tar min lasso av kjetting og smil
kaster den rundt
hvem kan jeg fange nå
vanskelig å sikte godt
ikke alltid rett person
løser opp løkken uten å blunke
om flaksen holder
stålet klinger når det strammes
glimter så flott rundt halsen
drar sakte inn - nærmere
men når alt er helt innpå
og jeg kan bestemme
jernet blir med ett rustent
magnetismen er fordampet
foran meg er noen som er for nær
eller hva de nå er
hodet spinner
en kompassnål på polen
løsner løkken
løper avgårde
avstand vil igjen vise meg vei
No comments:
Post a Comment