hopp og stopp

kjente en mann en gang
han strålte smilte og sang
du vet litt som ibsens gynt
ikke alt etter boken
men allikevel godlynt

en dag blåste en vind forbi
etter vinden ble skyene mørke
et lavtrykk
og alt som hører til
min venn tok ei på no tørkle
ingen sydvest og ikke no dekke

det gikk som det måtte
naturen gjør ingen forskjell
han ble helt bløt
var våt tvers igjennom
hutret og frøs været var kaldt
ingen ting tørket
selv humøret ble kverket

nå er han igjen
gått ut mellom trærne
har tatt på seg gore-tex
er ikke lenger helt flex

husker et ordtak
om brune barn og flammer
jeg liker ikke si det
men ser at han aper

så nå finnes færre smil
og nesten ingen hopp
men med hånden på hjertet
kan jeg si
ei er det fullstendig stopp