bli alene medfølelse

hver kveld med hendene foldet

tror ikke på gud

men jeg tror det er slik

bønner bes når man er redd

sover ikke på natten

i magen romsterer jeg uten deg

er det slik det er

å være redd for å miste noen

på morgenen stiger ikke solen

i parken en lukt av aske

aner at slik kan det være

når mennesker er redd for bli forlatt

om dagene sitter jeg stille

ser deg for meg når du ler

slik vet jeg det er

når vi er redd for å tape vår kjærlighet

ny gate

ikke gi meg noe

nei si meg noe

noe jeg behøver

noe jeg vil høre

vet at du ser meg

hver dag hver kveld

vet at du tenker

jeg burde gitt deg småpenger

men jeg trenger ikke penger

ikke alltid penger

jeg har ett sted å bo

men finner ingen plass

ingen plass som i solen

ikke alltid være i skyggen

av deg som går forbi

en plass der vi begge ser lys

kan du en dag sette deg

si til meg følgende

gå bort på kiosken der

kjøp deg et par eller mer

mens du er og handler

så sitter jeg ned her

jeg tar din plass en liten stund

kan bli gatas blikk dets munn

du reiser deg

går til ditt eget

i morgen vet vi begge at

din mage på ny er satt

i morgen har vi en felles tanke

idéen om et annet bilde

en gate der den som går er jeg

at den som sitter her er deg

min sirkel

har forsøkt å være meg selv

det ender alltid med at jeg blir lei

om jeg stopper opp

går livet sin egen vei

gir meg drømmene i vold

rosa skyer på himmelen

urørt snø i fjellene

øynene lukkes igjen og igjen

andre ganger gjennomføres

ringe lister skjema vasket

tankene følger ben og armer

på kvelden er hodet rensket

innimellom tar spøkelser plass

de raser i sirkel blant mine grå

sier ofte det samme

ei heller føles de som så få

ser meg om etter lindring

blant mange anes min skygge

du kommer til meg fra tåken

jeg gjør alt annet enn å rygge

din tunge på min

magen varmer nervene kiler

tankene viker tung er kroppen

mitt hode mot ditt hviler

nå er du nær

deler ut tar imot kontinuerlig

alle rundene gjør meg svimmel

kun kroppene oss mørke kan gi

solen står opp med tanke og hud

føler meg i ett med meg selv

om kort kommer dog det kjente

hodet vil renne som vår i elv

manipulasjon

ligger på sofaen

ikke så mye å måtte

ser opp i taket

nærmer meg åtti

kan ikke hjelpe barn

trappen er blitt lang

hjemmehjelpen kommer tirsdag

vasker den lange gang

vennene er nær borte

naboen har nok med sitt

barna strir med egne barn

hver dag synes gråhvit

minnes tilbake

den gang jeg var sterk

skogen rundt hele søndag

helt uten å få verk

og alle de jeg traff

noen så seg mye omkring

snakket ofte om andre

ville styrke egen ring

noen så bakover

minnet all trøbbel

eller alt godt

diamanter eller søppel

noen drømte

om det som kommer

alltid forberedelse

kan det bli evig sommer

og på sofaen undrer jeg

hvem som hjalp meg

hjalp meg til å bli

en som hjelper deg

hvem bryr seg nå

kan jeg se på noen

vil de se tilbake

usikker ser jeg på solen

tenker på det siste lys

den store smerte

når kroppen ikke lenger vil

når det er stopp i hjertet

gruer meg

men håper det går fort

om jeg har tur

så blir smerten ganske kort

imens skriver jeg

et dikt om kjærlighet

fra en fiksjon

om en gang det var lett

i dusjen med deg

vasker hendene
ser på de
vasker de på nytt
de er renere nå

tar en dusj
all hud i såpe
skyller tørker
min nakne kropp er ren

speilet viser meg
jeg står der alene
jeg er flekkfri
foruten tårene på kinnene

tårene speiler solen

de anklager meg

hører det tydelig

en gang var alt godt

en gang brakte jeg smil

hennes navn er silje

hun er min sol

alt for at hun skal le

spør om hun er glad

hun sa inget

jeg traff henne smeltet

aldri hadde det før skjedd

vi ble et par for alltid

