vindens gang

sitter stille
ser rett frem
ut av vinduet

trærne bladene
vinden løfter beveger
farer fram
bladene holder tilbake protesterer
må gi tapt
vinden finner alltid en vei
til siden opp ned fram

vinden ser daler skråninger
bratte enger veier stier
fjell vann hytter

nå og da et hus
mellom husene
mennesker frem og tilbake
hva gjør de egentlig
hvorfor gjør de slik som vinden
når de kan sitte stille
kan være samme sted
i lang lang tid

der er også små mennesker
leker hele dagen
vinden rører ved kinnene
inget er mykere

vinden venter ikke
drar avsted langs veien
prøver å holde bilene tilbake
til ingen nytte
bilene og vinden drar sammen
fra sted til sted

forteller om reisene
til de som passeres
unge og gamle lytter
ingen ser ut til å forstå

store bygninger høye hus
vinden må smyge seg rundt
den liker ei
denne reising av alle hinder for seg
krefter forenes med snø kulde regn
satser alt på en stopp
vinterstormer med nordavind
ikke flere bygninger hus
men menneskene gir ikke opp
i byen kryper vinden

i gatene skogene på sjøen
finnes alltid mennesker hånd i hånd
parene er hindringer for vinden
går tett er varme
vinden blåser ekstra mye
legger seg i selen
suser voldsomt
for å skille denne menneskelige brems
de er så sta disse små
går rett mot vinden
lar seg ikke separere

vinden undrer seg
ser menneskene reise bygge hus
stå imot all kraft den har
men allikevel
noen ganger ser vinden
at menneskene går ulike veier
hvor finnes denne styrke
de står imot meg
står ei imot hverandre

vinden ønsker seg
hadde den slik en kraft
da skulle intet stått urørt

når vinden passerer husene
ser den inn - ser mennesker
mange sitter - ser - ser ut
ofte med rynker
øynene ikke alltid tilstede

vinden tar en ekstra runde
ser at menneskene kan huske den
fra langt tilbake
noen ganger husker vinden også de gamle
fra den gang den passerte et barneansikt
passerte et oppspilt ansikt på vei til lørdagsmoro
et avslappet ansikt som fisket

vinden må alltid videre
ingen tid til minner
dens oppgave er å flytte
flytte gammelt til siden
plassen blir fyllt av nytt
som vinden igjen kan møte