i ditt selskap
blir jeg svart
mine dårlige sider
ligger tykt utenpå
river meg i håret
drar fram videotapen
går gjennom hvert ord
hvert blikk bevegelse
et mønster vokser fram
når du er uten feil
får jeg aldri en replikk
min eneste mulighet
hva som nå er igjen å si
med respekt og posisjon
er satirens krasse setning
ikkeno juletre ingen bukett
kun pilkast på sterner og granplukk
min rolle er destruktør
men heller en rolle enn ingen
No comments:
Post a Comment