jeg gleder meg
når du er på vei
på vei inn i rommet til meg
vel inne
finnes inget blikk
ingen berøring
et møbel malplassert
midt på gulvet står jeg
igjen har du klart
å gi meg forventning
uten deg kunne jeg vært sart
nå må jeg bygge en følelsesfestning
kontruerer en kino
pannen som lerret
låner den raskt et øye
scenen med møbel og is
spiller den ofte og jevnt
det blir ikke plass til mange glis
glahn ville nikket som til en bekjent
No comments:
Post a Comment