kryper langs asfalten
alt er nært innpå
kjenner hvert sandkort
bevegelsene er små
svever i det blå
ser langt avgårde
alle retninger helt fritt
luften løfter bærer
beveger ingen muskler
kroppen klemmes mot fjellet
ujevnhetene ubehagelige
hardt skarpt knotrete
gråe hvite striper i fjellet
kan ikke bevege noen lemmer
hopper fra tre til tre
tar sats på en gren
uendelig spenst
lander på en tynn gren
klatrer fort opp langs stammen
forestillingene uendelige
filmtriks over hele veggen
slår av det store sorte dyret
det knurrer mot meg
før det lyser svakt blått
avventende
her i sofaen
roterende tanker
lar magen holde meg fast
helt stille
det skjer mer enn nok
No comments:
Post a Comment