ærlighet
et ideal lik flatbrød
skjørt som tynn is over strømmende vann
slår raskt sprekker
uten årsak brekker
med en gang ordene er uttalt
har ønskene blitt til noe annet
tar din hånd
vil holde fast ved det som er sagt
hva jeg mente
ordene
er ikke lenge et speil av tankene
kun et riss i tiden
helleristninger mellom oss
du spør
om jeg ikke sa de ordene
ordene du husker
jeg rister på skuldrene
kjenner at ord og vilje
minner og ønsker
røres varmt rundt hverandre
jeg svarer
suppe har mange ingredienser
men det smaker best med flatbrød
og du synes jeg er en dust
No comments:
Post a Comment