triste bølger

sjøen triller sakte inn mot stranden
skvulper søtt mot stenene
måneskinn blinker
fred og ro duver i mørket

marmoren er stødig delt i fire
glatt overflate ru inniblant
de tykke marmorplatene på stålben
mot fjellet
står jeg stødig på svart bølget sten

minner om andre
på andre siden av verden
som engang stod ved en strand
og bølgene med ett ble borte

den trygge jorden
viste en annen maske
en overflate som ikke lenger bar
som veltet sjøen bort bort

og havet trillet ikke sakte
skvulpet ikke søtt
all fred og ro ble borte


med min største ydmykhet og sorg til de
som ble rammet av tsunamien 26-12-2004