kan ikke tro det er sant
mitt rennome fullstendig knust
alle som ser meg
tenker
der er han som dummet seg ut
motløshet
som i en dyp brønn
et juv en aldri kommer ut av
vil skuldrene noensinne kunne heves
hvordan kan jeg se de i øynene
vite at de alltid tenker
en håpløs fyr
ingen steder å rømme
fantasi lik med null
står på min plass
vil møte de andre hver dag
vet at årene vil dekke og skjule
jeg vil med tiden hilse helt vanlig
men skuldrene må nok jekkes opp
No comments:
Post a Comment