Utover det uendelige
alt er grått, blått
Vannet, himmelen, tåken
Som et paradisisk slott
Opp av vannet stiger stokker
ikke bare en, men flere
det er som de står der i flokker
Var de tidligere en brygge
der det fantes svette og hygge
Var de tidligere en pir
som kunne sette folk i gear
I dag minner de mest
om arbeidsløse engler
som – i mangel på tåke
kanskje venter på en måke
Diktet er en assosiasjon til et fotografi på http://linlith.deviantart.com/ (Cold - øverst til venstre).
No comments:
Post a Comment