Columbus øyne

dine øyne viser meg
hva skal jeg høre
hva skal jeg se

pupillene rynkene
alt skjer så raskt
widescreen technicolor
et minespill helt uten lyd

mitt hode mage og lenger ned
alt jeg ser og ikke ser
går rundt i sanseomløpet
vi er hverandres Columbus

vil finne nye verdener
kontinent der bøflene løper fritt
land der kun vi kan slå oss ned
ingen farer ingen tørke

vi er på samme skip
hver vår sekstant
dine øyne tegner ditt kart
jeg streker rundt navlen
lett å seile i ring

la oss sette seil
la vinden ta tak
om du ser på meg
og jeg ser på deg
vi vil finne vårt kontinent
vi vil legge oss i gresset
se på stjernene sammen

crazy for you

will you see me once more
see me join see me come
will you let us give
all we can - now and forever

let us watch the sun rise
the night and the day go hand in hand
don't you want us
to take this road that lies ahead

why must we part now
why is there no mercy
only your affection can hold me steady
without you i wander alone
in the dark among the nomad souls

your soul and mine
they are like sparks and fires
one has no meaning without the other

don't you hesitate have no doubts
one way or another
in my dreams or in reality
you'll come to me
we'll see the sun rise
hand in hand

inspired when listening to Prince' Let's go crazy

meg og livet

åhh livet
hvorfor må du gi meg
motgang få talenter
dårlig helse illojale venner

forstår du ikke
din oppgave er å hjelpe meg
jeg kom ikke til verden
for å oppleve slik elendighet
jeg er her for å ha det godt
og du gjør det vanskelig

nå må du ta deg sammen
gå på et samarbeidskurs
delta med hele deg
når jeg planlegger vår felles fremtid

det hjelper lite at jeg har alt klart
om ikke du også
livet - vil spille på lag

det er på tide å ta fram speilet
du ser på deg selv
og du ser på meg
jeg ser på meg - og på deg
så har vi samme utgangspunkt

jeg hører hva du sier
om mine meninger og synspunkter
men nå må vi ikke glemme
hvem som har det siste ord
i disse mine fremtidsplaner

og hvem som bestemmer
virkeligheten - livet

true love

true love
how do we really know
the ambitions the needs
the mirrors on the wall
what to point our tongue at

i see the ears
the eyes the ass
almost never care
what the other sees in me
guess it is my splendidness

having seen the northern light
the allegiances fastened
the ropes of connections
make it hard
to separate one from another

intertwined is the road of love
a mix of all
we don't control

and when the calls are loud
to find roads to roar about
the only way known forward
is cutting all the ropes
parting connections nerves

the pain blinds
tears fall like rain
making any compass treacherous

and so we start again
true love

be-leilighets partner

hun har vært her i femten år
ved siden av meg
hun snakker beveger seg
hun er uten klær
og ingen annen kan se det

hun tenker også
tanker som ingen annen kan se
om barnet
om andre menn venninner dagen
om hva hun føler
tanker ikke jeg heller ser

og nå må jeg innse
hva jeg tidligere har dyttet bort
ikke har nærmet meg
hun er vennlig
vennlig fordi jeg er vennlig
fordi jeg gir hva jeg har

og nå har jeg ingenting lenger
og hun vil gjøre hva hun føler
hun vil føle jeg svikter
at jeg ikke gir
og hun vil gå - bort fra meg

og jeg vet ikke om jeg kan leve
uten min livsløgn

inspirert av Elias Rukla, i Dag Solstads Genanse og Verdighet

julaften drømmer

rimklar julaften
rosa himmel prestene i fiolett
regnbue av julefarger
i enden en krukke med drømmer

at vi skal slippe å falle
igjen og igjen
at vi tør å se
at kinnene kan være tørre

drømmer at sårene skal gro
at hodene skal heves
at håndtrykkene er faste

drømmer at alle kan tro
at byrdene blir lettere
maten blir tyngre
ordene blir penere

drømmer at drømmer kan være mer

guarder og forstand

sett deg på fanget mitt
se - sola skinner
vinden er mild - åkrene bølger
jeg skjelver

prøver å få tak
holde meg fast
lage små mothaker
slik at du ei glemmer

hvor skal jeg begynne
hvordan fenger jeg deg
bringer inn noe nytt
lar deg senke guarden
byr på ditt eget

alle vil gjerne forstå
vil vite det gode det motsatte
uten å avdekke eget

er det så viktig
forstå det ene det andre
kjenner mest på bølgen
ordene i teksten er alt som kan synges
kroppene sørger for toner

vind retning

hundre vinder tar tak
river og sliter
surrer meg rundt
prøver å styre

ser et punkt jeg vil nå
dras inn i en virvel
skraper opp ryggen
i en annen by

om jeg hadde vinger
la vindene bære meg
en ørn høyt oppe
fjerne engler i sirkel

slenges omkring
en runddans av sjanser og gravitasjon
ser ikke mulighetene
forstår ikke kreftene
uredd for farene
ingen værmelding finnes

utover drømmer (sangtekst)

(1.vers)
flyr over byen
ingen drøm - her er reality
ingen ide - kun fakta

(2.vers)
si meg - har du sett fargen på vingene mine
gule blå røde hvite
du kan velge selv

(refreng)
ta av - gi alt du har
seil utover - glem høydeskrekk
spre vingene og åpne øynene
vi pisser ikke på oss når vi drømmer alt vi kan

(3.vers)
si meg ei hvordan spyet smaker
gi meg ikke all den dritten der
ta en titt - utover fjorden
vi svever der - under skyene

(refreng)
ta av - gi alt du har
seil utover - glem høydeskrekk
spre vingene og åpne øynene
vi pisser ikke på oss når vi drømmer alt vi kan

(4.vers)
skit i bøter regninger og alt som sliter
nå er det nok av flekker og dårlig vær
ta frem speilet og tegn et smil som skinner

(refreng)
ta av - gi alt du har
seil utover - glem høydeskrekken
spre vingene og åpne øynene
vi pisser ikke på oss når vi drømmer alt vi kan

tre postkort (sangtekst)

(1.vers)
synger min sang
alt er gjettet rett
bonus i hver tone
alle blomster stråler
hele verden lyser opp
jeg er helt på topp

(2. vers)
jeg hadde tenkt det ut
alt var super klart
dager med snøret sekk
termos med kakao
jentene smiler
jeg gliser lurt

(refreng)
når oppgjørets time kommer
så vet jeg godt
det er ingen julekort
tre postkort på facebook
en sur unge skriker
og exen betaler aldri en spenn

(3.vers)
henslengt på hjørnet
vil du helst coole
eminem er ok
skyene er på do
sheiken i gata
du har han her
fiftycent sa tjohei

(4.vers)
hadde jeg visst
hadde jeg ikke stått her nå
kjærlighet er for forsider
penger snakker alle om
ingen har sett dem
vennene er kule
pengene rule(r)

(refreng)
når oppgjørets time kommer
så vet jeg godt
det er ingen julekort
tre postkort på facebook
en sur unge skriker
og exen betaler aldri en spenn

kan du virkelig mene (sangtekst)

(1. vers)
kastet ut mine klær
ville være for deg selv
helt til vi begge - skulle samme vei

hun var helt grå
ingen gråt - ingen latter
vi var pinner på et utbrent bål

trodde vi alltid skulle se solen skinne
se vannet speile - oss side ved side

(refreng)
nå er jeg på vei
pedalene svinger alene
jeg vil treffe deg
kan du virkelig mene
at du er lei - vil ikke se meg mere

(2.vers)
dine bilder i mobilen
lyser stadig mot meg
ikke lett å glemme
flash av latter å glede

sykler rette strekker - samler mine tanker
stopper i alle bakker - det er på tide

(refreng)
nå er jeg på vei
pedalene svinger alene
jeg vil treffe deg
kan du virkelig mene
at du er lei - vil ikke se meg mere

reflections

the old wooden floor
make sounds of history
tell me stories of love and lust
meals and quietness

the walls stand almost straight
have been supporting each other
since i was less than nothing
still walls

the ceiling keeps the weather out
rain snow want to get straight in
all have gone to better fields
defences are all there is left

when looking at myself
the wrinkles look definite
the grey hair is distinct
refurbishment is around the corner

age is the key ingredient
when old is what it takes
age comes in many shapes
but transformation has its cost
the years are all reflections
nothing to do but wait

gjørmeører

du tar min hånd
sur for ikke lenge siden
nå kjenner vi hverandres fingre
ditt avtrykk er i mitt

om jeg var alene
ei samme resultat
ikke ved å bruke venstre høyre hånd

gråter når dagen tar for mye
latter når livssevjen strømmer tilbake
kan ei forstå kreftene

alene med kontroll
ikke et game å fristes til
spillereglene spikerrette
kom med en gjørmedam
hodet nedi først

riv meg gjerne i to
lim meg feil på plass
la meg leve nær

skitt i ørene
en dirty lek å leve for
tøm ut rasjonalene
livskraft - fyll meg opp

imagine

Imagine there's no heaven
It's easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today...

Imagine there's no countries
It isn't hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace...

You may say I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world...

You may say I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will live as one

lyrics for imagine by john lennon

uten sammenligning

glimtene av minner
du ga meg
jeg klynger meg fast
de holder meg oppe

du finner noe godt til meg
serverer meg mer
spør om mitt
glemmer nesten ditt

du tryller frem behag
kveldene legger seg rolig på plass
ved siden av deg blir jeg varm

satt stille ved vannet
en stor sjøorm fremfor meg
uten å tenke
er jeg feid ut i vannet
vanskelig å holde hodet løftet

svømmer omkring i mine minner
håper jeg ikke blir glemt

connemare mountains

a being to be proud of
with mountains climbed
someone you listen to

that is what I want
be seen from far away
my views - longed for
my arguments - in stone

mountains stand in front of me
trees growing on their tops
connemare hills
mountains for the locals

and only in my mind
do my words get attention

grå søndag

spiller ut
fingrene spriker
i tåken er jeg alene
finner ikke noe å røre

går rundt
ser min egen rygg
løgnene bygger seg opp
milepelene ligger tett

en mørk skog
trærne står høyt
bøyer seg - truende

gråten ligger øverst i halsen
river og sliter i tåken
ser ikke langt
ingen å høre

et glimt av lys
hint om nye tider
danser med mikroskop
ingen sjanse uten hjelp
må finne igjen drømmen

la ikke alle spor dekkes
trærne må gi etter
tåken letter
solen kommer
en gang

sirkuskalven

blå hvite lapper
røde gule
alle med nuller

hele hodet fullt
av tall
pluss minus ned opp
kan kjøpe kan ikke

onkel skrue i fleece
erstatter mynt med sagmugg
prosentene stjeler showet
manesjen lyses opp
vi strekker hals

kostymene blinker
gullkalvene går i sirkel
øynene er store
på halsen skinner siklet
ingen moses i sikte

sammen med meg selv

kjenner ikke hud nær min
hører ikke pust om natten
ser ingen ved siden av om morgenen

