mot strømmen

båten mot strømmen
elven renner sakte ingen vind
ingen hørbare bølger mot baugen
trærne ved elvebredden nesten i ro  
jeg tar i gir meg ikke
sakte fremover

elvens kilde ikke i nærheten
ikke noensinne nåbar
ofte tar elven med seg båten
jeg kjemper imot
vil ikke kan ikke gi meg
tar tak og forsøker på nytt

en gang drømmer jeg
om et annet sted
der vannet ikke beveger seg
der jeg ikke behøver å ta i
der båten beveger seg
i den retning jeg vil

drømmen er drøm
og når du kommer til meg
når elven stillner for natten
roser du meg trøster du meg
du sier at båten har gått langt
at jeg også i morgen får det til