sti og vei

går den jevne
asfalterte veien
nær stranden
nesten alle går der
jevne rytmiske skritt
øynene kan hvile på båtene

tar av
inn på en liten sti
om jeg aldri går der
blir den usynlig
ikke et skritt
er det andre likt
ingen jevn rytme
blikket på stiens neste hinder

skritter langt
en oppstikkende rot
en dam med vann
litt til høyre
stien svinger
en gren henger lavt
følg med
asfaltveien dukker opp igen

hever øynene
godt å ha både sti og vei
undrer dog
hvor mye sti
hvor mye vei

søndagsfrokost

spiser frokost
ristet brød sennep gouda
spiller jarvis cocker
leser tekstene hans

barna skubber
står på stolen
ut og inn av kjøleskapet
pappa la oss dra
vi vil svømme
nå

tar en slurk juice
min datter henger på armen
spiser brunosten fra trysil
ølen fra i går
skvalper i hodet

pappa skal vi ikke gå
jarvis synger
we can't escape
born to die

i mellomtiden
drar jeg og svømmer
pappa - vi må gå

fjernt

fjernt
nær umerkelig
en puls

du
er det virkelig dine
hjerteslag

legger hånden over
mitt eget hjerte
kan ikke føle slagene

reiser meg opp
et par tre skritt
tilbake målløst

sier til meg selv
slipp
la fortiden være

puster roligere
samler meg
resignerer

tiden bølgene gjør likedan
visker
det som var

running / faster

bil
barbermaskin
flat tv
siste modell er aller best

gass
vannkoker
brødbaker
stål er helt kult

bodum
illum
expo arte
boligen er råflott

stabilitet
ro følelser
venner tanker

reklamefritt

ny reise

svik
et sterkt ord
kan man virkelig svikes av noen

løgn
kan det finnes
svik uten løgn
løgn som dekker over

smerte
for den som lyver
for den som blir sveket

løgn svik smerte

kjærlighet
ta meg med deg igjen
ikke la meg ligge

høy tale

mannen på trikken
snakker ut i luften
retter meg opp
håper han ikke snakker til meg

kanskje har han
få venner
forestillinger

kanskje er han
helt vanlig
må bare snakke
så andre hører

han snakker høyt
hører noen etter
forstår han selv sine ord

mitt stoppested
lettet hopper jeg av
ingen snakker til meg
går hjem til min blogg
forstår den ikke helt

vevd

spindelvev
i hjørnet av vinduet
går nær inntil
spindelvev i hånden
solen viser hver enkelt tråd

om edderkoppen var stor
slik som deg
spindeltråder
tykke som fingre

da ville jeg
holdt avstand
fra begynnelsen

tenk
spindelvev fra en stor edderkopp
ingen forskning er nødvendig
la meg fortelle
følelsen

sprut

solen skinner

kom ned til stranden
ta fart
langt oppå land
spring uti
la spruten stå høyt rundt deg
synk ned i vannet
bølgene blir til krusninger
hjertet banker roligere
svømmer sakte utover

i dypt vann

ettermiddag i bretagne

en dampende het varme
rett etter den varme skuren
solen og asfalten
slåss om å smelte meg

går langs kanten
av veien
ingen fortau
på vei mot stranden

der bølgene slår, slår, slår
hver eneste en synes
legges ikke merke til
fyller din oppgave
og blir så
oppløst

bladjuveler

i bakken ovenfor meg
et stort tre
tykkere stamme
enn fire armer

hver dag passerer
hundrevis av mennesker
tusenvis av tanker
telepatisk sevje
flyter fra stammen
ut mot bladene
alle millioner blader

hvert blad
et utsnitt av en tanke
hvert blad
ganske uinteressant

men inniblant
en håndfull blader
de uselviske
de originale
de sympatiske

treet smiler
ingen finner disse grønne juveler
treet vet
når kulden kommer
vil disse blader varme

takk barn

vil så gjerne
at de skal
oppleve mye
være rustet
være sterke

vil så gjerne
at de skal
forstå
bli flinke
få

vil så gjerne
at de skal
vite
at jeg var en god forelder

vil så gjerne
at de skal
få takke
meg

barføtt opplevelse

regnet
dempet over stien
barføtt
stenene fester seg

hvert skritt
gir mer opplevelse
fler stener under benet
noen faller fra

nyter og pines
samtidig
bak meg kommer en annen

stenene fra min fot
fester seg
på en annen måte
på et annet sted
på en annen fot

en annen opplevelse