går den jevne
asfalterte veien
nær stranden
nesten alle går der
jevne rytmiske skritt
øynene kan hvile på båtene
tar av
inn på en liten sti
om jeg aldri går der
blir den usynlig
ikke et skritt
er det andre likt
ingen jevn rytme
blikket på stiens neste hinder
skritter langt
en oppstikkende rot
en dam med vann
litt til høyre
stien svinger
en gren henger lavt
følg med
asfaltveien dukker opp igen
hever øynene
godt å ha både sti og vei
undrer dog
hvor mye sti
hvor mye vei
No comments:
Post a Comment