spy meg sterk

har lært alt
om frihet egenverd
ikke kun bokstaver ord
en religion

bud nummer en
frihet gjør godt
nummer to
egenverd er stort

opphever alle naturlover
flyr fra månen - gjennom jorden
tilbake til månen - tar en pause

som roy batty redder deckard
i blade runner
alle muligheter friheter
ett spørsmål tilbake

der frihet og kjærlighet krysser

la gresset gro i hånden
se gullfisken svømme
kjenn vinden bøye av

hvem slåss for begrensningen
se deg rundt
hvem sier nei - du får ikke lov
ingen skriker opp - tar deg i ørene

du står tilbake igjen
svimmel kvalm
kaster opp på rosene
de vokser raskere
blir enda penere

gi meg en sjanse til
en mulighet til å la være
til ikke å gå
til å være ufri
hvem skal jeg snu meg til
skal gi meg styrke

vær så snill
spy på meg
gi meg kraft
til ikke å velge
til å feste røtter

perlemorskyer i hånden

ta meg ikke hardt
ikke kast rundt
slipp stenene

perlemorskyer
egg i stenrøys
måneskinn i hånden

jeg forgår alltid
tråkkes hele tiden på
er det som ingen vil ha

let etter meg der alle tier
ser en annen vei
støter fra seg

gammel og full på bussen
snakker til alle på kafeen
er ensom - uten grenser

ligger alene om kvelden
tenker på en stråle
måneskinn i hånden

slik som du

rom på vei

i mitt romskip
seiler avsted gjennom rommet

farer forbi stjerner soler
vektløs lydløs suser avgårde
går rundt i det enorme skipet
utenfor lyspunkter og mørke

nyter lyspunktene
i alt dette mørke
kan kun håpe
jeg ei de treffer

husker ikke starten
hvordan jeg havnet her
på vei i store intet

forsiktig start
farten økte
alt kom ut av kontroll
styring aldri et tema
lost i mitt romskip

utsett utsatt
se ut utenfor bortenfor
løper bort rundt
i mitt skip

svever i en ballong
svømmer i evighet
dykker i meg selv
i mitt rom

handling

kryper langs asfalten
alt er nært innpå
kjenner hvert sandkort
bevegelsene er små

svever i det blå
ser langt avgårde
alle retninger helt fritt
luften løfter bærer
beveger ingen muskler

kroppen klemmes mot fjellet
ujevnhetene ubehagelige
hardt skarpt knotrete
gråe hvite striper i fjellet
kan ikke bevege noen lemmer

hopper fra tre til tre
tar sats på en gren
uendelig spenst
lander på en tynn gren
klatrer fort opp langs stammen

forestillingene uendelige
filmtriks over hele veggen
slår av det store sorte dyret
det knurrer mot meg
før det lyser svakt blått
avventende

her i sofaen
roterende tanker
lar magen holde meg fast
helt stille
det skjer mer enn nok

helium man

går med blikket høyt
gjennom karl johan
skikkelig fornøyd

nå går alt så godt
ingen motstand nå
engang var alt helt vått

han kan flytte fjell
smelte stål til voks
fantasi - nei helt reell

speilet sier - vi er enige
han er alle tiders kar
med ham vil vi alle le

starlight express
moonraker apollo
en sputnik på ben
optimus prime
blir ganske så sen

magen inn rumpa stram
nakken høyt brystet ut
her er ikke noe lam

åh disse heltene
alt er helium
løfter snart til værs
følg med reklamene

still going strong
se deg i speilet mann
its all fucking wrong

her er jeg

hva jobber du med
har en vanlig jobb
jo jo - men si nå hva jobben din er
jeg hobby skriver
ja - du vet - på si
nei - jeg mener ordentlig jobb
åhh - på dagen mener du

hva vil hun egentlig
med jobben min
jeg sitter ved siden av henne nå
hele meg
jobben er et annet sted en annen tid

kanskje hun er ute etter jobb
kanskje hun leter etter noen
som kan noe spesielt
på jobben

forteller henne hva jeg gjør
mellom ni og fem på hverdager
hun virker fornøyd
tar meg på skulderen
snur seg rundt og går