på gaten på baren på kinoen
finnes de
som kan bli nær

de ser etter annet
turer kino vin
har mange venner
jeg lar de passere

jeg gjør ikke mye
kjenner på kroppen - den blir eldre
tenker tilbake - det var bedre før
snakker ikke mye

vanskelig å tenke hva andre
har bak huden
hvor pusten kommer fra
hva de øynene ser

knytter nevene over hodet
hører meg selv puste
når jeg ser inn i speilet

lasso rundt fru luna

tar min lasso av kjetting og smil
kaster den rundt
hvem kan jeg fange nå

vanskelig å sikte godt
ikke alltid rett person
løser opp løkken uten å blunke

om flaksen holder
stålet klinger når det strammes
glimter så flott rundt halsen
drar sakte inn - nærmere

men når alt er helt innpå
og jeg kan bestemme
jernet blir med ett rustent
magnetismen er fordampet

foran meg er noen som er for nær
eller hva de nå er
hodet spinner
en kompassnål på polen

løsner løkken
løper avgårde
avstand vil igjen vise meg vei

vikende skuldre

kan ikke tro det er sant
mitt rennome fullstendig knust
alle som ser meg
tenker
der er han som dummet seg ut

motløshet
som i en dyp brønn
et juv en aldri kommer ut av

vil skuldrene noensinne kunne heves
hvordan kan jeg se de i øynene
vite at de alltid tenker
en håpløs fyr

ingen steder å rømme
fantasi lik med null
står på min plass
vil møte de andre hver dag

vet at årene vil dekke og skjule
jeg vil med tiden hilse helt vanlig
men skuldrene må nok jekkes opp

monk fonk

conk donk bonk sonk
time to sleep like a monk
and suddenly the sun
comes with a fonk

words and smiles

i am the theme
my friend makes a suggestion
she want to be nice
her perspective is distant
without binoculars

my engineering mind betterstates
her warm and woolen effort
disappears in logical blahs
of the ice king

i put my hand on the chest
something pulsates
must be the ice machine
that feeds the zeros and ones
to the top

the mountain stream tickles on
my fried throws geysirs into my ear
at last the top of the iceberg melts

new words emerges beneath
am able to say
i agree - you're right

no qualification smartness
feels good
smiles are added to words

aran stones

it is easy to fall
on aran islands
stones are everywhere
and they lay on stones

continously
we have carried the blocks
to make our sacred items

our houses
to protect our loved ones
to shield us from outer dangers

our fences
to know which field is ours
to count our sheep
to be our neighbors' best friends

our godly sites
to have a place we all are close
to man and god
a place on earth
from where we can fall
into heaven and sea

fire sport

fireworks roar
the wind blows waves high
the road is full of cars

sports for all
ski cycle jog
the whole world on speed

now
i must find something
to keep track

let me think
no no
wrong word

i will just
do it
action go
and so

i can relax
at the after action bar
a few firework drinks

super fantasi

der er du
igjen
går ved siden av meg
smiler
mens du ser ut over vannet

jeg forteller om
hva vi skal spise
spør om du liker
broccolien soft kokt
og om tiramisu is
er en dessert du har spist

du gir meg hånden
ber meg se utover
himmelen har begynt å lyse
rødt over fjorden
skyene er som ild

kulden jeg kjenner
går fra nakken og ned ryggen
alt jeg vil er å fryse
øyeblikket

slik at det for alltid
er roser mellom oss
varme i ordene
glede i magen

fantasien kommer
igjen og igjen
og minor majority
spiller supergirl
igjen og igjen

ærlighet fremfor alt

ren som glass
vil ikke skjule noe
alle meninger renner ut
fra hodet gjennom munnen

ingen hemligheter tilbake
utenom de jeg ikke liker

blir så lett
av å få ut stenene
strødd rundt omkring
alle som bidrar til lettheten

de har stanset
mitt mål er tyngst
når lengst ruver høyest

tilfreds ses de
gjennom det plettfrie glasset
ruten demper klagene
en stillhet når meg såvidt

kontakt annonse

når du er trøtt
hjertet slår for fort
svetten lukter
bena dirrer
ikke tror neste sol skinner på deg

kom
sett deg i mitt fang
jeg holder deg

når du ser regnbuen
hører bach stryker fløyel
når du tar blomsten
og lukten gjør deg svimmel

la meg komme til deg
være til for deg

lukk øynene
pust dypt
bli din egen yoga lærer
kjenn velvære varme i magen

jeg strømmer gjennom deg

bestemors stokk

du spiller meg kort
har alltid tid - kan sitte ned
ta ennå en runde casino

seksti år eldre
selv runder jeg ti
et umake par
omgang etter omgang

må gå på skolen
kabalene dukker frem
kort opp kort ned
vende tre stykker
på nytt - nå går syvern

om ikke - legg det øverste ned
litt lenger prøver en konge
fler kort å snu - kabaler å fange

femtito kort
en gutt en bestemor
gutten spør får svar
ingen problem

glede og sorg
helt meningsløst
kortene har egen vilje
samtidig tilstede

så godt - et univers i verden
tiden går
en knekt og hans dronning

trading bonds

would you could you
be with me
now - and then
and then again

don't see why i should be
only with her - want also
to be with you

sit down with you
look you in the eyes
see your smile
feel your skin
next to my skin

would you ever let us
have this - knowing
i feel the skin of others

want to be loyal
to each and everyone
gravity shakes me - reality face me
one can only give all to one

i don't want to give
one the all - so now
loyalty is on the move
away from me

it is for now
and the rest of my life

hel og halvfull

vær med og dans
hun tar meg i hånden
fører meg avsted

du har så fint smil
kan ikke tro det
som å høre meg selv
komplimenter i hauger og lass

svinger henne rundt
ser meg inn i øynene
er med - spiller videre
vil så gjerne inn
i den tiden som var - som er borte

her er ingen james bond
kan ikke late spille forføre
kan nesten ikke føre
ei simulere forfører - ta henne til sengs
som en uferdig gravsten
tung urørlig - markering ukjent

en vaskeklut styrer bedre
fjæren leder ikke vinden
sand renner mellom steiner
hennes øyne munn
kunne vært en dancing queen

drøm om evig ungdom
usvertede sinn
ingen svik inget jeg
ubesudlet drøm - den hvite venn

vil gi hele dagen - aldri noe tilbake
går på vannet
snart gir hun seg hen
en brannbil for å overdøve

musikken bytter tone
takker for dansen
tilbake til halvfullt glass
halvtomme tanker

uren luren

i går
blåste vinden regnbuer
fin musikk gjennom meg
kroppen føltes vektløs

alt var topp
verden for mine føtter
kunne surfet til australia

i dag
er toppene på alle sider
står i en brønn
regn i ansiktet
ingen smil i butikken
surmuling fra alle hjørner

har ikke formelen
for et sjelelig mnt everest
kjenner godt til stengrunn

kan trives i uren
om humøret alltid var vektløst
hvor ville jeg svevd
stoler på stenene

bad mouth

it wasn't meant that way
the stones came down
a fart blowing all around

the words dropped out
i could not gather them
were floating around for seconds
like nothing had been said
then the minds catched up
for everyone to understand

suddenly the situation came out of hand
all colors disappeared
anger made the walls dark grey
i was left alone

could have eaten the words
forgotten the meal
lived of water for a week
add some soap
and clean that dirty mouth of mine

the meal tasted shit
i had to get to my knees
bow my head
i had been bad

my friend felt sad
smart clever
does not make you good

enough procrastination
get going man
you know the words
excuse me - i am sorry

in the common

moves me
takes my heart
to other places
where there is joy

i wanna be
in it part of it live it

the music pass the skin
through the limbs
into the stomach
the music makes my heart warm
the rhythm pulsates in the veins

open up fall down
feel the beat bring you
in and out out and in
now here over again
here where we are

open the eyes
watch the traffic pass by
the pavement filled up
with hearts pulsating
on off on off

now and then
the hearts the music the others
all moves in the same rhythm
i turn up the volume
the feeling of joy should never end
never fade

uten ull

snill
er det jeg prøver å være
hele tiden
en korende linerle

tenke på hva de vil si meg
forstå hvordan
bak sine ord de lider

høsten er tung
arme av armer nær bakken
ingen aper i trærne

jeg følger alltid etter
tankene følelsene
alt jeg vet
er hva jeg er

holder meg fast i klokkene
når de kimer høyest
pendelen slår meg fordervet

ikke la bygene legge meg flat
syng ut
grenene viser sitt magre skjelett
mot en himmel der ingen nåde gis

slå meg gi meg inn
ikke bare prat - ta tak i meg
spytt meg i ansiktet
si meg uten ull
jeg er et null

en blåveis vil meg nok vise
at denne vei ei er den rette

garden of sorrows

as i always had
the sorrow in my head
the sun shine music play
the orange taste

all empty eye
no smiles
a hole in my heart
all thoughts inside out

know the truth
cannot spell it out
don't want to hear
only a hole to carry the burden

all was lined up
a construction of positive adjectives
golden dreams sweet words

a rubber on the go
all it took
to erase the full drawing

a canvas of pity dresses me
the brain cannot see
that i lost a mind

i write speak shout
down the hole the simplicity
that any child know

what was never yours
what were leaves on the tree
do easily blow away

left are memories of the trees
with its beautiful leaves
now i wander around
wanting the leaves to blow back

damn it
get that rake
clean this sorrowful garden

eagle of light

only known you for a short time
like a fountain shooting up
a flower blossoming
a snowball down the hill

the colors from green to mint
red to rose blue to ocean
light in my mind
diamonds tingling with sparkles

kangaroo words out of the mouth
laughter funny words
smiling eyes of corridor people

deep inside
a fear a darkness
don't you see the eagle watching
life as a bear with honey

i lick and lick
again and again
imprent my soul
the taste of eden

sooner or later
the sweet is gone
there is no more honey
the bear will roar

i will find myself fighting

sant smil

jeg lyver
ordene spratt ut av meg
en fjær glapp
usannhetene strømmet ut
for sent å si noe annet

i yellow submarine
figurene bobler lyder
ingen forstår

har tapt
den svarte setningen
mørkelegger rommet
leter etter lysstråler

hater løgnene
avler unnvikende blikk
vaklende stemmer

hvor ble jeg av
vil bli sett som en bauta
står igjen som en ballong

gi meg en sjanse til
helt sant at jeg vil
gi deg et sant smil

Walt Whitman's Niece (Lyrics)

Last night or the night before that (I won't say which night)
A seaman friend of mine (I'll not say which seaman)
Walked up to a big old building (I won't say which building)
And would not have walked up the stairs (not to say which stairs)
If there had not have been two girls

(Leaving out the names of those two girls)

I recall a door, a big long room (I'll not tell which room)
I remember a deep blue rug (but I can't say which rug)
A girl took down a book of poems (not to say which book of poems)
As she read I laid my head (and I can't tell which head)
Down in her lap (and I can mention which lap)

