mat / ingen kalorier

liker
kan gi meg
nok
hva jeg
behøver
kanskje mer
av dette
som ikke
lar seg fange
denne oppmerksomhet
kjenner i magen
hvorfor der
ikke halsen kneet
maten og du
begge gir varme
forbrenner
må ha mer
fornyes
ikke tykkere
mer meg
du er nær

rolle mønster

for lenge siden
en jente

var helt annerledes
enn meg
tenkte opp ned
jeg tenkte ned opp

hun ville ha
hjelp støtte
gav meg en rolle

undrer nå
alltid jeg må
spille denne
rolle

fokus

egne problemer
beste i verden
ingen andre
kan slå de
kan fikse værre

tar en piruett
mister balansen
gjør ingenting
mine problemer
holder fokus
på meg

ikke så galt
med litt sympati
må huske å få med
at også katten
fikk skratt av kråka

jeg vet
du behøver ikke fortelle meg
problemer har vi alle
du skal
få høre

treet jeg ser

hver gang
jeg jogger forbi
den høye furua

blir jeg minnet om
et lignende tre
jeg passerte hver dag
på vei til skolen

husker
jeg som barn
syntes det var merkelig
at treet virket så kjent

farget

på den blå stranden
ser jeg den røde himmelen
farge vannet brunt

fargene er ikke riktige

jeg åpner øynene
og ser
etter

tapt svovel

fyrstikken
langs sidene av esken
en susende kraftig lyd

flammen opp
svovelet bort

uten rykk i bevegelse
jevnt
tenner et lys

ikke lenger
en nødvendighet
nå et komplement

flytter fyrstikken

flere lys varmer

trepinnen snart svart

gjør / vil

alltid
sier jeg til
meg selv

jeg gjør
så godt
jeg kan

men om
jeg ikke
gjorde det

om jeg gjorde
hva jeg
vil
jeg bli
lykkeligere

moby

Før var jeg
sterk, sikker
med suksess

Strekene reiste
seg uten tvil

Kjenner meg nå
svak, usikker
Svømmer i white spirit

Om du nå
ser meg
er jeg under streken

I dypet

en annen / himmel

verken
ler gråter
tom vilje

blå himmel
uten sol

noen tar bilder
sender til meg
ukjente mennesker

klærne passer ikke

gravitasjonens vei

ser ned i dypet
styrter ned
farten øker

gravitasjon
ingen utvei
ingen bakdør

blikket låst fast
ser kun
deg
bli større

kald tåke

fint å ha deg
på besøk
når du er her
gløder alt

nå tar du på deg
plagg for plagg
ute er det tåke
sikten ikke god

du retter rygge
ser deg om
en gang til
ser deg
forsvinne inn i tåken

må på med flere klær
her siger kulden inn
lysene må tennes
her blir det mørkt

drømmer
å gå helt uten klær
å se i mørket
vil det alltid være
en drøm

fulle t / tette n

på tide å fylle bensin
nervene tette
mellom skuldrene

kanskje
vente en dag
håpe den går
langt nok

en ekstra
kanskje
kortere mellom skuldrene

hule drøm

når du er
ved siden
er vi nær

behøver ikke si
i deg er
mitt håp

behøver
ikke høre
du legger
deg

i min hule
hånd

mønster å se

teppene på veggen
forteller
de har vært
med på mye

de kunne blitt
både det ene eller andre
fargen står ut
er ikke alene

uten sin kontrast
vil ikke ha
mønster spenning
oss å se

to samtaler

snakker

forsøker å strekke seg
vil finne sin
partner
i samtalen

og derifra
gå videre
oppover
sammen

de to

som jeg går

ser så lite
vet så lite
en slags
dum en

egenskapene
aldri
slik de bør

målene
helt uten
moral verdi

integritet
kun
tilsynelatende

tanken blir
nærmes naturlig
en annen

må
bli bedre

over bølgen

i lang tid
bølger opp ned
båten uten seilet oppe

plutselig
det reises opp
kursen settes
