et lite steg

dine øyne er bortenfor
jeg kan ei tro
følelsen tar meg langt

ser jeg slik ut
ligner jeg rødt kull
kan jeg varme et kvartal

munnene åpner og lukker seg
lyd bobler ut
nikker smiler fler bobler

og intet annet finnes
jeg kunne gått nå - vært med deg
kun et tegn behøves

når vi hilser for å gå
er verden åpen
bygningene er hvite

ei behøves kamera
bildene falmer aldri
reprisen vil gå igjen og igjen

jeg er på månen
en liten samtale
en stor kjærlighet

hen

når du synger
står jeg helt stille
ikke et ord en tanke
flyter inn i bølgene

tonene stemmen ordene
sammen er de en kirke
og jeg en disippel
smelter i fløyelsrytmer

jeg er frelst
din sang er min religion
du er messias
hvor du går følger jeg etter

svelger strømmen mot meg
alle følelsene fokuserer
en essens av ekte
jeg bølger udelt og hel

på

ferdigspist sitter vi
venter på den andre
til å fylle oppvaskmaskinen

måltidet smakte blikkboks
sannheten uten et smil
irritasjonen fyller meg til randen

du tar det skitne serviset
muggen ser jeg på
gårdagen var like som nå

førti ganger trehundresekstifem
vet ikke svaret
men jeg mugner ennå mer

jeg bør si noe - være munter
jeg undrer om du vil
sette deg selv inn i maskinen

en morsom tanke
smilehullene synes nesten
ikke lett å dele den

vet at du sier
du skal se på tv
jeg går til pc'en

alt jeg har er ikke nok
for å bringe deg tilbake
se min speilvendte gest

smile fra deg til deg
vil fylle meg med fryd
mens jeg sitter her og chatter

logoff er et lite steg
går bak deg - ser på turn
on-line er helt bortevekk

du snur deg
sier med tv stemme
skal du legge deg - jeg kommer snart

signering mangler

skal jeg si det
la ordene reise seg
rett foran deg

ingen omskriving
ikke føle seg fram
ikke denne gang

må være modig
sneglevenn er jeg ei
tanke og tale bør bli lik

stramme meg opp
holde fast ved beslutningen
ikke lukke øynene

si det nå
mens du fortsatt er nær
kanskje er du kjær

"jeg er glad i deg"

hvem jeg var

han kjente meg ikke igjen
selv om jeg så på ham
selv om han så på meg

vi gikk rett forbi hverandre
for femten år siden
var vi gode venner

vet ikke helt sikkert
hva som har endret seg på ham
gråere i håret mer mave

jeg er redd
mine endringer er store
jeg er redd drømmenes mørke

han gikk forbi
fordi jeg er en annen
enn den jeg var

har lenge hatt en mistanke
når jeg ser meg i speilet
tenker flere år tilbake

er så vanskelig å huske
så vanskelig å plassere
den jeg var inn i den jeg er

under isen

måneskinn og natt
her ute på isen
snøfyllte fjell favner sjøen

stjerner og måner får gjenskinn
i det hvite hav

liggende på ryggen
pulserer diamantene rundt meg'
under meg er det stille

den harde hinnen holder meg over
det altomslukende kalde

på samme måte som jeg forsøker
å holde tankene om deg nedtrykt
under min blanke overflate

ingen diamanter måner stjerner
ingen tanker sparkler

mitt liv behøver lys
er det for langt til land
eller tør jeg slå hull i isen

løk uten minner

som en løk

tar av skall etter skall

og jeg gråter

og du gråter

selv om den stekes

blir det ikke søtere

og jeg sier til meg selv

kast gråte-emnene

ingen ting forandres

ingen ting blir bedre

risken er alltid høy

for at alt blir værre

hvorfor må du forsøke

forstå deg meg oss

hvorfor ikke lene seg tilbake

la tv'en styre hver grimase

kjenner rusen tar meg

slutten må bli lykkelig

for hvert glass vin

blir makrellskyene mer makrell

la meg sove en natt til ende

ikke vekk meg la meg være

drømmer om falskheter uten smil

drømmer om sannheter uten minner

når barnet sover

banen var full
tett av mennesker
en mor og et lite barn
vi sto inntil hverandre

barnet holdt rundt morens finger
moren snakket lavt til barnet
barnet så seg rundt så på meg

jeg så tilbake
barnet så ikke bort
i en annen tid
kunne jeg vært faren
vært hjemme laget mat
gledet meg til de skulle komme hjem

barnet smiler til meg
jeg forstår ikke
hvordan det skal skje

jeg forstår ikke
når maten er spist
og barnet sover
hva skal jeg si

leser en invitasjon

øynene dine ser rett mot meg
jeg ser rett mot de
strever med å lese
ordene surrer rundt i hodet

om jeg leser en invitasjon
hva vil jeg inviteres på
forsøker å dekke min usikkerhet
har ikke du samme usikkerhet

vil det hjelpe å snakke
om hva jeg tenker på
vil det virkelig styrke
de skjøre trådene mellom oss

lukker øynene
kjenner på kroppen
tenker på ordene
åpner øynene

håper du ikke synes
jeg er sær
vet nå at jeg vil
ta imot din invitasjon

perpetual spirit redresses

looking like a normal person
water well above your ankles
others give but a glance
of the 12 degrees samples

already in you're underwear
you want to throw yourself
into the diamond water
my mouth is full of swear

the look of you
makes me shiver
the need to stand out
to do what is different

mice cleaning the plate
bears celebrating christmas
children who don't eat the cake

an attitude of anomaly
a will to be free
the will to be - not free

the will of life
makes you shine
makes you a part
makes you not mine

and life leaves you
to need and to seek
to be seen by some
to be unique

my little daughter
jumps into the water
8 years in 12 degrees
perpetual spirit redresses

HENNES SANG

HENNES SANG
Av ingen annen årsak enn at jeg elsker ham fullt
er jeg her ; for denne natten i hvert fall
Verden har krympet til et gutteaktig bryst
Som mitt hode, klart og utmattet, hviler på,
Og hodet kan ikke vite om noe mer fullendt.

La soloppgangen samle all sin skyld, sine bekymringer
Om ikke kjærlighet fantes, ville de helt sikkert smitte
Dette perfekte hjertet.
Jeg er så fjernt fra de som solen.
Jeg er så fjernt fra de som mulig er.


HER SONG
For no other reason than I love him wholly
I am here ; for this one night at least
The world has shrunk to a boyish breast
On which my head, brilliant and exhausted, rests,
And can know of nothing more complete.

Let the dawn assemble all its guilts, its worries
And small doubts that, but for love, would infect
This perfect heart.
I am as far beyond them as the sun.
I am as far beyond them as is possible.

Brian Patten (English original)

OG SOLEN EI SIN SALGSKRAFT

De sa hennes ord var lik ballonger
med snorer jeg ikke kunne holde,
at hennes kjærlighet fantes i en butikk
billig og altfor rask å selge;

men treet prissetter ikke sine epler
og solen ei sin salgskraft,
regnet sladrer ikke
eller snakker om sin vei.


NOR THE SUN IT'S SELLING POWER
They said her words were like balloons
with strings I could not hold,
that her love was something in a shop
cheap and far too quickly sold;

but the tree does not price it's apples
nor the sun its selling power,
the rain does not gossip
or speak of where it goes.

Brian Patten - original