la ilden tenne når ovnsdøren åpnes
føttene ta feste på glatteste is
øynene se klart rett i mot solen
har lenge vært svanger
med en drøm
med et ønske
kjærlighet som ikke dør
en inderlig glede gløder
nærhet til å ta på
uvirkelighet
månen når meg utendørs
inne venter uroen
og solen bringer hennes navn
slå meg i hodet
bring mitt sinn bort i lenker
kun ulykke vil slike tanker bringe
hun er smilet når maskene stivner
silken når tøyet råtner
ordet når alle lyver
og jeg er ikke alene
selv når jeg faller i kamp og i hjem
selv når jeg kun aner nærværet
fantaserer jeg til virkelighet
No comments:
Post a Comment