Band: Billy Bragg & Wilco
interpreting Woody Guthrie lyrics on Mermaid Avenue

without you

you give my life something i need
i'll be alone
without you

so single minded
without your wide senses
clear views beating heart

so little time
earn money
have a flat
a child maybe two

the bore i'm without
you i adore
want to give you all
inside me torrents will
to be with you

i stay at home
what else to do
you wander around
looking for another thought

sometimes i'm close
your free soul
often out of range
i live this moment
you warm my skin

change of ecology
behind any rising sun
a cooling starts
without you

nothing spelled
all dissolved
an amoebe without boundaries
parking guards everywhere

skjelvende lokk

øyelokket
uvanlig oppførsel
har ikke bedt om lov
skjelver

barnet vil ikke legge seg
kjæresten rydder ei
været dårlig

verden er ute av kontroll
ingen gjør som jeg vil
kroppen har sin egen vilje

i hodet er befalingen klar
øyelokk - vær i ro
skjelvingen fortsetter

her kan alt skje
et lite lokk i dag
i morgen
benet spastisk
armen til værs
ørene vifter

behøver en spesialist
på vifteøre urolokk
som har sett titusenvis
av ville skjelv

om en pille eller to
plagene forsvinner
lokket blir sementert
passer mine stål grå øyne

wonder shades

worried of the boss
the tasks lagging
the new cars
will i ever afford one

red light again
does it never stop
late for nursery

pleasure seeking wife
what is she doing
his work is demanding
today should be her turn

wonders passing by
laughing couples
old people reading
red leaves in the air
children playing

work money minutes
shades in his mind
no free diamonds
shine through

oasis ohoi

the ice from yesterday
melting away
drops on my feet
might come from laughter

i was in greenland
head spinning legs fixated
you cannot picture cannot feel
the snow the ice the sea
neither emphaty nor rhapsody

the ferry sailed to the white village
passing darkness
everyone brought their jumpers
no shades needed
like a trip to the cornershop

ecological changes unfiltered sun
melting glaciers
the heat bangs the head
returning for the illusion
no oasis reported
not yet

circles

in circles we were made
in circles we live
in circles the ash will blow

gold lined shit

dressed in black and white
fashion looks energetic
when you wear clothes
you tear them

door opens
my eyes feel it all
will be seen
coat on hanger

flame thrower spits yellow

when you look at me
your heart should jump
do a real party
give it all to yourself
give me yourself

i spring at windows
walk on walls
you will not be bored
i turn the pancakes
standing on my hands

only the best
champagne at each meal
hair like metal
toilet paper with gold lining
shit goldly wiped

ecologic washing
in debt to none
not energy balanced
love wrinkles without a tumbler

never to be different
my blood haunt my vains
until i let it all out

glimt uten minne

ser deg på avstand
langs bredden motvind
spenstige skritt hodet høyt
høstblader virvler rundt deg

rundt meg ståk
metallbiter bråk
i en kjøkkenmaskin
skrik av jern som presses

kaver maser fisk på land
når munnene lukkes
månen står uten tilskuere
nikker jeg med hodet
lar øynene søke dine spor

bakken stille mørk
bladene uten kraft
natten suger opp lyset
ingen å se

tankene surkler
sakte sakte
et glimt et minne
noe jeg burde huske
fryser fast stille

rå angst

stearinlysene ser på meg
minor majority på pcen
"this is where i am today
supergirl
it's time to carry on"

hvordan kan det noensinne forklares
alt vi ville gjøre
for familien hverandre
vi i last og brast

hundreårsbølgen
sveipet over oss
alle seil revet ned
skipet helt uten mast
råttene opp på dekk

skipbrudden sitter jeg
ingen morse fra lysene
flamme uten forslag
bortenfor skjelvende hvitt gult

ser skipet ligge ved havn
råttene under dekk igjen
ved neste storm
vil skottene holde
skipet gå rett mot vinden

står på kaien - myser
skipslysene blinker mot meg
som om de var av stearin

ryggen stivner av angst
benene vil ikke flytte seg
forlist sjømann skyr sjøen

stretch

to be free
let the me grow
feel the stars be closer
weightless
not standing last in the row

how can we stretch
be a wallpaper of velvet
make the other move around
let the pools fill with roses

not bringing out the tears
not put the needles on
no table to the floor
no pieces of plates smears

still hold your hand
walking barefoot in the nightly snow
listening to the heartbeat
lightened by our eyes

selskap

gutten hører faren
snakker med hans søster
ordene flyter rundt ham
de har det ganske hyggelig
talende vennlige ord

på skjermen går soldatene fremover
kjøper fler våpen
han skal vinne dette slaget
motstanderen angriper med gyldne skjold

strålene reflekterer
styrkene bølger

barne-tv i morgen tidlig
følge pappa - handle klær
vil gjerne ha med pappa
gjøre noe gøy - noe han vil like

men enten er det galt
eller pappa orker ikke

min kjæreste kommer hjem fra tur
hun og jeg skal gå
på kino bare vi to
min første kinotur med jente
pappa kjører spanderer kino godt

når kjæresten er med på kino
skal vi holde hånden
kysser vi

pappa roper
jeg skal komme
han vil ha selskap til idol

mouthful of change

re-dressing my thoughts
mirroring my views
my visions
every word i speak
me breaks the surface

you can smell hear see
the garden where i wander
the flowers which i water
the deserts that are stum

and now the view is different
another picture has arrived
trimmed by a handful words

there is another island
standing right in front of you

let me do my twists
shout another time
the land will not be steady

the words fuel the garden
the waves stir behind
the map must be redrawn

for every mouthful words
that we can speak and hear

me pidgeon

A giant amidst the grey, greedy mass
Hungry for the crumbs,
Strewn by my hand.
Swallow.
Swallow.
Observing their motivated movements,
Desires, thoughts
I look down and cannot help
To find myself but amused

A dwarf, lost in a grey mass
Hungry for her crumbs,
Lost out of her hand.
Give.
Give.
She sees and observes my motivated movements,
Thoughts, Desires,
I look up and see her hand.
Not amused - but found...

(1st verse by ostara/myspace
2nd verse by pascal/myspace)

opp/ut for

ingen vei for lang
intet fjell for høyt
den unges livskraft
optimisme glød
kan få gress til å brenne

den gamle sitter stille
pleddet over knærne
trappen kun en gang om dagen
minnene sirkler

midt mellom ung og gammel
lange veier og bratte stier
trøttheten siger innover
ingen tanker på utsikten
være i opplevelsen
svett hverdag med unge ønsker

move with the light

the shimmering light
reaches me

brings me excitement
though i sit in my cell
cannot move

the light is so inspiring
want to get closer
want it to move in my direction

my cell is filled with memories
filled with relations
chains of lost love

no jailguard in sight
no need
i manage the locking
on my own

the light surrounds me
streams through all my limbs
the chains fall on the floor

overwhelmed by the energy
standing bright beside me
i force my eyes open

know
must leave
now
have to leave darkness behind

a step is all it takes
to see the hollow dreams

no need for a key
i will not be at large
anytime soon

the past will raise
find me
my present and my future
will again be locked

in my cell

hodepine

du treffer en venninne
jeg gjør noe i hagen
du leser en bok
jeg ser på tv-krim

fiolinen har mistet strengene
buen ligger ubrukelig

på kjøkkenet
rører jeg ved deg
liksom tilfeldig
ingen reaksjon

på ulike sider av gaten
i rushtiden
ser knapt hverandre

ingen bekymring om vi
ei holder hånd
hver dag

hodet verker

vil ikke slå øynene ned
når du ser på meg
vil ikke at kvalmen skal bre seg
når du snakker til meg

jeg går til et annet rom

kaniner og maskiner

står og ser
på støvsugeren
den vil ikke
bevege seg

en støvsuger bør selv
finne frem til kaninene
gjøre sin gråfjerning magic
hvorfor skal jeg ordne alt

liker egentlig kaniner
trivelige dyr
titter frem bak sofaen under stolen
løper vekk fra døren

svigermor er ingen fan
hennes blikk får støvet til å rime
jeg kjenner også kulden
kaldt ubehag nedover ryggen

hei bråkebøtte
slutt med stillstanden
stå ikke der og gap mot meg
få fart på deg - jag kaninene

drops of tears

i don't want to know
not even one little one
the secrets of the ones
that i have close

only they can take me down
throw me from the highest cliffs
make me sink to the deepest of oceans

don't give me all your tears
i would need to gather them
in a bucket
to be hidden

you will never come back

and if you do
you'll never find
what you're looking for
the tears will be forgotten
no self-esteem in one tear to many

to remain my friend
the tears will in the sun
be laid - they will be dried

together we will laugh
again - and again - and even more
so that our tears

make a new ocean

spiller minner

tar mange bilder
nesten alle steder jeg er
fra stuen bilen - på jobben

alle lagres i hodet
redigeres i hodet
smil kan bli latter
surhet kan bli drama

om jeg lukker øynene
kan se mange av fotografiene
slår av musikken - sitter helt stille

strømmer på uten stopp
ulike flommer
positive negative varme kalde

inntrykk av liv
aldri ferdige for opphenging
neste dag - ny rekkefølge
nye opplevelser

gleder minner spiller
turer uten ende
lever i min tid

kjenne min kjeller

kjelleren er alltid
skummel
mørke kroker knirkende dører
uåpnede boder

en omvendt gravitasjon
lengre ned i trappen
mer og mer motstand

hvert steg
ett oppgjør med de mektigste
her har du ingenting å gjøre
ingen nøkler finnes for de låste dører

i guttens kropp
var alltid lysten
til å klatre høyest
føle toppen vaie

nå finnes samme lyst
til å gå lengst ned
undersøke mørke rom
se hvor rottene jager

kjenne min kjeller

not-forgotten mates

the faces are all around me
faces from past
in the same room

memories
what we did together
now
i feel them close

the mouths don't move
no words
more of a loyal company
mates i bring with me
that can always be trusted

when i don't see clear
and the borders are blurred
they carry me out of the dark
and into the light

løfter krymper

all mulig energi
ut gjennom munnen
syvåringen er fra seg av sorg
ulyd og tårer i mengder

sier hva alle mener
hvorfor må jeg være yngst
jeg vil ikke være den minste

de andre ler av meg
jeg vil ha noen som er mindre enn meg

denne uendelige sannheten
visdomsordene som politikerne selger oss

dere skal bli høyere
sier ei - da blir andre lavere

gråten går mellom snørr og tannbørste
jeg vet - i morgen er alt godt
leken går igjen

som også politikerne vet
alle løfter alle ord
ingen blir større

spiller med later som vi tror
slikker digger for løftene

vi blir alle mindre

spy meg sterk

har lært alt
om frihet egenverd
ikke kun bokstaver ord
en religion

bud nummer en
frihet gjør godt
nummer to
egenverd er stort

opphever alle naturlover
flyr fra månen - gjennom jorden
tilbake til månen - tar en pause

som roy batty redder deckard
i blade runner
alle muligheter friheter
ett spørsmål tilbake

