kjører den lange veien hjem
grå asfalt grønn skog tunneler
musikk og vind sammenveves
tenker på kveldens middag
på venstre side en dal
blikket glir utover den
og igjen er de her
kan ikke kjøre fra - tankene om deg
kan nesten høre deg snakke til meg
hører helt klart mitt svar
som om du tar hånden mot meg
jeg løfter min hånd
stryker den over dashbordet
alt jeg sier til deg virker så tydelig
men dine svar uteblir
hånden er blitt støvete
ser nå en klump géle ved min side
støvet fra hånden kleber seg til geléen
når jeg kaster den ut av vinduet
snur meg bort men geléen ligger fortsatt der
ved siden av meg ligner på et hjerte
No comments:
Post a Comment