vare vond vogn

liksom ikke sjalu
ikke bare
at hun vil
nærmere en annen

ikke heller
kun frykt
for å bli alene
at ingen andre
egentlig
bryr seg

eller surhet
for at hennes liv
vil bli fyllt
av mer enn mitt

mer et trist
farvel
til det felles
de stegene vi tok
de gangene vi lo
de knaggene vi festet
til det liv
vi nå frakter bort