mot strømmen

båten mot strømmen
elven renner sakte ingen vind
ingen hørbare bølger mot baugen
trærne ved elvebredden nesten i ro  
jeg tar i gir meg ikke
sakte fremover

elvens kilde ikke i nærheten
ikke noensinne nåbar
ofte tar elven med seg båten
jeg kjemper imot
vil ikke kan ikke gi meg
tar tak og forsøker på nytt

en gang drømmer jeg
om et annet sted
der vannet ikke beveger seg
der jeg ikke behøver å ta i
der båten beveger seg
i den retning jeg vil

drømmen er drøm
og når du kommer til meg
når elven stillner for natten
roser du meg trøster du meg
du sier at båten har gått langt
at jeg også i morgen får det til

sirkler

i gange rundt og rundt

rødbrunde sirkler er her

et annet blikk et annet sted

skuet fra alle kanter

med ugripelig fasthet

er minnet i vårt blikk

Beleirerne

Kun denne ene byen
holdt stand
mot beleirerne

Hver dag reiste noen 
av byboerne
ut i landet

Etter lang tids motstand
gikk de fremmede
gjennom porter
over murer
inn i byen

Inne i byen møtte de
ingen
å holde ansvarlig
å dømme for staheten
å henge til advarsel

Soldatene gikk rundt i gatene
her vil jeg bo sa en
en annen sa hit tar jeg
min kjære

Byens barn var rundt i landet
og i byen var
landets nye barn

nå gjelder kun

ikke la øynene hvile
ikke sov om du er trøtt
la hvert syn minne deg om meg

og om du sovner
drøm til du bader i fukt
la muskelknytningene ta deg

tenk kun på meg
la meg få alt - dine tanker
din svette og dine kramper

gi meg smøret

“kan du gi meg smøret er du snill”
du tar smøret og gir det til meg
jeg ser ingenting i ditt ansikt

blir usikker på meg selv
har jeg begynt å kreve mer
er jeg blitt en følelseshai - aldri mett
eller er det deg

vil teste deg
jeg gir deg noe - noe du kan bruke om du vil
la meg bli hjelpesløs, la meg gi deg det
vil jeg da se - at du ikke gir

“kjære synes du jeg er uhøflig mot deg”
jeg må bare spørre - kanskje hun ønsker å hjelpe
være mitt speil
“nei, hvorfor spør du?”

tristheten sprer seg rundt i brystet
om hennes uvarme ikke kommer fra meg
så er ikke varmen i henne lenger
hun kjenner lite for meg

jeg går tidlig til sengs
når hun kommer søker min hånd mot henne
men hun vrir seg bort
jeg lar hånden ligge - får ikke sove

ikke plan

vindusvasken bringer frem det imperfekte
glassrutene er ikke helt plane
glasset er visse steder tykkere tynnere
inntrykket blir forskjøvet

timesvis kan jeg nå se gjennom vinduene
ikke bare på utsikten
men på hvordan utsiden tar liv
gjennom den imperfekte overflaten

når du og jeg krangler når vi er hissige
gjennom tåken av irritasjon
ser jeg mine feil tre frem mitt imperfekte
klart for meg står dine feil

som jeg ser deg håper jeg
du ser mitt imperfekte
at du ikke kan ta øynene fra meg

langs landeveien

han løy ofte

nesten alle ordene fantasi

et drama å overvære

et drama å være der

ofte smilte han

jeg smilte tilbake

forstod ikke at smilene

hadde første rad i løgnsirkuset

hørte min egen latter

glad når jeg så meg i speilet

speilbildet smilte mot meg

må ha vært lykkelig

alle sirkus tar slutt

alle løgner er vonde

når usannheten trer frem

en omvendt applaus

vil ikke lenger være bekjent

av ham av løgnene

så - jeg forteller meg mer

har ingen å se på nå

foran speilet er plassen god

kjenner meg knapt igjen

ingen trampeklapp vridd munn

veien jeg går er støvete

skjelvende mage og ord på krykker

bryr meg ikke om bryr meg

ikke om hva du sier

for meg kan du være stille

du kan skrike le gråte

jeg leter etter deg

ser etter hva er stumt ømt

plukker opp hver berøring

i minnet går jeg mellom kyssene

du snakker og jeg står bak deg

hvem ser du hører dine ord

tar på din mage skjelver

et språk som ei kompliserer

nakne kroppen din tar etter min

helt nær vil gi deg nærmere

nå er ingen tid for tanker

vis min kropp du ser meg

glimt av spy

solen skinner ingen skyer

dagen har vært glad

smilene har stått i kø

snurrer rundt meg selv

vil så gjerne ta din hånd

kjenne trykket avslutte kvelden

se dine øyne la deg ta av meg

en klem dine lepper lengter

i mitt hode dine ord

jeg er grå noe sand i kosten

alle solstråler brenner opp

jeg faller ned ned i et hull

skulle vært alene uten selskap

tatt solskinnet med til minnene

nå husker jeg ikke glimtene

føler kun smaken av kvalme og spy

oppfylle

isen er ikke tykk

vannet er stille under

beveger meg på det glatte

isen lar meg ikke få feste

ser deg et stykke unna

ditt bilde også på isflaten

går mot deg sklir et stykke

du synes ei nærmere

under oss svart stille svart

synes helt uten vilje

men jeg vet vi er synlige

det svarte vil nærmere lyset

vil ikke være stille

ikke være en ubrukt trussel

det svarte vil oppfylle sin mening

ikke være avstengt men i aksjon

skritt for skritt mot deg fra deg

glatte strimer av sprekker

vannet beveger seg vil frem

legger meg ned venter

kodens løsning

bokstavene renner fra himmelen

tett på hverandre strime på strime

om jeg går et stykke lenger unna

jeg ei ditt ansikt kan skimte

et matrix i snøgrått

koding å være foruten

rett fremfor meg ditt bilde

hvilken vei jeg snur rundt

marken dekkes bokstaver staves

gå de skritt som kreves

stå her stå stille i gråhvitt

alle steder er det glatt

øynene fylles av tårer

dråpene faller mot marken

ord og kulde svinner hen

smerten varmer isen smelter

digger mer

ser ikke etter hva jeg kan forstå

ikke etter hva jeg kontrollerer

ikke etter ei som digger meg

ser etter deg som ikke drar

ingen barbie i min kikkert

liker ikke kun søte lokker

ei heller at det kun rocker

vet at hun meg fast holder

mine gode egenskaper

dans gjerne rundt i ring

mine dårlige nok å tråkke på

jeg vil gjerne danse sving

uten planer og bebreidelser

ingen tårer og grimaser

du reiser gang på gang

hver gang jeg liker deg mer

du viser meg at du

ikke digger at du ikke alltid liker

tar deg alltid tilbake

vil gjerne like deg enda mer