hvem jeg var

han kjente meg ikke igjen
selv om jeg så på ham
selv om han så på meg

vi gikk rett forbi hverandre
for femten år siden
var vi gode venner

vet ikke helt sikkert
hva som har endret seg på ham
gråere i håret mer mave

jeg er redd
mine endringer er store
jeg er redd drømmenes mørke

han gikk forbi
fordi jeg er en annen
enn den jeg var

har lenge hatt en mistanke
når jeg ser meg i speilet
tenker flere år tilbake

er så vanskelig å huske
så vanskelig å plassere
den jeg var inn i den jeg er

under isen

måneskinn og natt
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen

stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav

liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille

den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde

på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate

ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler

mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen

løk uten minner

som en løk

tar av skall etter skall

og jeg gråter

og du gråter

selv om den stekes

blir det ikke søtere

og jeg sier til meg selv

kast gråte-emnene

ingen ting forandres

ingen ting blir bedre

risken er alltid høy

for at alt blir værre

hvorfor må du forsøke

forstå deg meg oss

hvorfor ikke lene seg tilbake

la tv'en styre hver grimase

kjenner rusen tar meg

slutten må bli lykkelig

for hvert glass vin

blir makrellskyene mer makrell

la meg sove en natt til ende

ikke vekk meg la meg være

drømmer om falskheter uten smil

drømmer om sannheter uten minner