kjører den lange veien hjem
grå asfalt grønn skog tunneler
musikk og vind sammenveves
tenker på kveldens middag
på venstre side en dal
blikket glir utover den
og igjen er de her
kan ikke kjøre fra - tankene om deg
kan nesten høre deg snakke til meg
hører helt klart mitt svar
som om du tar hånden mot meg
jeg løfter min hånd
stryker den over dashbordet
alt jeg sier til deg virker så tydelig
men dine svar uteblir
hånden er blitt støvete
ser nå en klump géle ved min side
støvet fra hånden kleber seg til geléen
når jeg kaster den ut av vinduet
snur meg bort men geléen ligger fortsatt der
ved siden av meg ligner på et hjerte
Tuesday, September 2, 2008
Monday, September 1, 2008
avgjør du
så du er ikke fornøyd
lei deg for hver sving hver bakke
sur for hva livet bragte
nå begynner det å skumre
ofte ser jeg på gulvet
tenker på treet som vokste og vokste
hundre år kanskje to for så å ende her
like under dine bare føtter
alle vårmorgenene i sol høstkveldene i regn
de hypergrønne bladene ble røde våte
du liksom løftet ekorn fra gren til gren
nå ligger du her - kun våre sure tær
treet ble hugget
slik at når dine øyne fylles
så blir det pent der tåren faller
et siste under fra det døde tre
vinden suser stille dine nære sitter
når du gråter er jeg også lei meg
når du smiler kan vi le
og gjett hvem som bestemmer
lei deg for hver sving hver bakke
sur for hva livet bragte
nå begynner det å skumre
ofte ser jeg på gulvet
tenker på treet som vokste og vokste
hundre år kanskje to for så å ende her
like under dine bare føtter
alle vårmorgenene i sol høstkveldene i regn
de hypergrønne bladene ble røde våte
du liksom løftet ekorn fra gren til gren
nå ligger du her - kun våre sure tær
treet ble hugget
slik at når dine øyne fylles
så blir det pent der tåren faller
et siste under fra det døde tre
vinden suser stille dine nære sitter
når du gråter er jeg også lei meg
når du smiler kan vi le
og gjett hvem som bestemmer
Sunday, August 31, 2008
smil
står på stranden
føttene i sand solen skinner
barn leker kvinner i bikini
lukker øynene
seiler på ski gjennom skogen
små bakker skiene sitter
granbuskene sneier kakaoen varmer
fokuserer intenst på følelsen
leser en god bok bukowski ler
er helt inne i opplevelsen
amy winehouse i bakgrunnen
nesten som om det skjer
og hele tiden er jeg sint
sint for at situasjonen oppstod
kvalm forsøker jeg tenke på noe
som bringer meg gode følelser
føttene i sand solen skinner
barn leker kvinner i bikini
lukker øynene
seiler på ski gjennom skogen
små bakker skiene sitter
granbuskene sneier kakaoen varmer
fokuserer intenst på følelsen
leser en god bok bukowski ler
er helt inne i opplevelsen
amy winehouse i bakgrunnen
nesten som om det skjer
og hele tiden er jeg sint
sint for at situasjonen oppstod
kvalm forsøker jeg tenke på noe
som bringer meg gode følelser
Saturday, August 30, 2008
støtt min drøm
jeg krøp langs veggene
på gulvet fantes ingen plass
selv mot veggen var det trangt
jeg fikk nesten ikke puste
lenger tilbake gikk jeg midt på gulvet
og ikke var jeg alene
selv om rommet var fyllt av deg
og venner vi begge kjente
over tid ble plassen mindre
jeg kjente lite til hva som kom
plassen krympet men rommet stod fast
det kjentes bedre å stå mot veggen
nå har jeg hele stuen
den synes stille og matt
jeg vet at selv om den fylles
så drømmer jeg fortsatt
på gulvet fantes ingen plass
selv mot veggen var det trangt
jeg fikk nesten ikke puste
lenger tilbake gikk jeg midt på gulvet
og ikke var jeg alene
selv om rommet var fyllt av deg
og venner vi begge kjente
over tid ble plassen mindre
jeg kjente lite til hva som kom
plassen krympet men rommet stod fast
