måneskinn og natt
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen
stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav
liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille
den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde
på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate
ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler
mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen
No comments:
Post a Comment