det ender alltid med at jeg blir lei
om jeg stopper opp
går livet sin egen vei
gir meg drømmene i vold
rosa skyer på himmelen
urørt snø i fjellene
øynene lukkes igjen og igjen
andre ganger gjennomføres
ringe lister skjema vasket
tankene følger ben og armer
på kvelden er hodet rensket
innimellom tar spøkelser plass
de raser i sirkel blant mine grå
sier ofte det samme
ei heller føles de som så få
ser meg om etter lindring
blant mange anes min skygge
du kommer til meg fra tåken
jeg gjør alt annet enn å rygge
din tunge på min
magen varmer nervene kiler
tankene viker tung er kroppen
mitt hode mot ditt hviler
nå er du nær
deler ut tar imot kontinuerlig
alle rundene gjør meg svimmel
kun kroppene oss mørke kan gi
solen står opp med tanke og hud
føler meg i ett med meg selv
om kort kommer dog det kjente
hodet vil renne som vår i elv
No comments:
Post a Comment