vil så gjerne lyse

silje strålte hun glitret

uovervinnelig ble min morgen

hva jeg rørte ble til gull

her var ingen sagn

ekte var sangen

erik og inger ble mine barn

silje gav liv hun glødet

alle vokste jobben likså

morgenene bragte tørre kyss

mine dager var presset

mine bukser helt stive

en dag var vannet stille

solen skinte mørk var flaten

jeg kunne ikke sitte lenge

kunne ikke innvente vannets skinn

om jeg hadde hatt mer tid

kvelder uten pc middag med de

om jeg kunne bragt oss til en øy

så ville vi blitt varme på ny

for hvert steg ble avstanden

to steg lengre til vår øy

alt hva jeg slet

bølgene ble høye høyere

hvordan kan jeg fange

vårt glitter øyne vårt håp

når hva du ønsker er annet

enn hva jeg kan gi ingenting

nå synes du jeg sviktet

men jeg er alltid nær

jeg ser deg og våre

men dere ser ikke meg

du vil finne en annen

en som ikke gikk omkull

du vil igjen glitre

selv om jeg er kull

hender over ørene

hun presenterte seg

stod på andre siden av døren

skulle bare si noen ord

varmen spredte seg kroppen skalv

hvilke ord å velge

høflig på autopilot

hennes bevegelser kjentes på kroppen

når hun går er det for tidlig

men vi har hatt all tid som behøves

tidligere teori bøker om emnet

nå var kun hun viktig

ingen klær kan dekke over følelsene

forsøker å huske hennes ansikt
alle trekk glir bort

synet svikter når hun er nær

men hjertet snakker vil være nakent

ordvett

du strakk deg lenger bort 

jeg strakk meg samme vei 

du er et annet sted 

mens jeg er der jeg alltid er 

der du går sanser jeg 

der jeg går vokser torner  

etter deg kan jeg plukke roser 

stopp meg - jeg er en loser  

ut av din munn renner ord

jeg blir helt stum 

svarer kun for å høre mer 

når du smiler jeg også ler 

nå skal du gå din vei

det er du helt enig i 

jeg vil nok alltids le en skvett 

mens du forteller meg om vett

ståplass

du sier han ei er glad i deg

øyne lik perler smil over hele

hos deg kan ikke jeg få orkesterplass

du sier ei interessert

at han ikke betyr no

hvorfor lyve hva skal det tjene til

dere er et par

ingen andre imellom

alt annet er spill masker dill

skårene skjærer meg

salt fyller sårene

tårene strømmer til deg jeg vil

svart hvitt

i mørket går jeg stien

der jeg alltid går

månen fanger

en haug av skyer

ingen andre å møte

tomt for syklende

skyene meg månen

vi holder hverandre i hånden

tankene glir gjennom skyene

inn i mørket

faller som snø drysser

landskapet i hvite tanker

om du så du vil ikke tro

du vil ikke dra kjensel på

det som er mitt

nå er svart blitt hvitt

jeg var en djevel

alt som kunne brennes

ble til røyk

rundt meg sto en støvføyk

med deg ble skrikene hørt

jeg fant mine mørkeste ord

alt vondt ble endevendt

du ble svart du ble brent

tilbake

han kjente meg ikke igjen

selv om jeg så på ham

selv om han så på meg

vi gikk hverandre rett forbi

som i går for femten år siden

var vi venner

vet ikke sikkert

hva har endret seg på ham

mer av mave mer av grått

han gikk forbi - jeg er redd

jeg er en annen - annerledes

enn den jeg var - lite er tilbake

har lenge hatt en mistanke

når speilet slipper ikke

finner ikke flere år tilbake

så vanskelig å huske

så vanskelig å plassere

den jeg var i den jeg er

stå på balanse

opp ned ned opp

ruller fra side til side

grå svart tung om igjen

bølgespruten svak i motorduren

ingen ende vil det ta

det dype vannet gjør ingen pause

aldri ro aldri fred å få

umulig å vinne kan kun nå "draw"

kreftene tappes sakte

det store svarte gir ei etter

kommer tilbake på nytt

ingen illusjoner jeg og metall

utvetydig kursen er satt

rir mot det sorte gir ei opp

vi holder hender deler oppgaver

alle bølger båten skal over