der frihet og kjærlighet krysser

la gresset gro i hånden
se gullfisken svømme
kjenn vinden bøye av

hvem slåss for begrensningen
se deg rundt
hvem sier nei - du får ikke lov
ingen skriker opp - tar deg i ørene

du står tilbake igjen
svimmel kvalm
kaster opp på rosene
de vokser raskere
blir enda penere

gi meg en sjanse til
en mulighet til å la være
til ikke å gå
til å være ufri
hvem skal jeg snu meg til
skal gi meg styrke

vær så snill
spy på meg
gi meg kraft
til ikke å velge
til å feste røtter

perlemorskyer i hånden

ta meg ikke hardt
ikke kast rundt
slipp stenene

perlemorskyer
egg i stenrøys
måneskinn i hånden

jeg forgår alltid
tråkkes hele tiden på
er det som ingen vil ha

let etter meg der alle tier
ser en annen vei
støter fra seg

gammel og full på bussen
snakker til alle på kafeen
er ensom - uten grenser

ligger alene om kvelden
tenker på en stråle
måneskinn i hånden

slik som du

rom på vei

i mitt romskip
seiler avsted gjennom rommet

farer forbi stjerner soler
vektløs lydløs suser avgårde
går rundt i det enorme skipet
utenfor lyspunkter og mørke

nyter lyspunktene
i alt dette mørke
kan kun håpe
jeg ei de treffer

husker ikke starten
hvordan jeg havnet her
på vei i store intet

forsiktig start
farten økte
alt kom ut av kontroll
styring aldri et tema
lost i mitt romskip

utsett utsatt
se ut utenfor bortenfor
løper bort rundt
i mitt skip

svever i en ballong
svømmer i evighet
dykker i meg selv
i mitt rom

handling

kryper langs asfalten
alt er nært innpå
kjenner hvert sandkort
bevegelsene er små

svever i det blå
ser langt avgårde
alle retninger helt fritt
luften løfter bærer
beveger ingen muskler

kroppen klemmes mot fjellet
ujevnhetene ubehagelige
hardt skarpt knotrete
gråe hvite striper i fjellet
kan ikke bevege noen lemmer

hopper fra tre til tre
tar sats på en gren
uendelig spenst
lander på en tynn gren
klatrer fort opp langs stammen

forestillingene uendelige
filmtriks over hele veggen
slår av det store sorte dyret
det knurrer mot meg
før det lyser svakt blått
avventende

her i sofaen
roterende tanker
lar magen holde meg fast
helt stille
det skjer mer enn nok

helium man

går med blikket høyt
gjennom karl johan
skikkelig fornøyd

nå går alt så godt
ingen motstand nå
engang var alt helt vått

han kan flytte fjell
smelte stål til voks
fantasi - nei helt reell

speilet sier - vi er enige
han er alle tiders kar
med ham vil vi alle le

starlight express
moonraker apollo
en sputnik på ben
optimus prime
blir ganske så sen

magen inn rumpa stram
nakken høyt brystet ut
her er ikke noe lam

åh disse heltene
alt er helium
løfter snart til værs
følg med reklamene

still going strong
se deg i speilet mann
its all fucking wrong

her er jeg

hva jobber du med
har en vanlig jobb
jo jo - men si nå hva jobben din er
jeg hobby skriver
ja - du vet - på si
nei - jeg mener ordentlig jobb
åhh - på dagen mener du

hva vil hun egentlig
med jobben min
jeg sitter ved siden av henne nå
hele meg
jobben er et annet sted en annen tid

kanskje hun er ute etter jobb
kanskje hun leter etter noen
som kan noe spesielt
på jobben

forteller henne hva jeg gjør
mellom ni og fem på hverdager
hun virker fornøyd
tar meg på skulderen
snur seg rundt og går

grønt blad

ser ned i teppet
teller hårene
en gang til
femti åtte tråder i det blå bladet
helt sikkert

alt blir bedre
jeg tror det
er helt sikker
vil kun ta tid

som jeg har nok av
grønt blad har 52 tråder
sier til meg selv
om ikke lenge
kan jeg slutte å telle tråder

klutene

sitter foran pcen
knastrer på taster
tiden går
ser på klokka
ligger etter plan

har en lang liste
vaske leilighet tøy service
rydde klær kasser bøker
hele kvelden kan brukes

klokka går
internett rundt
nyheter reisemål dingser
planlegger alt

kveldsnytt passerer
tannbørsten kaller
hodet møter puta

i morgen
skal kluten vris opp

buss stopp

på vei fra jobben
misser buss stoppen
sitter på videre
går en tur fra endeholdeplassen
tar bussen tilbake

sulten tørst
alt i alt
en vellykket ettermiddag

nett profil

mannen gråter
han sitter ved et bord i kafeen
en kvinne har nettopp
reist seg opp og gått
med øyne som så rett frem

tårene faller ned på bordet
en etter en
umulig å høre ham
etter en stund
går han sakte ut

vel hjemme
slår han på pcen
logger seg på q500
en ny profil blir til

til sanning i all si ferd

"Å leva det er i livet
å finna det største verd
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd"

verset ovenfor
et stempel for håp
et lys vi aner
glimt gir retning
et kompass med vaklende nordpil

ingen stein på stien blir synlig
tråkker feil
hull er mangfoldige
en usikker ferd

kvister som brekker
blader som rører seg
andre i nærheten
roper snakker høyt
ingen å se
et svar - kanskje et ekko
svarer tilbake

vet nå
min sti er ikke opptrådd
andre går sine stier
like uoppgått

de andre i nærheten
styrkes når de hører meg
som jeg når jeg hører de

vindens gang

sitter stille
ser rett frem
ut av vinduet

trærne bladene
vinden løfter beveger
farer fram
bladene holder tilbake protesterer
må gi tapt
vinden finner alltid en vei
til siden opp ned fram

vinden ser daler skråninger
bratte enger veier stier
fjell vann hytter

nå og da et hus
mellom husene
mennesker frem og tilbake
hva gjør de egentlig
hvorfor gjør de slik som vinden
når de kan sitte stille
kan være samme sted
i lang lang tid

der er også små mennesker
leker hele dagen
vinden rører ved kinnene
inget er mykere

vinden venter ikke
drar avsted langs veien
prøver å holde bilene tilbake
til ingen nytte
bilene og vinden drar sammen
fra sted til sted

forteller om reisene
til de som passeres
unge og gamle lytter
ingen ser ut til å forstå

store bygninger høye hus
vinden må smyge seg rundt
den liker ei
denne reising av alle hinder for seg
krefter forenes med snø kulde regn
satser alt på en stopp
vinterstormer med nordavind
ikke flere bygninger hus
men menneskene gir ikke opp
i byen kryper vinden

i gatene skogene på sjøen
finnes alltid mennesker hånd i hånd
parene er hindringer for vinden
går tett er varme
vinden blåser ekstra mye
legger seg i selen
suser voldsomt
for å skille denne menneskelige brems
de er så sta disse små
går rett mot vinden
lar seg ikke separere

vinden undrer seg
ser menneskene reise bygge hus
stå imot all kraft den har
men allikevel
noen ganger ser vinden
at menneskene går ulike veier
hvor finnes denne styrke
de står imot meg
står ei imot hverandre

vinden ønsker seg
hadde den slik en kraft
da skulle intet stått urørt

når vinden passerer husene
ser den inn - ser mennesker
mange sitter - ser - ser ut
ofte med rynker
øynene ikke alltid tilstede

vinden tar en ekstra runde
ser at menneskene kan huske den
fra langt tilbake
noen ganger husker vinden også de gamle
fra den gang den passerte et barneansikt
passerte et oppspilt ansikt på vei til lørdagsmoro
et avslappet ansikt som fisket

vinden må alltid videre
ingen tid til minner
dens oppgave er å flytte
flytte gammelt til siden
plassen blir fyllt av nytt
som vinden igjen kan møte

stå i natten

ikke særlig kontakt
veksler meninger
du har ingen hender
ingen hånd å ta
jeg får ikke opp munnen

om jeg så hadde
hender munn
hva skulle jeg ha sagt
kunne jeg bragt deg
ut av ditt trøbbel

hva skulle du sagt
for å bringe meg
ut av min myr

begge vet
dine hender
min munn
er låst

til en virkelighet
der frihet ikke er et ord
der valg ikke diskuteres

i mellomtiden veksler vi
på å forstå innenfor
forstå utenfor

frustrasjonen stråler
ut fra deg
tomheten min svelger lyset
bringer frem et mørke

vi deler
tiden lik jorden

om vi står fast
blir mørket lyst
vi ser hverandre

grey transformed

blocks of concrete
all gray

the music streams
from the ground and up
the music makes
the grey colored

the poetry grows
in my dancing head
the poems come alive

grey concrete transformed
muscles bones moves - words laughter life
the music the colors - the poems the dance
a festival of life

tilbakevendende latter

jeg ler
du forteller noe morsomt
latteren triller ut

du repeterer samme hendelsen
fra mange vinkler
mange innfall

ler mye hele tiden
husker plutselig
alt morsomt vi hadde
hvordan jeg likte å le
du likte å gjøre ablegøyer

vil gjerne få mer tid - videre fortsatt
vil gjerne le mer - om igjen på nytt
sammen med deg

stone dreams

outside my house
a small stone - insignificant
sit there often

thinking everything nothing
see the house the stairs the windows
the rooms inside

remember
what has been said done
not said not done

sit there to rest
between one another activity
my mind dissolves flows away
the skies come alive

dreams perforate my head
everything is turned inside out
reality is switched off

suddenly clear
see it in bright light
coming from the holes in my head

these holes are protection
from the raising barriers
between the inner and the outer

these worlds are leveled
by dreams
as i sit

travelled perspectives

every now and then
walk in to a narrow metal room
not a travel in the air
a travel of perspectives

the travel is wanted
my daily views seems used old
me myself similar

look forward to the transformation
all the senses moves
back to childhood

every step view smell sound
is different new
sensations climb from feet to head
slowly the thought becomes clear
had i lived here
what would i see think feel

walking the streets
sighting small restaurants
talking simple sentences
lighter more happy vulnerable

see myself from far away
see this society close
i can do things differently
does not need to be
the way i had thought

i am freer
lifting off burdens
looking forward to going home
the views thoughts
are mine to use
at home

less worries
more smiles

turn

once i saw this girl
she smiled at me
my nerves became
warm beams of light

like a fountain in us both
there was never an alternative
to letting myself undress

stood there freezing
why did she have to see
this sorrowful sight

but i knew
the question was rhetoric
there was no other way

i stood in front of her
she either would turn away
or she would turn to me

season assimilation

in spring
everything smells
deliciously

looks follow smell
deep green grass
sharp sun clear sky

walking the parks
everything streams into me
lifted up - becoming part of it

breathing in
the season fills the lungs
spurts into the blood

like everyone i meet
look at me
feel the same

i'm assimilated with them
into the season
no body no me you
only energy

the river gives

a woman at the party
looks intently at me
I want to be loved
her statement unresponded
I turn away