det kjentes bedre å stå mot veggen
nå har jeg hele stuen
den synes stille og matt
jeg vet at selv om den fylles
så drømmer jeg fortsatt
Thursday, August 28, 2008
et lite steg
dine øyne er bortenfor
jeg kan ei tro
følelsen tar meg langt
ser jeg slik ut
ligner jeg rødt kull
kan jeg varme et kvartal
munnene åpner og lukker seg
lyd bobler ut
nikker smiler fler bobler
og intet annet finnes
jeg kunne gått nå - vært med deg
kun et tegn behøves
når vi hilser for å gå
er verden åpen
bygningene er hvite
ei behøves kamera
bildene falmer aldri
reprisen vil gå igjen og igjen
jeg er på månen
en liten samtale
en stor kjærlighet
jeg kan ei tro
følelsen tar meg langt
ser jeg slik ut
ligner jeg rødt kull
kan jeg varme et kvartal
munnene åpner og lukker seg
lyd bobler ut
nikker smiler fler bobler
og intet annet finnes
jeg kunne gått nå - vært med deg
kun et tegn behøves
når vi hilser for å gå
er verden åpen
bygningene er hvite
ei behøves kamera
bildene falmer aldri
reprisen vil gå igjen og igjen
jeg er på månen
en liten samtale
en stor kjærlighet
Wednesday, August 27, 2008
hen
når du synger
står jeg helt stille
ikke et ord en tanke
flyter inn i bølgene
tonene stemmen ordene
sammen er de en kirke
og jeg en disippel
smelter i fløyelsrytmer
jeg er frelst
din sang er min religion
du er messias
hvor du går følger jeg etter
svelger strømmen mot meg
alle følelsene fokuserer
en essens av ekte
jeg bølger udelt og hel
står jeg helt stille
ikke et ord en tanke
flyter inn i bølgene
tonene stemmen ordene
sammen er de en kirke
og jeg en disippel
smelter i fløyelsrytmer
jeg er frelst
din sang er min religion
du er messias
hvor du går følger jeg etter
svelger strømmen mot meg
alle følelsene fokuserer
en essens av ekte
jeg bølger udelt og hel
Tuesday, August 26, 2008
på
ferdigspist sitter vi
venter på den andre
til å fylle oppvaskmaskinen
måltidet smakte blikkboks
sannheten uten et smil
irritasjonen fyller meg til randen
du tar det skitne serviset
muggen ser jeg på
gårdagen var like som nå
førti ganger trehundresekstifem
vet ikke svaret
men jeg mugner ennå mer
jeg bør si noe - være munter
jeg undrer om du vil
sette deg selv inn i maskinen
en morsom tanke
smilehullene synes nesten
ikke lett å dele den
vet at du sier
du skal se på tv
jeg går til pc'en
alt jeg har er ikke nok
for å bringe deg tilbake
se min speilvendte gest
smile fra deg til deg
vil fylle meg med fryd
mens jeg sitter her og chatter
logoff er et lite steg
går bak deg - ser på turn
on-line er helt bortevekk
du snur deg
sier med tv stemme
skal du legge deg - jeg kommer snart
venter på den andre
til å fylle oppvaskmaskinen
måltidet smakte blikkboks
sannheten uten et smil
irritasjonen fyller meg til randen
du tar det skitne serviset
muggen ser jeg på
gårdagen var like som nå
førti ganger trehundresekstifem
vet ikke svaret
men jeg mugner ennå mer
jeg bør si noe - være munter
jeg undrer om du vil
sette deg selv inn i maskinen
en morsom tanke
smilehullene synes nesten
ikke lett å dele den
vet at du sier
du skal se på tv
jeg går til pc'en
alt jeg har er ikke nok
for å bringe deg tilbake
se min speilvendte gest
smile fra deg til deg
vil fylle meg med fryd
mens jeg sitter her og chatter
logoff er et lite steg
går bak deg - ser på turn
on-line er helt bortevekk
du snur deg
sier med tv stemme
skal du legge deg - jeg kommer snart
Monday, August 25, 2008
signering mangler
skal jeg si det
la ordene reise seg
rett foran deg
ingen omskriving
ikke føle seg fram
ikke denne gang
må være modig
sneglevenn er jeg ei
tanke og tale bør bli lik
stramme meg opp
holde fast ved beslutningen
ikke lukke øynene
si det nå
mens du fortsatt er nær
