bølger

havet
beveger seg
gynger
ingen fast grunn

del av samme bølge
samme forflytning
ett felleskap uten bunn

hvor skal jeg
holde meg fast
om jeg drar hardt

om noen drar hardt i meg

ro ro

lyset dirrer
lyder skremmer
mørket trykker

nervene søker ut
lever på utsiden

hodet kroppen
krever sitt
ingen samling retning

kom tyngde
kom ro

vrengt dag

menneskene
krafser roter
spar pirker
vil bli sett i lyset

som kommer fra
det dype mørke
fryktelige utenkelige

hensyn blir gissel
medfølelse kvalmende

alt synes vendt
vrengt

du jeg mennesket

viktig
om 20 år om 40
ingen klare svar

lar meg falle dypere lenger ned
forsøker å gripe
følelsen tanken

ser utover
sansene strekker seg
spennende fint skjærende harmonisk
ingen vals krevende dans

vil gi deg av meg vil se du liker
vil ta fra deg vil vise deg jeg liker
vi gir hverandre styrke

til å huske at vi er
riktige mennesker

nytt

blodet strømmer rundt meg
hører godt
den regulære livsgivende dunkingen
mørket er totalt
trygghet varme tilhørighet

må videre
fingre tær bak øynene
signalet er klart
oppholdet skal avsluttes
press fra alle kanter

holder igjen
trykket uholdbart
smerte i hodet
er på vei
ut

til det nye
der ingen omslutter meg
faller
ta imot

lur latter

du er sjarmerende
smiler ler
alt er hyggelig

du lyver
lurer
holder ikke ord

ikke så lett å være glad i

tiden gjør
smilene ekle
sjarmen ubehagelig
latteren hul

eneste
å stole på
løgnen

støtte fall

vi balanserer

på en line
over avgrunner
slangegårder
sultne krokodiller

må holde balansen

vindkast
regnbyger
glatte sko
tungt i hendene
lett å falle av

vanskelig å vite
om du behøver støtte

om jeg faller

innsyn

du ser meg godt
hver bevegelse
hvert ord
hver mening

fra der du står
fra den vinkelen
det utgangspunktet
er alt ved meg forståelig

jeg er usikker
om hele meg
er forståelig
usikker

om jeg ser
riktig

frø i snø

en mann
står til knes
i kolonihagen

spaden
lager hull
snur jorden

frøene kastes ned
jorden over
tramper lett

et tynt lag
dekker for snøen
som faller

i morgen
er han tilbake
snøen enda dypere

twinkle

ser opp
bak skyene er
stjernene
twinkle twinkle little star

piloter fører flyene
gjennom skyene
mot stjernene
like a diamond in the sky

ser ofte
universtets stener
lukker øynene
smiler nynner
how I wonder what You are

snakkende østers

østers

gaper mot meg
donald bobler
ut av munnen
kontinuerlig

holder pusten
øret helt inntil
ingen ting å høre

stille bobler

i vinterdag

bortover ned opp
hvite topper
urørte åkre
skisporene rett sving

små bjørketrær
tett sammen
et holt ikke skog
gårder hus låver

skisporene videre
solen rett imot
kald vind
mot ansiktet
skien ned trykker
glir fremover

et et mange tak
en en flere bakker
jeg i snøen landskapet
opp ned bortover

i stykker

bobler koker
fra magen
oppover utover
til hodet
uorden

må bremse
følelsene
stoppe de
stappe de
et annet sted

vakler avgårde
ben mage hode
hver for seg

usett

uten å se
er det vanskelig
å sette ord
på det som ikke skjer

snø topp

toget som går
hjulene som slår
blå mot oss
grenene står

gjennom mye snø

after ski med hopp

litt bastu øl

har vi tråklet

fra oppdals fjell

gjennom dalen lang
dagen på hell
snart i oslo

oppdals moon
med smil sier
see you soon

tider som kommer

i et kort glimt
et annet sted
bortenfor alt kjent

et temorært univers
ingen kjente naturlover
ingen skrevne regler

lukker øynene
snart er jeg her
hver dag

snøfylt spor

følger en løype
knapt et spor å se
nesten intuisjon

andre løyper
oppkjørte
tette av folk

spor for de raske
noen for de som glipper
et for de som har skiene bak fram

tidlig i løypa
tette spor
nå halvveis
langt mellom sporene

uskiltet
farlig å skifte
snøen legger seg raskt
fører skien frem
føler et spor

ordbitt

sliten
kan nesten ikke
si ordet

liten
føler både
hode kropp
posisjon

rufset
finnes ikke
en rett linje
selv om
jeg står på månen

tufset
blir fort bent
ikke så rent

gammel nå
passer ordene vel
når dere ser på

plukke kart

var ditt kart
du visste alltid
hvor ferden gikk
så sikker på hva
som var rett kurs

alle daler fjell elver
pekte du ut
navnga

dine reiser
refererte til
dette landskap

kartet nå forsvinner
oppløses
kompasset dreier

på bakken
finnes flere kart

ut salg

pakker inn varene
papiret uglanset
brettet skrukket revet
dekker ei

tråden holder papiret
sakene på plass
sløyfen mer en knute

prisen en vits
ingen garanti
bør desinfiseres renses

har disse tingene
et marked kjøpere
må like risiko

prak si s

egentlig
er det

sant å si
litt av hvert
når det skal sies
for å si det sånn
det er jo
sunn fornuft
alvorlig talt
i teorien

er det
pannekaker

tids rom

i den korte tiden
gi noe
gi alt

vil gi plass
ikke prange meg
vise frem mitt lass
uten odd

før jeg aner
tiden er ute
klokken maner
alt annet må bli
ikke nå å si

et langt blikk
raske lepper
utvilsomt farvel
går til meg selv

elg å

to gutter små
padler nedover å

med ett
rundt en sving
en elgku
liker ikke kano gutter

guttene nervøse bakover
elgkua avventer snøfter
lenge

med ett
elgen mot land
forsvinner

guttene på ny
nedover vann

lynghørt

ligger ute
kjenner mose og lyng
mot huden

luften beveger seg sakte
sommeren behagelig kjølig

sanser skogens forsiktige liv
planter og dyr
følger rådene
fra solen og vinden

lytter med hele kroppen
hva kan jeg høre

stille nærhet

tung i kroppen
lar meg synke ned
ned til stillhet

lukker øynene
fullmånen med tåke rundt
bølgene innover stranden

en varme er nær meg
en varme som gir ro
til å ligge stille
til å føle nærhet

ditt landskap

jeg vet at
du vet at
mitt landskap
er helt annerledes enn
ditt landskap

jeg står
ved en å
der fiskene leker
i sivet nå

i ditt landskap
finnes sjøer ikke åer
finnes gjedde ikke småfisk
finnes fjell ikke knauser

i mitt landskap
finner jeg ikke deg