Jeg aner mer enn jeg ser
I et regn som alltid drypper
I en skumring som går mot mørke
toner av et håp
Skogen slutter tett opp rundt meg
Vannet stopper min framfart
Lufta er fylt av kalde dråper
Jeg løftes opp
mot fargen i horisonten
På vannet dannes små ringer
utslettelige spor
Nøkkerosebladene ligger så staselige
i det samme kalde element
Mitt blikk reflekteres mot skyene
og mellom blått og grønt
lyser det røde forsiktigDiktet er skrevet som en slags tekstuell speiling av dette bildet tatt av Kristine (www.myspace.com/kristinesiden): http://viewmorepics.myspace.com/index.cfm?fuseaction=viewImage&friendID=121424217&imageID=1314929583
No comments:
Post a Comment