kaster boullekulen mot den lille
treffer en forhöyning
roper et halvhöyt nei
kulen ruller langt avsted
du smiler fort sier oj så leit
min tur igjen lar armen svinge
fram og tilbake fram og tilbake
fokuserer intenst på den lille kule
vil knytte sammen hodets önske
med kulens og armens sving
lar hånden åpne seg
den tunge blanke er på vei
jeg tenker fortsatt av all kraft
stålkulen må treffe der öynene ser
men hjernen kan ikke lenger påvirke
stålet i luften har sin egen vilje
kraftlösheten tar et jerngrep om meg
vet at samme hva jeg planlegger
hvor mye jeg gjerne vil
om mitt livs kjärlighet stod på spill
alt faller allikevel tilfeldig ned
nå treffer stålet bakken
ikke der jeg har tenkt
en sten endrer dens retning
kulen triller helt när den lille
jeg spretter rett i väret
roper hurra hurra lik en idiot
mitt store smil smitter ei til deg
min lille hånd söker din
No comments:
Post a Comment