som en løk
tar av skall etter skall
og jeg gråter
og du gråter
selv om den stekes
blir det ikke søtere
og jeg sier til meg selv
kast gråte-emnene
ingen ting forandres
ingen ting blir bedre
risken er alltid høy
for at alt blir værre
hvorfor må du forsøke
forstå deg meg oss
hvorfor ikke lene seg tilbake
la tv'en styre hver grimase
kjenner rusen tar meg
slutten må bli lykkelig
drømmer om sannheter uten minner
No comments:
Post a Comment