smil

står på stranden
føttene i sand solen skinner
barn leker kvinner i bikini
lukker øynene

seiler på ski gjennom skogen
små bakker skiene sitter
granbuskene sneier kakaoen varmer
fokuserer intenst på følelsen

leser en god bok bukowski ler
er helt inne i opplevelsen
amy winehouse i bakgrunnen
nesten som om det skjer

og hele tiden er jeg sint
sint for at situasjonen oppstod
kvalm forsøker jeg tenke på noe
som bringer meg gode følelser

støtt min drøm

jeg krøp langs veggene
på gulvet fantes ingen plass
selv mot veggen var det trangt
jeg fikk nesten ikke puste

lenger tilbake gikk jeg midt på gulvet
og ikke var jeg alene
selv om rommet var fyllt av deg
og venner vi begge kjente

over tid ble plassen mindre
jeg kjente lite til hva som kom
plassen krympet men rommet stod fast
det kjentes bedre å stå mot veggen

nå har jeg hele stuen
den synes stille og matt
jeg vet at selv om den fylles
så drømmer jeg fortsatt

et lite steg

dine øyne er bortenfor
jeg kan ei tro
følelsen tar meg langt

ser jeg slik ut
ligner jeg rødt kull
kan jeg varme et kvartal

munnene åpner og lukker seg
lyd bobler ut
nikker smiler fler bobler

og intet annet finnes
jeg kunne gått nå - vært med deg
kun et tegn behøves

når vi hilser for å gå
er verden åpen
bygningene er hvite

ei behøves kamera
bildene falmer aldri
reprisen vil gå igjen og igjen

jeg er på månen
en liten samtale
en stor kjærlighet

hen

når du synger
står jeg helt stille
ikke et ord en tanke
flyter inn i bølgene

tonene stemmen ordene
sammen er de en kirke
og jeg en disippel
smelter i fløyelsrytmer

jeg er frelst
din sang er min religion
du er messias
hvor du går følger jeg etter

svelger strømmen mot meg
alle følelsene fokuserer
en essens av ekte
jeg bølger udelt og hel

på

ferdigspist sitter vi
venter på den andre
til å fylle oppvaskmaskinen

måltidet smakte blikkboks
sannheten uten et smil
irritasjonen fyller meg til randen

du tar det skitne serviset
muggen ser jeg på
gårdagen var like som nå

førti ganger trehundresekstifem
vet ikke svaret
men jeg mugner ennå mer

jeg bør si noe - være munter
jeg undrer om du vil
sette deg selv inn i maskinen

en morsom tanke
smilehullene synes nesten
ikke lett å dele den

vet at du sier
du skal se på tv
jeg går til pc'en

alt jeg har er ikke nok
for å bringe deg tilbake
se min speilvendte gest

smile fra deg til deg
vil fylle meg med fryd
mens jeg sitter her og chatter

logoff er et lite steg
går bak deg - ser på turn
on-line er helt bortevekk

du snur deg
sier med tv stemme
skal du legge deg - jeg kommer snart

signering mangler

skal jeg si det
la ordene reise seg
rett foran deg

ingen omskriving
ikke føle seg fram
ikke denne gang

må være modig
sneglevenn er jeg ei
tanke og tale bør bli lik

stramme meg opp
holde fast ved beslutningen
ikke lukke øynene

si det nå
mens du fortsatt er nær
kanskje er du kjær

"jeg er glad i deg"