på stranden ligger skjellene
innimellom sandkornene
ruiner av et sterkt og kraftig hus
en gang fyllt med liv
vet jeg selv
om sanden omslutter meg
en ubønnhørlig forvitring
eller er jeg
festet til fjell
næring rundt det hele
jeg åpner munnen
drar inn
nedover halsen
1 comment:
Good post.
Post a Comment