svart hvitt

i mørket går jeg stien

der jeg alltid går

månen fanger

en haug av skyer

ingen andre å møte

tomt for syklende

skyene meg månen

vi holder hverandre i hånden

tankene glir gjennom skyene

inn i mørket

faller som snø drysser

landskapet i hvite tanker

om du så du vil ikke tro

du vil ikke dra kjensel på

det som er mitt

nå er svart blitt hvitt

jeg var en djevel

alt som kunne brennes

ble til røyk

rundt meg sto en støvføyk

med deg ble skrikene hørt

jeg fant mine mørkeste ord

alt vondt ble endevendt

du ble svart du ble brent

tilbake

han kjente meg ikke igjen

selv om jeg så på ham

selv om han så på meg

vi gikk hverandre rett forbi

som i går for femten år siden

var vi venner

vet ikke sikkert

hva har endret seg på ham

mer av mave mer av grått

han gikk forbi - jeg er redd

jeg er en annen - annerledes

enn den jeg var - lite er tilbake

har lenge hatt en mistanke

når speilet slipper ikke

finner ikke flere år tilbake

så vanskelig å huske

så vanskelig å plassere

den jeg var i den jeg er

stå på balanse

opp ned ned opp

ruller fra side til side

grå svart tung om igjen

bølgespruten svak i motorduren

ingen ende vil det ta

det dype vannet gjør ingen pause

aldri ro aldri fred å få

umulig å vinne kan kun nå "draw"

kreftene tappes sakte

det store svarte gir ei etter

kommer tilbake på nytt

ingen illusjoner jeg og metall

utvetydig kursen er satt

rir mot det sorte gir ei opp

vi holder hender deler oppgaver

alle bølger båten skal over

busstopp

hver morgen står du der

et lite glimt et stjålet blikk

jeg ser rett frem

vil ikke dytte deg bort

hver morgen i to år har du ventet

første gang jeg så deg

leste du avis urolig

så du på bilene så du på meg

noen morgener er jeg for sen

noen ganger er du for tidlig

men en gang eller to hver uke

står du og venter så kommer jeg

hele morgenen før jeg kommer dit

er jeg spent vil jeg se deg i dag

hele dagen deretter går jeg i spinn

ikke i ro i hodet kretser om deg

en morgen her en der så vil jeg bremse

hvor skal jeg stoppe hva skal de andre tro

hvordan skal vi starte

jeg kjører forbi i mitt hode sier jeg hei

i morgen skal bilen stå hjemme

tar bussen vil stoppe si hei

får ikke sove om natten vil du si mer

vil du smile vil du svare vil du le mot meg

usynlig kveld

mange planer i hodet
kan de på rekke og rad
kommer hjem etter jobben
listen er ferdig utfylt

etter de første minutter
er ei punktene uungåelige
nå kjennes det slik
hva kan elimineres

min frie vilje
til å gjøre som andre forventer
erstattet av lysten til å vente
en kveld der jeg bestemmer

alllikevel noe må gjøres
hva jeg velger må kunne sies
et annet punkt blir også strøket
i speilet blir smilet tydelig

en samtale dagen derpå
inkluderer intenst de punkter få
gi meg gjerne litt goodwill
kan stå støtt i en bølge eller to

hva som ei sies er dog
det som viser meg frem
min seier over min plan
er hva som gir liv gir vann

hole me

you're in love with me
you tell me with a smile
i smile back tell you
i do too - love you

you take off my shirt
i think about the new girl at the office
you unbutton my pants
i want the prostitute from last week

you look me in the eyes
when i am inside
just as i like it
i want to hold back

there is no stopping
i am on a ride
to where there is no company
to the hole of the world

when coming
tears fill my eyes
you ask if i am ok
i let go my tears and nod

tomorrow i must tell you
this love is not enough

en duft av liljer

liljene blomstrer

alt lukter pent

hele leiligheten som en parfyme

liljeparfyme - en reise i velvære

til grønne klukkende bekker

daler med sol blomster vann

rådyr går forsiktig i skogkanten

gress som svaier fuglekvitter

liljene bringer meg tilstedeværelse

som når jeg var barn

hele verden i øyeblikket

gleden over å tro å ville å gjøre

liljene lukker øynene mine

bilder av ditt ansikt dine hender

fingerspissene berører deg

øynene dine ser på mine

liljene blomstrer

og jeg med

rett

karuselldørene drar meg inn

en stor propell umulig å unnslippe

alle på vei på gang

nytt kjøpes liv med bang

fraktes innover i rulletrapper

velger selv høyre venstre

ingen roboter i dette senteret

samlebåndene frakter kjøpere

butikkens varer i hyllene

et utall av varianter

firkanter runde harde bløte

nå finner jeg velge kjenne føle

denne varen er riktig

har lenge måttet ha en slik

ønsket tenkt på visualisert

må nesten skryte varen er meg

din reklame

pastapakkene er nede ved gulvet 

fingrene trykker mot plasten 

bitene glir fra hverandre 

havsaltet i en bøsse med vrikork 

luktene trenger seg på fra krydderhyllen

saltkornene vrir seg rundt med korken

urtene i sjampoen er fler enn i en mangfoldsjungel

den med neperoser er nydelig gyllen

sjampoen renner sirupsmykt når flasken snus 

damen i kassen drar varene forbi strålene

for hver eneste bevegelse låter et pip 

hennes øyne kan minne meg om dine 

på vei ut av butikken 

gleder jeg meg til å gå hit igjen 

hver gang her er du så nær

samspill

hun liker ikke at jeg spiser kjøtt

jeg tar et ekstra stykke rødt

hun synes ikke jeg skal vise min uvitenhet

jeg spør høyt om en selvfølgelighet

hun misliker at jeg misliker

at noe ved meg skal mislikes

men selv er hun hårsår som få

når noen sier ord som er for små

og vi klarer ei å stoppe

det stygge spill - lik en rotte

avhengig

kaster boullekulen mot den lille
treffer en forhöyning
roper et halvhöyt nei
kulen ruller langt avsted

du smiler fort sier oj så leit
min tur igjen lar armen svinge
fram og tilbake fram og tilbake
fokuserer intenst på den lille kule

vil knytte sammen hodets önske
med kulens og armens sving
lar hånden åpne seg
den tunge blanke er på vei

jeg tenker fortsatt av all kraft
stålkulen må treffe der öynene ser
men hjernen kan ikke lenger påvirke
stålet i luften har sin egen vilje

kraftlösheten tar et jerngrep om meg
vet at samme hva jeg planlegger
hvor mye jeg gjerne vil
om mitt livs kjärlighet stod på spill

alt faller allikevel tilfeldig ned

nå treffer stålet bakken
ikke der jeg har tenkt
en sten endrer dens retning
kulen triller helt när den lille

jeg spretter rett i väret
roper hurra hurra lik en idiot
mitt store smil smitter ei til deg
min lille hånd söker din

kveldsord

går rundt i rommet

ser ut av vinduet

mørket skygger utsikten

slår av oppvaskmaskinen

ny runde forbi vinduet

setter på musikk

går innom pcen sjekker mail

der er ingen uten spam

går og henter vasken

legger den i sengen

skriver noe liten mening

klærne henges på stativ

henter noen chips litt av juicen

samme gamle nyheter på pcen

går en runde til ingen forandring

tegner en sirkel venter på ord