try to teach my kids
not to say
I want

about sweets hot dogs movies
had she been my daughter
words would have been many

in a river the rumour goes
there is gold along the shores
everyone searches
no one gives away an ounce

unlike gold
love is not to be wanted
become that river yourself
give it all away

small people

the trees are so small
also the cars the houses
even fjords mountains
like i'm high up
part of google earth

can do so much
with all my strength
no hindrance is real
reach longer than long
climb higher than high
like batman superman
fantastic fours combined

walking my path
more like a road
I see other people
nearly not
they are so small

make so little noise
so sweet so sweet
hope none come
in front of me
cause i none see

minner på bussen

på bussen
en kvinne kommer inn
noe kjent
hvorfra kjenner jeg henne
ungdomsskolen
vi gikk i samme klasse

skal jeg gå bort til henne
hva skal jeg si
jobber 3 barn skilt
hva skal hun si
jobber barn gift skilt

hva kan jeg gjøre
til eller fra

flashes tilbake
unge tenåringer
alt var ukjent mulig
prøving usikkerhet
små seire små tap
latter smil tårer

hun ser frisk ut
rundere rynker jeans
nå går hun av
ser etter henne

urettferdig av meg
ikke gi henne sjansen
til å minnes
meg seg

sier ifra

går ser hører dårlig
vil gjerne følge med
vil gjerne være del

alle bør gjøre
slik vi gamle ønsker
ikke slik vi ikke kan

kan ikke slå hjul på gresset
ikke grille med venner
slenge sykkelen fra seg
la stolene ligge

andre er uten ansvar
de unge tar ingen hensyn

vi gamle vet best
vi forteller alle
snart er vi i grava
men til da sier vi ifra

speil på veggen

barna mine ser på meg
hva ser de
venter de på noe
hva vil de meg

han fikser ledninger
han er sur gjerrig dum snill
sent på kvelden alene
barna drømmer
energi prinsesser rosa helter

finnes ei i drømmen
et verktøy i det bevisste
reduserer mindre og mindre
til slutt ingenting

i speilet en mann
viktig uviktig sterk svak stor liten

pappa pappa fra soverommet
prinsesser har møtt monstre
speiltankene fordufter
varme strømmer mellom stor og liten hånd

gem in pocket

walking around
beaches cliffs woods
wide open eyes
fingers in my ears

someone is ahead
screams loud too loud
i'm looking for a gem
what will you do with it

put the stone in my pocket
but then
no one else will see
i know i say
still me

feels better now / :) terje

don't know why
I feel tired
sometimes this feeling
overwhelms me

I do the usual tricks
sleep, look at the leaves
in the trees outside the window
do the laundries

you know being sick
feels like one is near the end
now
it's like I never should have started

I need a new trick
maybe write a poem
maybe write to you

skål

en annen kveld
ved pcen
sendt en mail
hørt på en låt

burde gått ut
sett noen folk
tatt en øl
snakket tullet
ledd skrålet

rundt meg
finnes ingen pub
ei som irland
hele grenda på pub
keltisk musikk
guiness bulmers

løfter glasset på pc bordet
tomt for juice
fyller opp
skåler

må drikke for to

sprang mot frihet

rytmen går gjennom meg
hesten løfter seg fram fram
jeg tett på den

manen opp ned opp ned
gresset fosser forbi
grønt hav på alle kanter
et skip i full driv

bortover bortover
mot fjellene dalene
hesten slakker ei
kanskje kanskje
når jeg helt frem

ingen grunn til å snu
hesten er uredd
stoler på meg
bak meg kommer ingen

foran meg
frihetens sletter
et rike å vinne
et ukjent land

følger hestens sprang

denne gang / én

det er så godt
oppmerksomhet
noen som sier
du er pen stilig

forteller venner
alt er flott
middag turer kvelder
svaret på alle drømmer

allikevel
om en måned eller fem
ny person i fokus
samme mail sms ord
samme drømmer

vil han vil hun kan det gå

i speilet sees
kroppen ansiktet drømmer
alltid søkes
regnbue rød solnedgang
finner de sjelden

kun én er nok
behøver drømmen

høyt oppe

langt der nede
små biler mennesker hus
kan ikke gå ned
ser kun på

er nær himmelen
kan ta på månen
svaier i en boble

roper
nå går det bra
tilbake ja
vil invitere
vanskelig å klatre

tar bilder
snakker i telefon
vil vise frem
mitt liv

de legger hodet bakover
myser nikker

tid selv

vil du
eller ikke

har jeg sagt noe som såret
vekket ubehagelige minner
fikk deg til å tenke på en dum ting

oppførte jeg meg
upassende barnslig kjedelig
er jeg ung jogger lite

tusen årsaker
til at du vil ha din tid
for deg selv

jeg har også årsaker
vil også ha min tid
selv

klappespørsmål

pappa kan lasersverdet
kutte denne stolen
er obi wan sterkere
enn darth vader
er reed richards
den smarteste i verden

kommer snart
de uovervinnelige to
hvor gammel er
george lucas

tiåringen er
i filmer i roller
i virkeligheten
assosierer fritt
film venner selv

rydder plass
stuer rundt
filmtricks skuespillere
stuntmenn energier
kjærlighet

spørsmålene triller ut
svarer på noen
overser enkelte
trekker på skuldrene
innimellom svar skyldig

hvorfor klapper alle
i chicoro og drømmeslottet
når soldatene drar i krig

matt liv sjakk

du går til A4
jeg flytter bonden to frem

jeg tar tårnet til eget hjørne
nå er du presset
oi du rokkerer
min hest går frem parerer

du presser på
jeg tar mine offiserer
slår tilbake

du har et lite overtak
må gå i forsvar
du gjør nok en feil

fokuserer på overtak
stødighet ro kan narre
skyr usikkerhet svake stillinger

hver dag studeres posisjonene
flytter mine egne
slår på andres

kan føle glede
når jeg er på topp

er

om jeg var en sykkel
ville sett veier broer kryss
alle steder jeg ble syklet

om jeg var en trapp
ville sett opp ned ned opp
på hundrevis av måter

om jeg var en dør
ville sett utallige
hilsener og avskjeder

om jeg var et menneske
ville sett ennå mer
ville tenkt
hva tenkte de andre
når de syklet
gikk opp trappen åpnet døren

jeg ville bremset sykkelen
nølt i trappen
stoppet i døren

jeg er et menneske
jeg er usikker
jeg er

uten rouge

pusser tennene
min arm rører din
rougen treffer feil
vi er nær

du har alt jeg behøver
jeg gjør deg godt
kjærlighet synes naturlig
følger ingen logikk

noen ganger er alt tungt
ryggen bøyd
får ikke puste
alle tanker bort bort
er det meg deg

umulig å vite
umulig for deg meg
barberhøvelen skjærer i huden
rouge over alt

stopper opp fjerner meg
kan ikke leve med dine farger
klarer kun å se min egen
alt blir grått likt
hvert åndedrett forutsigbart

varme ben

hver natt er du der
helt inntil
legger tærne mellom mine ben
armen over min hals
du puster tungt
drømmer om bølger skjær sommer

snur deg rundt
tilbyr noe av puta til meg
når tar det slutt
når får jeg hele puta

nyter å ligge våken
du stoler på meg
sier jeg er så varm
jeg blir glad
smiler varme i magen
ingen krav på meg

skal ikke bidra
gjøre noe
være morsom
holde pusten
stoler på kroppen
alltid varm

du snur deg rundt
åpner øynene spør
hvor mye er klokka pappa
en ny dag starter

statistøl

diskusjonen går rolig fram
snakkerne i panelet kjenner hverandre
er avhengige av hverandre
står ikke egentlig for noe
unntatt
snakkerne er annerledes enn oss
vi som hører på

ordene sier lite
avslører politikk
rollespill bedring av odds penger
det vanlige
for mennesker nær makt

usikre på makten
tråkker de nedover
vi andre publikum
blir alltid stilister
hovedroller tar seg bra ut
stilistene står og gaper i flokk

hever ølen
sier hei til sidekvinnen
gjør det beste ut av statistrollen

tur tilbake

går på stranden
din hånd var i min
kaster stener utover
et to tre sprett
trodde jeg skulle flyte
sammen med deg

langt borte går de store båtene
hadde ikke tenkt meg et cruise
føttene ut på en liten odde
der satt vi smilte
så utover andre bølger

innunder blader igjen
ryggen til skjellene
nå har de lukket seg
slik som også du

på min tur i morgen
vil jeg igjen gå tilbake
til din hånd
til våre kyss
til min smerte

tom rom

går gjennom tomme rom
alt jeg har eksisterer her
huset er meg

alt jeg vil huske
alt jeg vil glemme
alle jeg spiste snakket med
spilt inn av disse rom

farvel nærmer seg
frykten river meg i strupen
de tomme rom
vil stå tilbake

kan kun være der i drømme
hele tiden vil jeg minnes
har ikke lenger noe ønske
ingen vilje
til å gi liv til nye minner

tilbake står et hus
og en fraflyttet mann
snart kommer barn
løper i ring
gjennom fyllte rom

prinsipper

ser ikke
til begge sider
når jeg krysser veien

er det ikke
bortkastet tid
å se på noe
kun fordi alle andre gjør det

i går bråbremset
en bil
kjente varmen fra motoren
slå mot meg

i morgen går jeg
visse prinsipper må følges
stol på egen rytme retning
la ikke andre bestemme

mine prinsipper holder meg oppe
gjennom tunge dager

mine prinsipper kan
på en lett dag
ta meg ned

fire glass

alkoholen renner ned i magen
en varme sprer seg
kjenner nøye på hodet
blir jeg påvirket

tenker jeg annerledes friere
blir jeg smartere gladere
tar enda en stor dram
en peis i mellomgolvet
kjenner på uansvarlighet

burde glemme sorgene
skylles de opp fra bunnen
lar hjernen bade i grumsete minner

tredje drinken
ser meg i speilet
brunere i huden
innbilskheten begynner
å få feste

lite underholdning i speilet
er ikke forfengelig
når jeg bånnet fjerde glasset
slår glasset brått i bordet
et tydelig og fysisk tegn
på at sengen snart
får fylt sin intensjon

mentalt ingen under ingen oppskrift
kun imorgen
vil hodet endre karakter
en banking er påtagelig
til musikken starter på nytt

larger than life

du har nådd langt
lenger enn de fleste menn
kun konger og keisere
står høyere

hva driver
hvilke ofre er tatt
hvor lenge til du orker
alle rundt deg med store øyne

superstar i vennekretser
næres hvert sekund
alle bukker neier
alle har tid for en au lait
adressen skinner

gripe selve livet
blir enda vanskeligere
å se det viktige
forstå seg selv og andre
være ydmyk vise sympati
forsake og forlate
uten bitterhet å spore

livet gjerne ikke vil
la seg fange
for deg som er larger than life
blir lassoen enda mer ugjørlig

connemara

bladene er mer enn grønne
de er overalt
asfalten slåss imot overmakten
dytter bilen fremover