oppgaven klar

tidligere
en prikk i horisonten
nå et mål
opp nå ligg ei

fremmed lykke

en fremmed
ligner han på
denne mannen
er ikke slik

menn skal være
åpne modige
rasjonelle sterke

her finner jeg
inget slik
som jeg søker
som jeg ser hver dag
ikke her

når går jeg
hvorfor skal
mitt liv
vær hans trofe
trøst

søker jeg
ikke
mer

enn jeg tåler
skal nærhet bringe
mer lykke
søker jeg

lys/er opp

fyrstikken
langs siden av esken
en susende kraftig lyd

flammen opp
svovelet bort

uten rykk i bevegelse
jevnt
tenner et lys

ikke lenger
en nødvendighet
nå et komplement

flytter fyrstikkene
fler lys varmer
trepinnen
snart svart

varmen og lyset
vi søker alltid
nærmere

aporsjonert vind

vil ikke
holde tilbake
ikke porsjonere
rasjonalisere

min nabo sier
gjør sånn slik
vær som lik

fallskjermen
folder seg ut
vinden tar tak

ikke farlig
kun
ustyrlig vind

digg for meg

digger meg selv
helt tydelig
vet det godt
romantiker

åhh bevissthet

gå din vei

si meg
jeg er kar
er kjekk
fin

kroppen
gløder smelter
varmen brer seg

gjør meg helt din
si det igjen

svak sterk ...

kraften lekker ut

irritasjon
sinne
forbanner

alt som gjør meg
svak

tid
styrke
overskudd
vil jeg ha

nå

om igjen / la meg gi deg

ditt smil skjelver
øynene flakker
jeg blir usikker

stopper snur
spør meg selv
hvorfor

holder igjen
feig redd

må snu
gå tilbake
feste blikket

frihet alene

du trodde på
rettferdighet
likhet
ja til og med
brorskap

du så gjennom
alle ord
alle fine ideer
alt som er teori

nær til praksis
fulgte alt så helt inntil
hele tiden
helt til
du står tilbake

forlatt
på en enkel
perrong
få stopper
ingen går av

etter viskelæret

alt er tomt
nytteløst
meg selv
uten kontur

må ta frem
penselen
male et nytt
bilde

med tydelige kanter
farger jeg kjenner
et hevet hode
klare øyne

skrik vik

kontroll
ser at du gjør
hva jeg sier

presser med
alle midler
du bøyer av
det virker

å så godt
en metode
som fungerer
jeg skriker
du viker

forutsigbarhet
i alt vanskelig
skrik slik

låst port

sier du
liker respekterer
er en venn

men når jeg
vil noe
noe viktig

treffe en person
jeg liker

portforbud
sier du
ikke mer

du har meg låst
jeg føler tenker
min vokter

ulystig uorden

går ikke
ut
nå
er nok
stopp

lyver falskt
i speilet
finnes ingen
som sier nok

hopp sprett
mørkt lyst
ingen orden
kun uorden
ulyst

heve styrke

surrer virrer
ingen retning
ett skritt frem
to tilbake

vil stå
ved roret
ikke ligge slenge
i lasterommet

en labyrint
av mistak
alle veier
bort fra rom
bort fra hus

kjemper tvinger opp
et bilde
netthinnen viser
et liv med hevet hode
et liv med styrke

spor av isfjell

rak rygg
levende stolt
blikket spiller spør
er du der
tør du her

rundt øynene
vises spor
av livets isfjell
historie fremtid
i linjene omkring
ditt varme iris

jeg myser kniper
finnes spor
av mitt isfjell

til fots

gå den vei
livet har gitt

ikke
den vei
jeg tegnet som ung
den vei
jeg trodde var rett

veien
er her
under føttene

forteller deg

vil du høre
jeg forteller
jeg hører deg
forteller

om deg og ditt
liv
deg
kan bli
annerledes

liv
blir fullere
av meg
og deg

brent i skumring

rett inn i lyset
full fart
blendes

en øy midt i
vulkanutbrudd
fantastisk

mange brannsår
ferdig merket
vil ut

i lunken skumring