fjernt
nær umerkelig
en puls
du
er det virkelig dine
hjerteslag
legger hånden over
mitt eget hjerte
kan ikke føle slagene
reiser meg opp
et par tre skritt
tilbake målløst
sier til meg selv
slipp
la fortiden være
puster roligere
samler meg
resignerer
tiden bølgene gjør likedan
visker
det som var
No comments:
Post a Comment