gresskledde stengjerder viser
bondegårdens retter
småstener spiser seg opp gjennom lyngen

dovrevidda har dette som forbilde
men klarte ikke å løfte havet
saltvannet trenger seg inn i småtrærnes urskog

jeg ber deg connemara
irlands villmark
riv ikke opp bilen mer
kun korallstrender klipper og turkise hav
jeg vil alltid være din

stemmer

holder din hånd i min
går langs veien
på vei mot en kafe

du sier at jeg ei bør
se de jeg har kjær
gjøre slik jeg gjør
spise hva jeg liker

holder munnen
gir ingen kommentar
hvorfor skal jeg slåss
for hva jeg verdsetter

kan velge noe annet
behøver ikke å la vær
kan leve mitt liv som jeg ønsker

velger å høre
kun min egen stemme

sky travel

farten øker
presses tilbake i setet
trærne passerer raskere raskere
hjulene løfter

raskt blir trærne fjerne
i en uendelig heis opp opp
motorene blåser luften gjennom seg
den raske luften tar tak
skyver oss gjennom skyene

ser plutselig
ut over en uendelig verden
blått blått blått
alt er mulig nå
skyene en fløyelsørken

der et nytt univers kan bygges
alt vil alltid være blått
alle vil bo på en sky

men om en stund
etter noen år
tar mørket overhånd
nittenåttifire
nede på jorden ser vi lysglimt hører drønn
kan synes som ennå et tordenvær
når skywars utkjempes

domino stener

går på stener
firkantede stener
stener stener
i rader
domino brikker ordnet
langt langt

høye sten inniblant
fjellets brolegning
intense øyne følger hvert steg
føttene stues gjerne
i stnenes utallige feller

setter fot foran fot
klatrer opp ned
uendelig krevende usikkert
gå videre
nyte kriblingen

vet at fjellet gjør sitt ytterste
deler sin usikkerhet med meg
ingen har før
gått over disse bruddene

rett smak

var så sikker
på at det var deg
at du var den rette
for meg

tenkte ikke så mye på
om jeg var rett for deg
trodde mitt engasjement var nok

mine følelser
var som mat på en bursdag
fornøyelig og lett fordøyelig
forstod ikke at to spiste fra hver sin side
at du og jeg delte
samme mat

vi hadde ulik smak

sommerbart

god dag
hei på deg
alt bra
kan ikke annet enn å klage
godt med ferie
vær er ikke alt
litt regn er ikke å forakte
hyggelig å se kjente
så lenge svigers er borte
nydelig hotell
mager frokost
bassenget var varmere enn bikkja
snurre min bart
om ikke neste sommer blir bedre
så klipper jeg den i to
barten

sti og vei

går den jevne
asfalterte veien
nær stranden
nesten alle går der
jevne rytmiske skritt
øynene kan hvile på båtene

tar av
inn på en liten sti
om jeg aldri går der
blir den usynlig
ikke et skritt
er det andre likt
ingen jevn rytme
blikket på stiens neste hinder

skritter langt
en oppstikkende rot
en dam med vann
litt til høyre
stien svinger
en gren henger lavt
følg med
asfaltveien dukker opp igen

hever øynene
godt å ha både sti og vei
undrer dog
hvor mye sti
hvor mye vei

søndagsfrokost

spiser frokost
ristet brød sennep gouda
spiller jarvis cocker
leser tekstene hans

barna skubber
står på stolen
ut og inn av kjøleskapet
pappa la oss dra
vi vil svømme
nå

tar en slurk juice
min datter henger på armen
spiser brunosten fra trysil
ølen fra i går
skvalper i hodet

pappa skal vi ikke gå
jarvis synger
we can't escape
born to die

i mellomtiden
drar jeg og svømmer
pappa - vi må gå

fjernt

fjernt
nær umerkelig
en puls

du
er det virkelig dine
hjerteslag

legger hånden over
mitt eget hjerte
kan ikke føle slagene

reiser meg opp
et par tre skritt
tilbake målløst

sier til meg selv
slipp
la fortiden være

puster roligere
samler meg
resignerer

tiden bølgene gjør likedan
visker
det som var

running / faster

bil
barbermaskin
flat tv
siste modell er aller best

gass
vannkoker
brødbaker
stål er helt kult

bodum
illum
expo arte
boligen er råflott

stabilitet
ro følelser
venner tanker

reklamefritt

ny reise

svik
et sterkt ord
kan man virkelig svikes av noen

løgn
kan det finnes
svik uten løgn
løgn som dekker over

smerte
for den som lyver
for den som blir sveket

løgn svik smerte

kjærlighet
ta meg med deg igjen
ikke la meg ligge

høy tale

mannen på trikken
snakker ut i luften
retter meg opp
håper han ikke snakker til meg

kanskje har han
få venner
forestillinger

kanskje er han
helt vanlig
må bare snakke
så andre hører

han snakker høyt
hører noen etter
forstår han selv sine ord

mitt stoppested
lettet hopper jeg av
ingen snakker til meg
går hjem til min blogg
forstår den ikke helt

vevd

spindelvev
i hjørnet av vinduet
går nær inntil
spindelvev i hånden
solen viser hver enkelt tråd

om edderkoppen var stor
slik som deg
spindeltråder
tykke som fingre

da ville jeg
holdt avstand
fra begynnelsen

tenk
spindelvev fra en stor edderkopp
ingen forskning er nødvendig
la meg fortelle
følelsen

sprut

solen skinner

kom ned til stranden
ta fart
langt oppå land
spring uti
la spruten stå høyt rundt deg
synk ned i vannet
bølgene blir til krusninger
hjertet banker roligere
svømmer sakte utover

i dypt vann

ettermiddag i bretagne

en dampende het varme
rett etter den varme skuren
solen og asfalten
slåss om å smelte meg

går langs kanten
av veien
ingen fortau
på vei mot stranden

der bølgene slår, slår, slår
hver eneste en synes
legges ikke merke til
fyller din oppgave
og blir så
oppløst

bladjuveler

i bakken ovenfor meg
et stort tre
tykkere stamme
enn fire armer

hver dag passerer
hundrevis av mennesker
tusenvis av tanker
telepatisk sevje
flyter fra stammen
ut mot bladene
alle millioner blader

hvert blad
et utsnitt av en tanke
hvert blad
ganske uinteressant

men inniblant
en håndfull blader
de uselviske
de originale
de sympatiske

treet smiler
ingen finner disse grønne juveler
treet vet
når kulden kommer
vil disse blader varme

takk barn

vil så gjerne
at de skal
oppleve mye
være rustet
være sterke

vil så gjerne
at de skal
forstå
bli flinke
få

vil så gjerne
at de skal
vite
at jeg var en god forelder

vil så gjerne
at de skal
få takke
meg

barføtt opplevelse

regnet
dempet over stien
barføtt
stenene fester seg

hvert skritt
gir mer opplevelse
fler stener under benet
noen faller fra

nyter og pines
samtidig
bak meg kommer en annen

stenene fra min fot
fester seg
på en annen måte
på et annet sted
på en annen fot

en annen opplevelse

spleising

jeg snakker du svarer
du snakker jeg svarer
en rytme jeg kjenner
ordene bølger mellom oss

må høre deg fortelle mer
om hva du ser hører lukter
om hvordan du opplever meg

med deg nær
blir jeg som to
vil gi deg det samme
så du også er to

ting for bedring

lager en bedre ting
en ting som mange ser
drar rundt og viser den frem

vil fortelle at dette
bør velges
alt annet er exit ute passe
bruker de min ting
vil alle bli fornøyd
behov som endres
gis alle rettigheter


tingen er laget av fler
mine medarbeidere
også stolte av tingen
vi går rundt og sanker disipler
budskapet bringes utover

med vår ting
vil du føle deg bedre

ord-ferd

vil gjerne lese
en bok der ordene danser
de tar meg med
som i en vogn bak hesten
landskapet er fargerikt i balanse
prøvende og utforskende

vil gjerne at hver side
skal bringe meg
til avgrunnens rand
til trygghetens dyssende midte

vil at bokstavene
skal vise meg
varianter av deg
et selv som er ukjent

vil at setningene
skal gi meg mer
som jeg kan gi deg
som jeg kan få av deg

livsløgnens apetitt

bilder i en flip-bok
usammenhengende drøm
rom barn lek
mor far samtale

livsløgnen gaper mot meg
tennene skarpe
sulten på fler drømmer
vil tygge de i stykker
hjerteslagene saktere
livsaften spruter
gulvet blir glatt

redselen tar tak
jeg har ikke feste
en moralsk bambi

til fra til fra

viktig for deg
la meg høre deg
si hva du ikke tør

drøm med meg
uten noe mellom
kun hud
varm og kald
sitrende og beroligende

la mine øyne
bety mer enn iris og pupiller
slipp deg løs
vis sorg sinne harmoni

la meg føle deg
gi meg hånden din
hold ryggen rett

le smil gråt
når du løper går krabber
til fra til fra
meg

skilt ord

en billedartikkel
i et blad
ulike mennesker
hver med ett skilt

gammel kjerring
relaxed
klær
skrevet med svart tusj

hva vil jeg selv skrive
arrogant
kåt
svak
eller skilt far

ordet skriver meg
ordet skriver deg
velg selv ett ord
tenk det
vær det

lykkeklokke

klokken ringer
gir seg
sus fra bilene

bak øyelokkene
en vag drøm
glade farger og lys

fornemmer en lykke
vil holde den fast
følelsen sprer seg
tar feste i kroppen

en buss brummer
drømmen svinner
husker den ikke nå
tomhet fyller meg

kjemper imot
vil ha lykken tilbake
klokken ringer på nytt

ord strøm

dikteren snapper etter luft
svømmer rundt i ordene
bokstavene opp ned opp ned

takene løfter ham knappt
bytter mellom bryst og crawl
ingenting hjelper

strømmen drar ham nedover
ut fra land
tar tak i en kvist
hodet under flaten

svelger noen ord
som hår i halsen
må spyttes ut raskt

med ett
tanker om et mulig tema
ordmassene svinner hen
et lite vers under føttene

så raskt fra pustebesvær
til dikt som strømmer
elven kommer fra dikterens kilde

om den ei tappes
vil ordmassen
tørke inn fuktløs svart grå
til en kjedelig remse
sier intet

grønne blad - rødt ansikt

løper fort
trærne stormer mot meg
kvistene pisker kroppen
beveger ansiktet for ikke å treffes

du tar alle meninger
kaster de tilbake
jeg treffes ofte
holder det gående
treffes
går fremover

må snart ut
i sletteland
for ei å miste
motet energien farten

sprang blir gange
optimisme blir avventning
lekenhet blir tungsinn

binding fritt - stryk det som ikke passer

skygger unna
ingen konflikter
problemer finnes ikke
alle er venner

kontrollerer ingen
lar ingen kontrollere
helt på haugen
alene

binder ingen
vil ikke la seg binde

nær
er de som kjenner
de som er like
de som liker

lurt

knurrer
viser tennene
nakkehårene reiser seg
her er det stopp
viser den pelskledde

