stemmer

holder din hånd i min
går langs veien
på vei mot en kafe

du sier at jeg ei bør
se de jeg har kjær
gjøre slik jeg gjør
spise hva jeg liker

holder munnen
gir ingen kommentar
hvorfor skal jeg slåss
for hva jeg verdsetter

kan velge noe annet
behøver ikke å la vær
kan leve mitt liv som jeg ønsker

velger å høre
kun min egen stemme

sky travel

farten øker
presses tilbake i setet
trærne passerer raskere raskere
hjulene løfter

raskt blir trærne fjerne
i en uendelig heis opp opp
motorene blåser luften gjennom seg
den raske luften tar tak
skyver oss gjennom skyene

ser plutselig
ut over en uendelig verden
blått blått blått
alt er mulig nå
skyene en fløyelsørken

der et nytt univers kan bygges
alt vil alltid være blått
alle vil bo på en sky

men om en stund
etter noen år
tar mørket overhånd
nittenåttifire
nede på jorden ser vi lysglimt hører drønn
kan synes som ennå et tordenvær
når skywars utkjempes

domino stener

går på stener
firkantede stener
stener stener
i rader
domino brikker ordnet
langt langt

høye sten inniblant
fjellets brolegning
intense øyne følger hvert steg
føttene stues gjerne
i stnenes utallige feller

setter fot foran fot
klatrer opp ned
uendelig krevende usikkert
gå videre
nyte kriblingen

vet at fjellet gjør sitt ytterste
deler sin usikkerhet med meg
ingen har før
gått over disse bruddene

rett smak

var så sikker
på at det var deg
at du var den rette
for meg

tenkte ikke så mye på
om jeg var rett for deg
trodde mitt engasjement var nok

mine følelser
var som mat på en bursdag
fornøyelig og lett fordøyelig
forstod ikke at to spiste fra hver sin side
at du og jeg delte
samme mat

vi hadde ulik smak

sommerbart

god dag
hei på deg
alt bra
kan ikke annet enn å klage
godt med ferie
vær er ikke alt
litt regn er ikke å forakte
hyggelig å se kjente
så lenge svigers er borte
nydelig hotell
mager frokost
bassenget var varmere enn bikkja
snurre min bart
om ikke neste sommer blir bedre
så klipper jeg den i to
barten

sti og vei

går den jevne
asfalterte veien
nær stranden
nesten alle går der
jevne rytmiske skritt
øynene kan hvile på båtene

tar av
inn på en liten sti
om jeg aldri går der
blir den usynlig
ikke et skritt
er det andre likt
ingen jevn rytme
blikket på stiens neste hinder

skritter langt
en oppstikkende rot
en dam med vann
litt til høyre
stien svinger
en gren henger lavt
følg med
asfaltveien dukker opp igen

hever øynene
godt å ha både sti og vei
undrer dog
hvor mye sti
hvor mye vei

søndagsfrokost

spiser frokost
ristet brød sennep gouda
spiller jarvis cocker
leser tekstene hans

barna skubber
står på stolen
ut og inn av kjøleskapet
pappa la oss dra
vi vil svømme
nå

tar en slurk juice
min datter henger på armen
spiser brunosten fra trysil
ølen fra i går
skvalper i hodet

pappa skal vi ikke gå
jarvis synger
we can't escape
born to die

i mellomtiden
drar jeg og svømmer
pappa - vi må gå

fjernt

fjernt
nær umerkelig
en puls

du
er det virkelig dine
hjerteslag

legger hånden over
mitt eget hjerte
kan ikke føle slagene

reiser meg opp
et par tre skritt
tilbake målløst

sier til meg selv
slipp
la fortiden være

puster roligere
samler meg
resignerer

tiden bølgene gjør likedan
visker
det som var

running / faster

bil
barbermaskin
flat tv
siste modell er aller best

gass
vannkoker
brødbaker
stål er helt kult

bodum
illum
expo arte
boligen er råflott

stabilitet
ro følelser
venner tanker

reklamefritt

ny reise

svik
et sterkt ord
kan man virkelig svikes av noen

løgn
kan det finnes
svik uten løgn
løgn som dekker over

smerte
for den som lyver
for den som blir sveket

løgn svik smerte

kjærlighet
ta meg med deg igjen
ikke la meg ligge

høy tale

mannen på trikken
snakker ut i luften
retter meg opp
håper han ikke snakker til meg

kanskje har han
få venner
forestillinger

kanskje er han
helt vanlig
må bare snakke
så andre hører

han snakker høyt
hører noen etter
forstår han selv sine ord

mitt stoppested
lettet hopper jeg av
ingen snakker til meg
går hjem til min blogg
forstår den ikke helt

vevd

spindelvev
i hjørnet av vinduet
går nær inntil
spindelvev i hånden
solen viser hver enkelt tråd

om edderkoppen var stor
slik som deg
spindeltråder
tykke som fingre

da ville jeg
holdt avstand
fra begynnelsen

tenk
spindelvev fra en stor edderkopp
ingen forskning er nødvendig
la meg fortelle
følelsen