sandslott

Som et sandslott i flo
Som en gård uten beboere
Som en bil på dynga
Ugjenkallelig, snart ugjenkjennelig

Alt hva de trodde på
Alt hva de kjempet for
Alt hva de snakket om
Med en eneste ambisjon
å krafse seg noen centimeter
nærmere hverandre

Når hansken kastes inn
er smerten uutholdelig
Magen hardner til en sten
Brystet bølger i krampe
Øynene renner over

Jeg spør meg det uunngåelige
Må det alltid bli slik?