fra lommen finnes frem
et par rå kjøttbiter
knurringen stopper opp
vil jeg legge de tilbake
kaste de
tennene skjules

slenger kjøttet
langt til siden
labbene suser avsted
en pelsbrun strek

jeg fortsetter fremover

uten krykker

du har meg
i dine tanker
jeg ser forundret meg selv i speilet
forsøker å scanne min sjel

hva så
om noen bryr seg
kan det virkelig gjøre en forandring
vil jeg føle noe annet

ordene når papiret
varmen brer seg i magen
alle mine murer ring skjold
er smeltet

din energi når utenfor deg selv
dine ord legger dampende omslag
jeg behøver ingen krykker
støttes av tanker

la meg glemme

mine ord faller ikke på stenmark
synker ikke til bunns
smuldrer ikke hen

nei
ordene finner ikke øre
ingen stigbøyle tar imot og lar de ri
der er ingen som kan lytte

den som var der
flykter nå
løper innover mot seg selv
med åpne armer
tar ikke imot en stavelse
som ikke passer inn
tar heisen opp
for å kunne betrakte seg selv i fred

jeg folder hendene
og ber om at tiden
må la mitt minne svikte meg

foran bokstavene

kan hjerter banke i takt
kan to blomster være like
kan man bli ett med bølgene

med speil ser vi ikke oss selv
vi ser et menneske
som ser inn i et speil
ser jeg meg i mine ord

ser du noen i disse ord

offer av mening

så trist
å tvile på kjærligheten
alle mennesker blir
monopolspillere
gjør trekk av
griskhet dominans
måler hverandre

hvor finnes lykken
tilbake
la meg se noen
ofre
hva de tror på

for at deres kjære
fortsatt skal tro på
skjønnheten i engens gress
fuglenes sang
barnas latter

svøm ikke sammen
med de levende døde
tviler
men tror jeg kan finne

stener for alltid

ett nytt liv
nye venner hus jobb
hva vil du gjøre
hvor vil du starte
hvem vil du snakke med
hva vil du si
hvorfor vil noen lytte

langs stranden ligger stenene
små store
synes så fortapte
når jeg snakker til de
svarer de ikke
hører ikke på meg
ligger kun og venter
på at jeg skal
bli til ingenting
og de fortsatt er stener

et menneske kommer gående
over de samme stenene
kanskje vi kan snakke til stenene
sammen

klar tegning

jeg vet hva jeg skal si
hva jeg skal gjøre
alle ønskene kan oppfylles
alle kan tilfredsstilles

men når frokosten er ferdig
kjenner jeg kreftene ebbe ut

om jeg snakker høyt nok
vil kanskje noen andres agenda
fylles opp
jeg sier det en gang til
før jeg setter meg

familiebabel

nøkkelen overleveres
nokia kommer imellom
ikke fler funderinger
kun barn utveksles

du snur deg
rister lenkene løs
går i en annen retning
ser inn i andre øyne
snakker igjen

selv gjør jeg likeså
et babel i miniatyr
selvbygd

vin i vind

rundt meg
skynder vinden forbi
solen er ikke lenger
ikke mørkt ikke lyst
vinden biter ikke

blodet gløder
kroppen tar imot
kjenner på huden
varm
lik en solfyllt sommerdag

lener meg tilbake
ser ut over sjøen
rolig lenge
du er i meg

vann eller sand

på stranden ligger skjellene
innimellom sandkornene

ruiner av et sterkt og kraftig hus
en gang fyllt med liv

vet jeg selv
om sanden omslutter meg
en ubønnhørlig forvitring

eller er jeg
festet til fjell
næring rundt det hele

jeg åpner munnen
drar inn
nedover halsen

energi

alle går sine
egne veier
har sine egne
landskap

hvordan vite om
jeg er innom disse
stiene engene

hvordan vite
hvor døren står
for å komme inn
gå ut

når jeg står
ved siden av andre
i deres egen hage
ser jeg himmelen skyfri
solen fyller meg

gåsehud

ekko av din stemme
skisser av ansiktet
ordene du skrev
timene vi satt
nettene

hvert sekund blir
jeg påminnet om deg
minnene jeg ikke
har kontroll over
mitt ubevisste
gir deg forrang

ingen andre
får oppmerksomhet
minnene om deg
har omringet meg

redselen kryper langs armene
oppetter halsen
lammer pulsen
øynene helt stille

redd for at
det skal gå galt
at vi aldri skal sees igjen

på huden står håret

negativt fortegn

noen kalkulererer
konstruerer vurderer
en posisjon
som kan forsvares
skal bli rett

du går motsatt vei
følelser strømmer på
så enda fler
deretter noen tanker

også når vi
treftes
første gang

også hver gang
vi treftes

alt du gir
kan ikke stoppe
mine tanker
fra sine sirkler
kalkylen ender i minus

jeg handler feil

tung penn

tungheten senker seg
hodet faller nesten på puten

vil litt til
men hjernen orker
ikke
flere tanker
flere assosiasjoner
sannheter løgner

kast nå pennen
sleng blokken under sengen
la jon blund slå følge
dit drømmene gjør
meg selskap
la det ubevisste
ta full kontroll

skilpadde

kryper ned i sengen
kutter alle avtaler

tøyet fra skittenkurven vaskes
oppvaskmaskinen startes ofte
alle overflater poleres

innenfor skallet
finnes mer skremthet enn noen gang før
kaldsvetten renner
blikket flakker
en mørk tilværelse

ikke dette univers

problemer
bak hver bevegelse
hver setning

vet de skal
være der
dunkle utydlige
ubehagelige

leter intenst
snur hvert ord
trøbbel har gjemt seg

kanskje et annet
univers språk system
der vi har samme pass
drar felles lass

bølgende retning

padleåren ned i vannet
igjen
enda en gang

blåsten står imot
strømmen i motsatt retning
oops
holdt på å gå rundt

ser deg et stykke unna
når bølgene bringer oss begge opp
du padler motsatt vei
også du
har blåst og strøm imot deg

strandlys

shh shh
bølger forsiktig over sanden
blink blink
månen speiles
mot vannets jevne rytme

bak meg presser mørket på
foran lokker mørkets overmann
et omriss av lys
dekker himmelen
holder månen på plass

universets midtpunkt

reelt

tanken leker seg

litt bak øret
tar en omvei
ned i nakken

ingen plass
for å gjemme seg
på nytt
rundt i hodet

kan ikke lenger
ignorere den
må åpne munnen

jeg har en ide

for sterke

du er fin
jeg er sterk
liker du meg
som jeg liker deg

la oss holde hender
gå på kafe
snakke tydelige ord
spille samme spill

når vi leker
ser jeg på deg
du er nær
alt banker sterkere

du ser ut av vinduet
hva tenker du på
du svarer ikke
jeg går nærmere

sporfinner

kjenner deg
går rundt deg
følger avtrykk
finner leter
hvor leder disse

vil tegne kart
får jeg kart av deg
vis meg stier

legg ut spor
la meg finne frem
videre

høyere gravitasjon høyere

kinesisk ordtak
bitt av slange
snor blir farlig
i mange år

livet skrenker inn
ikke kun slanger
kjære venner renter
all tid risker

la oss hoppe
fra en høyere avsats
mest skummelt
å se ned

gleden tar tak
svever gjennom luften
i svevet finnes
jeg og fryden
og seieren

la meg holde din hånd
mens jeg
klipper biter av snorene

grå form - gult skjult

bjeffer ikke så mye
forsøk
blir kun noen snøft

kan mene så mangt
glad enig
trist å nei

uttrykkene visner hen
det som var tenkt fargerikt
blir grått
med usynlige spor
av gult

prøver å smile
sier godt godt
kjenner saltet fylle øynene
jo da
livet må fortsette
nikker bygger broer
broer fra

hvem

kjærlighet

når du ser
jeg er fullt og helt
overgitt til deg

når vi byr
på oss selv
og lykkes

når vi vil vente
men ikke kan la vær
å være nær

når alt
som gir mening er
å være sammen

når vi er stolte
av hverandre
og av oss

når vi nesten ikke
kan være stille
mange spørsmål svar

ingen utsikt

et stort fjell
rager foran meg
går vestover
dagesvis
ingen forandring
fjellet uoverkommelig

går østover
dager netter
ingen vei finnes utenom
må klatre

ikke loddrett
men bratt
og glatt
ett skritt opp
to tilbake

klatrer og klatrer
når ikke toppen
ønsker å gå ned
men sporene er borte

virrer omkring i skråningen
går ikke lenger
noen steder

glemmer ei meg

i avisen i dag
min leilighet er mer verdt
leser intenst
sluker hvert ord
dette er godt for meg

glemte å la henne si meg
noe viktig

undrer hvilken bil
som er best
som jeg skal kjøpe snart
fordyper meg i alternativer
2 hjul 4 hjul
suv eller stasjon

glemte å spørre om hun vil
gjøre noe fint til helgen

skal jeg bytte jobb tro
kanskje velge en med
bedre tittel
mobil inkludert
firmahytte

glemmer ikke å si
nå klarer jeg meg selv

din tid er forbi
når du ikke vil nikke
kan jeg rett og slett ikke

bortenfor nå

på bortsiden av
alle ord
vendinger uttrykk

bak teppet av nå

andre steder
andre tider
andre bevegelser

berøringer

ser
jeg ligger
du danser
vi svømmer

tett sammen

mer meg

liker
kan gi meg
nok
hva jeg behøver

behøver kanskje litt mer
av dette
som bare ikke lar seg fange
av denne oppmerksomhet

jeg kjenner i magen
hvorfor der
ikke i halsen kneet
maten

og du
gir varme
forbrenner
må ha mer
fornyes

blir mer
ikke tykkere
mer meg

nok svar

blikket du gav ham
smilet du sendte ham
løgnen du serverte meg

er han noe for meg
kan han gjøre meg vel

svarer jeg
godt

nok

blomster og slanger

hvorfor lyve
si noe annet
enn hva jeg mener
en oversatt mening

hvilken sti er
autentisk
den med stenene
eller nær stupene
muligens der man
ser blomstene
og slangene
finnes i gresset

den vakreste fuglen
har ikke lange fjær
den synger ikke pent
den kan såvidt fly

fuglen kjenner meg
gjør meg ikke vondt
sier alltid til den
o du
verdens vakreste fugl

umerket

snur
det andre kinnet til
bang
kjenner slaget treffer
brenner
ikke mye merke
ingen andre ser
ingen andre bryr seg

ser et nytt slag på vei
svir innmari
når smerten er dypest
glemmer jeg nesten
hvem jeg er

kan overgi meg til
det hensynsløse
fra ryggmargen
skyter lysten fart
lysten til å slå tilbake

men ønsket
finnes kun en brøkdels tid
så hever jeg hodet
later som jeg ikke
har merket noe
smiler

slagets dronning
smiler tilbake
er fornøyd igjen
på ny er tronen
blitt større
mer skinnende
inngir mer trygghet