grønt blad

ser ned i teppet
teller hårene
en gang til
femti åtte tråder i det blå bladet
helt sikkert

alt blir bedre
jeg tror det
er helt sikker
vil kun ta tid

som jeg har nok av
grønt blad har 52 tråder
sier til meg selv
om ikke lenge
kan jeg slutte å telle tråder

klutene

sitter foran pcen
knastrer på taster
tiden går
ser på klokka
ligger etter plan

har en lang liste
vaske leilighet tøy service
rydde klær kasser bøker
hele kvelden kan brukes

klokka går
internett rundt
nyheter reisemål dingser
planlegger alt

kveldsnytt passerer
tannbørsten kaller
hodet møter puta

i morgen
skal kluten vris opp

buss stopp

på vei fra jobben
misser buss stoppen
sitter på videre
går en tur fra endeholdeplassen
tar bussen tilbake

sulten tørst
alt i alt
en vellykket ettermiddag

nett profil

mannen gråter
han sitter ved et bord i kafeen
en kvinne har nettopp
reist seg opp og gått
med øyne som så rett frem

tårene faller ned på bordet
en etter en
umulig å høre ham
etter en stund
går han sakte ut

vel hjemme
slår han på pcen
logger seg på q500
en ny profil blir til

til sanning i all si ferd

"Å leva det er i livet
å finna det største verd
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd"

verset ovenfor
et stempel for håp
et lys vi aner
glimt gir retning
et kompass med vaklende nordpil

ingen stein på stien blir synlig
tråkker feil
hull er mangfoldige
en usikker ferd

kvister som brekker
blader som rører seg
andre i nærheten
roper snakker høyt
ingen å se
et svar - kanskje et ekko
svarer tilbake

vet nå
min sti er ikke opptrådd
andre går sine stier
like uoppgått

de andre i nærheten
styrkes når de hører meg
som jeg når jeg hører de

vindens gang

sitter stille
ser rett frem
ut av vinduet

trærne bladene
vinden løfter beveger
farer fram
bladene holder tilbake protesterer
må gi tapt
vinden finner alltid en vei
til siden opp ned fram

vinden ser daler skråninger
bratte enger veier stier
fjell vann hytter

nå og da et hus
mellom husene
mennesker frem og tilbake
hva gjør de egentlig
hvorfor gjør de slik som vinden
når de kan sitte stille
kan være samme sted
i lang lang tid

der er også små mennesker
leker hele dagen
vinden rører ved kinnene
inget er mykere

vinden venter ikke
drar avsted langs veien
prøver å holde bilene tilbake
til ingen nytte
bilene og vinden drar sammen
fra sted til sted

forteller om reisene
til de som passeres
unge og gamle lytter
ingen ser ut til å forstå

store bygninger høye hus
vinden må smyge seg rundt
den liker ei
denne reising av alle hinder for seg
krefter forenes med snø kulde regn
satser alt på en stopp
vinterstormer med nordavind
ikke flere bygninger hus
men menneskene gir ikke opp
i byen kryper vinden

i gatene skogene på sjøen
finnes alltid mennesker hånd i hånd
parene er hindringer for vinden
går tett er varme
vinden blåser ekstra mye
legger seg i selen
suser voldsomt
for å skille denne menneskelige brems
de er så sta disse små
går rett mot vinden
lar seg ikke separere

vinden undrer seg
ser menneskene reise bygge hus
stå imot all kraft den har
men allikevel
noen ganger ser vinden
at menneskene går ulike veier
hvor finnes denne styrke
de står imot meg
står ei imot hverandre

vinden ønsker seg
hadde den slik en kraft
da skulle intet stått urørt

når vinden passerer husene
ser den inn - ser mennesker
mange sitter - ser - ser ut
ofte med rynker
øynene ikke alltid tilstede

vinden tar en ekstra runde
ser at menneskene kan huske den
fra langt tilbake
noen ganger husker vinden også de gamle
fra den gang den passerte et barneansikt
passerte et oppspilt ansikt på vei til lørdagsmoro
et avslappet ansikt som fisket

vinden må alltid videre
ingen tid til minner
dens oppgave er å flytte
flytte gammelt til siden
plassen blir fyllt av nytt
som vinden igjen kan møte