
godt med ferie
vær er ikke alt
litt regn er ikke å forakte
hyggelig å se kjente
så lenge svigers er borte
nydelig hotell
mager frokost
bassenget var varmere enn bikkja
snurre min bart
om ikke neste sommer blir bedre
så klipper jeg den i to
barten

sti og vei

går den jevne
asfalterte veien
nær stranden
nesten alle går der
jevne rytmiske skritt
øynene kan hvile på båtene

tar av
inn på en liten sti
om jeg aldri går der
blir den usynlig
ikke et skritt
er det andre likt
ingen jevn rytme
blikket på stiens neste hinder

skritter langt
en oppstikkende rot
en dam med vann
litt til høyre
stien svinger
en gren henger lavt
følg med
asfaltveien dukker opp igen

hever øynene
godt å ha både sti og vei
undrer dog
hvor mye sti
hvor mye vei

søndagsfrokost

spiser frokost
ristet brød sennep gouda
spiller jarvis cocker
leser tekstene hans

barna skubber
står på stolen
ut og inn av kjøleskapet
pappa la oss dra
vi vil svømme
nå

tar en slurk juice
min datter henger på armen
spiser brunosten fra trysil
ølen fra i går
skvalper i hodet

pappa skal vi ikke gå
jarvis synger
we can't escape
born to die

i mellomtiden
drar jeg og svømmer
pappa - vi må gå

fjernt

fjernt
nær umerkelig
en puls

du
er det virkelig dine
hjerteslag

legger hånden over
mitt eget hjerte
kan ikke føle slagene

reiser meg opp
et par tre skritt
tilbake målløst

sier til meg selv
slipp
la fortiden være

puster roligere
samler meg
resignerer

tiden bølgene gjør likedan
visker
det som var

running / faster

bil
barbermaskin
flat tv
siste modell er aller best

gass
vannkoker
brødbaker
stål er helt kult

bodum
illum
expo arte
boligen er råflott

stabilitet
ro følelser
venner tanker

reklamefritt

ny reise

svik
et sterkt ord
kan man virkelig svikes av noen

løgn
kan det finnes
svik uten løgn
løgn som dekker over

smerte
for den som lyver
for den som blir sveket

løgn svik smerte

kjærlighet
ta meg med deg igjen
ikke la meg ligge

høy tale

mannen på trikken
snakker ut i luften
retter meg opp
håper han ikke snakker til meg

kanskje har han
få venner
forestillinger

kanskje er han
helt vanlig
må bare snakke
så andre hører

han snakker høyt
hører noen etter
forstår han selv sine ord

mitt stoppested
lettet hopper jeg av
ingen snakker til meg
går hjem til min blogg
forstår den ikke helt

vevd

spindelvev
i hjørnet av vinduet
går nær inntil
spindelvev i hånden
solen viser hver enkelt tråd

om edderkoppen var stor
slik som deg
spindeltråder
tykke som fingre

da ville jeg
holdt avstand
fra begynnelsen

tenk
spindelvev fra en stor edderkopp
ingen forskning er nødvendig
la meg fortelle
følelsen

sprut

solen skinner

kom ned til stranden
ta fart
langt oppå land
spring uti
la spruten stå høyt rundt deg
synk ned i vannet
bølgene blir til krusninger
hjertet banker roligere
svømmer sakte utover

i dypt vann

ettermiddag i bretagne

en dampende het varme
rett etter den varme skuren
solen og asfalten
slåss om å smelte meg

går langs kanten
av veien
ingen fortau
på vei mot stranden

der bølgene slår, slår, slår
hver eneste en synes
legges ikke merke til
fyller din oppgave
og blir så
oppløst

bladjuveler

i bakken ovenfor meg
et stort tre
tykkere stamme
enn fire armer

hver dag passerer
hundrevis av mennesker
tusenvis av tanker
telepatisk sevje
flyter fra stammen
ut mot bladene
alle millioner blader

hvert blad
et utsnitt av en tanke
hvert blad
ganske uinteressant

men inniblant
en håndfull blader
de uselviske
de originale
de sympatiske

treet smiler
ingen finner disse grønne juveler
treet vet
når kulden kommer
vil disse blader varme

takk barn

vil så gjerne
at de skal
oppleve mye
være rustet
være sterke

vil så gjerne
at de skal
forstå
bli flinke
få

vil så gjerne
at de skal
vite
at jeg var en god forelder

vil så gjerne
at de skal
få takke
meg

barføtt opplevelse

regnet
dempet over stien
barføtt
stenene fester seg

hvert skritt
gir mer opplevelse
fler stener under benet
noen faller fra

nyter og pines
samtidig
bak meg kommer en annen

stenene fra min fot
fester seg
på en annen måte
på et annet sted
på en annen fot

en annen opplevelse