kanskje er du kjær
"jeg er glad i deg"
la ordene reise seg
rett foran deg
ingen omskriving
ikke føle seg fram
ikke denne gang
må være modig
sneglevenn er jeg ei
tanke og tale bør bli lik
stramme meg opp
holde fast ved beslutningen
ikke lukke øynene
si det nå
mens du fortsatt er nær
kanskje er du kjær
"jeg er glad i deg"
Monday, July 14, 2008
hvem jeg var
han kjente meg ikke igjen
selv om jeg så på ham
selv om han så på meg
vi gikk rett forbi hverandre
for femten år siden
var vi gode venner
vet ikke helt sikkert
hva som har endret seg på ham
gråere i håret mer mave
jeg er redd
mine endringer er store
jeg er redd drømmenes mørke
han gikk forbi
fordi jeg er en annen
enn den jeg var
har lenge hatt en mistanke
når jeg ser meg i speilet
tenker flere år tilbake
er så vanskelig å huske
så vanskelig å plassere
den jeg var inn i den jeg er
selv om jeg så på ham
selv om han så på meg
vi gikk rett forbi hverandre
for femten år siden
var vi gode venner
vet ikke helt sikkert
hva som har endret seg på ham
gråere i håret mer mave
jeg er redd
mine endringer er store
jeg er redd drømmenes mørke
han gikk forbi
fordi jeg er en annen
enn den jeg var
har lenge hatt en mistanke
når jeg ser meg i speilet
tenker flere år tilbake
er så vanskelig å huske
så vanskelig å plassere
den jeg var inn i den jeg er
Sunday, July 13, 2008
under isen
måneskinn og natt
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen
stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav
liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille
den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde
på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate
ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler
mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen
stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav
liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille
den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde
på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate
ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler
mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen
Thursday, July 3, 2008
løk uten minner
som en løk
tar av skall etter skall
og jeg gråter
og du gråter
selv om den stekes
blir det ikke søtere
og jeg sier til meg selv
kast gråte-emnene
ingen ting forandres
ingen ting blir bedre
risken er alltid høy
for at alt blir værre
hvorfor må du forsøke
forstå deg meg oss
hvorfor ikke lene seg tilbake
la tv'en styre hver grimase
kjenner rusen tar meg
slutten må bli lykkelig
for hvert glass vin
blir makrellskyene mer makrell
la meg sove en natt til ende
ikke vekk meg la meg være
drømmer om falskheter uten smil
drømmer om sannheter uten minner
Thursday, June 12, 2008
når barnet sover
banen var full
tett av mennesker
en mor og et lite barn
vi sto inntil hverandre
barnet holdt rundt morens finger
moren snakket lavt til barnet
barnet så seg rundt så på meg
jeg så tilbake
barnet så ikke bort
i en annen tid
kunne jeg vært faren
vært hjemme laget mat
gledet meg til de skulle komme hjem
barnet smiler til meg
jeg forstår ikke
hvordan det skal skje
jeg forstår ikke
når maten er spist
og barnet sover
hva skal jeg si
tett av mennesker
en mor og et lite barn
vi sto inntil hverandre
barnet holdt rundt morens finger
moren snakket lavt til barnet
barnet så seg rundt så på meg
jeg så tilbake
barnet så ikke bort
i en annen tid
kunne jeg vært faren
vært hjemme laget mat
gledet meg til de skulle komme hjem
barnet smiler til meg
jeg forstår ikke
hvordan det skal skje
jeg forstår ikke
når maten er spist
og barnet sover
hva skal jeg si
Subscribe to:
Posts (Atom)