jeg er også fornøyd

hver forteller

vil du høre
jeg fortelle
jeg høre deg
fortelle
om deg og ditt
liv

vi og vårt
som kan bli
annerledes
liv
som kan bli
fullere

av meg
og deg

vare vond vogn

liksom ikke sjalu
ikke bare
at hun vil
nærmere en annen

ikke heller
kun frykt
for å bli alene
at ingen andre
egentlig
bryr seg

eller surhet
for at hennes liv
vil bli fyllt
av mer enn mitt

mer et trist
farvel
til det felles
de stegene vi tok
de gangene vi lo
de knaggene vi festet
til det liv
vi nå frakter bort

sjanse

kabalen
har ikke alltid
overtaket

noen ganger
velger jeg selv
kortene
som ligger nederst

redd uten fingre

biler pcer
dyrere hus
tjener mer
reiser hit dit
hytte båt
mange venner

regner opp
med alle fingre
må også bruke mine
jeg behøver knappt
en hånd

lite å regne med
ingen makt
lite penger
ganske betydningsløs

vet godt
hvorfor jeg ler
gråter smiler snakker

behøver ikke betale
for å si
jeg er redd

energiklima

uten forvarsel
snøen og kulden
dekker over alt

for ikke lenge siden
spirene på vei ut
det grønnes seier
syntes sikker

endeløs vår
spirende knopper
isnende snø
vekslet

global oppvarming
i hjertet

flere stormer
mer omslag
vinter til sommer
etter vår kommer regn

temperaturen skal opp
intensiteten øker
et varmere klima

mer fullmåne

mer i magen
spiser
ikke nok
uten stopp
ikke la vær
må smake

fylles opp
ugodt
press i magen
ingen madonna
kan ikke forbli

forbrenne
forandre
tennene tygger
søtt ekkelt
svelger
enda en gang

ingen fullmåne
ved min side

ingen foran fler etter bedre

rundt og rundt
vil bli raskere
enn de andre
kroppen vondt
litt mer
lårene stive
tunge å løfte

åpen munn
inn med luft
vil mer
de løper bak
må ville mer

hvorfor
benet opp
mer puste
ikke tenke

hvorfor
tenke mer
bedre
musklene verker
mister nesten
balansen
fokus
holde de bak
lengre steg
fortere

hvorfor
nei mer
nå
hvorfor

ei stille sving

ser i speilet
ingen der
ser fremover
helt mørkt
ingen veilys
svinger

stopp er umulig
raskt er farlig
krysset viser
løgn til venstre
overmot til høyre

må fortsette
denne vei
stigning nå
svinger
biler imot
blendes
tar det aldri slutt

om jeg stopper
går ut
venter på en viking
nei

mine svinger
kun jeg
finner

mat / ingen kalorier

liker
kan gi meg
nok
hva jeg
behøver
kanskje mer
av dette
som ikke
lar seg fange
denne oppmerksomhet
kjenner i magen
hvorfor der
ikke halsen kneet
maten og du
begge gir varme
forbrenner
må ha mer
fornyes
ikke tykkere
mer meg
du er nær

rolle mønster

for lenge siden
en jente

var helt annerledes
enn meg
tenkte opp ned
jeg tenkte ned opp

hun ville ha
hjelp støtte
gav meg en rolle

undrer nå
alltid jeg må
spille denne
rolle

fokus

egne problemer
beste i verden
ingen andre
kan slå de
kan fikse værre

tar en piruett
mister balansen
gjør ingenting
mine problemer
holder fokus
på meg

ikke så galt
med litt sympati
må huske å få med
at også katten
fikk skratt av kråka

jeg vet
du behøver ikke fortelle meg
problemer har vi alle
du skal
få høre

treet jeg ser

hver gang
jeg jogger forbi
den høye furua

blir jeg minnet om
et lignende tre
jeg passerte hver dag
på vei til skolen

husker
jeg som barn
syntes det var merkelig
at treet virket så kjent

farget

på den blå stranden
ser jeg den røde himmelen
farge vannet brunt

fargene er ikke riktige

jeg åpner øynene
og ser
etter

tapt svovel

fyrstikken
langs sidene av esken
en susende kraftig lyd

flammen opp
svovelet bort

uten rykk i bevegelse
jevnt
tenner et lys

ikke lenger
en nødvendighet
nå et komplement

flytter fyrstikken

flere lys varmer

trepinnen snart svart

gjør / vil

alltid
sier jeg til
meg selv

jeg gjør
så godt
jeg kan

men om
jeg ikke
gjorde det

om jeg gjorde
hva jeg
vil
jeg bli
lykkeligere

moby

Før var jeg
sterk, sikker
med suksess

Strekene reiste
seg uten tvil

Kjenner meg nå
svak, usikker
Svømmer i white spirit

Om du nå
ser meg
er jeg under streken

I dypet

en annen / himmel

verken
ler gråter
tom vilje

blå himmel
uten sol

noen tar bilder
sender til meg
ukjente mennesker

klærne passer ikke

gravitasjonens vei

ser ned i dypet
styrter ned
farten øker

gravitasjon
ingen utvei
ingen bakdør

blikket låst fast
ser kun
deg
bli større

kald tåke

fint å ha deg
på besøk
når du er her
gløder alt

nå tar du på deg
plagg for plagg
ute er det tåke
sikten ikke god

du retter rygge
ser deg om
en gang til
ser deg
forsvinne inn i tåken

må på med flere klær
her siger kulden inn
lysene må tennes
her blir det mørkt

drømmer
å gå helt uten klær
å se i mørket
vil det alltid være
en drøm

fulle t / tette n

på tide å fylle bensin
nervene tette
mellom skuldrene

kanskje
vente en dag
håpe den går
langt nok

en ekstra
kanskje
kortere mellom skuldrene

hule drøm

når du er
ved siden
er vi nær

behøver ikke si
i deg er
mitt håp

behøver
ikke høre
du legger
deg

i min hule
hånd

mønster å se

teppene på veggen
forteller
de har vært
med på mye

de kunne blitt
både det ene eller andre
fargen står ut
er ikke alene

uten sin kontrast
vil ikke ha
mønster spenning
oss å se

to samtaler

snakker

forsøker å strekke seg
vil finne sin
partner
i samtalen

og derifra
gå videre
oppover
sammen

de to

som jeg går

ser så lite
vet så lite
en slags
dum en

egenskapene
aldri
slik de bør

målene
helt uten
moral verdi

integritet
kun
tilsynelatende

tanken blir
nærmes naturlig
en annen

må
bli bedre

over bølgen

i lang tid
bølger opp ned
båten uten seilet oppe

plutselig
det reises opp
kursen settes
oppgaven klar

tidligere
en prikk i horisonten
nå et mål
opp nå ligg ei

fremmed lykke

en fremmed
ligner han på
denne mannen
er ikke slik

menn skal være
åpne modige
rasjonelle sterke

her finner jeg
inget slik
som jeg søker
som jeg ser hver dag
ikke her

når går jeg
hvorfor skal
mitt liv
vær hans trofe
trøst

søker jeg
ikke
mer

enn jeg tåler
skal nærhet bringe
mer lykke
søker jeg

lys/er opp

fyrstikken
langs siden av esken
en susende kraftig lyd

flammen opp
svovelet bort

uten rykk i bevegelse
jevnt
tenner et lys

ikke lenger
en nødvendighet
nå et komplement

flytter fyrstikkene
fler lys varmer
trepinnen
snart svart

varmen og lyset
vi søker alltid
nærmere

aporsjonert vind

vil ikke
holde tilbake
ikke porsjonere
rasjonalisere

min nabo sier
gjør sånn slik
vær som lik

fallskjermen
folder seg ut
vinden tar tak

ikke farlig
kun
ustyrlig vind

digg for meg

digger meg selv
helt tydelig
vet det godt
romantiker

åhh bevissthet

gå din vei

si meg
jeg er kar
er kjekk
fin

kroppen
gløder smelter
varmen brer seg

gjør meg helt din
si det igjen

svak sterk ...

kraften lekker ut

irritasjon
sinne
forbanner

alt som gjør meg
svak

tid
styrke
overskudd
vil jeg ha

nå

om igjen / la meg gi deg

ditt smil skjelver
øynene flakker
jeg blir usikker

stopper snur
spør meg selv
hvorfor

holder igjen
feig redd

må snu
gå tilbake
feste blikket

frihet alene

du trodde på
rettferdighet
likhet
ja til og med
brorskap

du så gjennom
alle ord
alle fine ideer
alt som er teori

nær til praksis
fulgte alt så helt inntil
hele tiden
helt til
du står tilbake

forlatt
på en enkel
perrong
få stopper
ingen går av

etter viskelæret

alt er tomt
nytteløst
meg selv
uten kontur

må ta frem
penselen
male et nytt
bilde

med tydelige kanter
farger jeg kjenner
et hevet hode
klare øyne

skrik vik

kontroll
ser at du gjør
hva jeg sier

presser med
alle midler
du bøyer av
det virker

å så godt
en metode
som fungerer
jeg skriker
du viker

forutsigbarhet
i alt vanskelig
skrik slik

låst port

sier du
liker respekterer
er en venn

men når jeg
vil noe
noe viktig

treffe en person
jeg liker

portforbud
sier du
ikke mer

du har meg låst
jeg føler tenker
min vokter

ulystig uorden

går ikke
ut
nå
er nok
stopp

lyver falskt
i speilet
finnes ingen
som sier nok

hopp sprett
mørkt lyst
ingen orden
kun uorden
ulyst

heve styrke

surrer virrer
ingen retning
ett skritt frem
to tilbake

vil stå
ved roret
ikke ligge slenge
i lasterommet

en labyrint
av mistak
alle veier
bort fra rom
bort fra hus

kjemper tvinger opp
et bilde
netthinnen viser
et liv med hevet hode
et liv med styrke

spor av isfjell

rak rygg
levende stolt
blikket spiller spør
er du der
tør du her

rundt øynene
vises spor
av livets isfjell
historie fremtid
i linjene omkring
ditt varme iris

jeg myser kniper
finnes spor
av mitt isfjell

til fots

gå den vei
livet har gitt

ikke
den vei
jeg tegnet som ung
den vei
jeg trodde var rett

veien
er her
under føttene

forteller deg

vil du høre
jeg forteller
jeg hører deg
forteller

om deg og ditt
liv
deg
kan bli
annerledes

liv
blir fullere
av meg
og deg

brent i skumring

rett inn i lyset
full fart
blendes

en øy midt i
vulkanutbrudd
fantastisk

mange brannsår
ferdig merket
vil ut

i lunken skumring

bølger

havet
beveger seg
gynger
ingen fast grunn

del av samme bølge
samme forflytning
ett felleskap uten bunn

hvor skal jeg
holde meg fast
om jeg drar hardt

om noen drar hardt i meg

ro ro

lyset dirrer
lyder skremmer
mørket trykker

nervene søker ut
lever på utsiden

hodet kroppen
krever sitt
ingen samling retning

kom tyngde
kom ro