ekte lite hjerte

leser jelinek og smaker
på bitter og hater

bitter bitter bitter
en mark ligger på stolen
venter at noen seg setter

en snylter på andres kaker
peller av biter
for å bli enda mer bitter

bitter ser en føre dette venn
være skikkelig glad - smiler og ler
riktig ekkelt - bitter er i spenn

den allesteds nære følelsekreft
spiser opp restene av vennskap
snart en rettet kulde - et menneskelig ispust

mot juletrær som ei fortjener
ei behøver nærhet varme
de som ga sitt beste måtte forlate
den andre gjorde kun noe fnatt
så hvordan kan han le
og jeg kun ham hate

helt singer

har brukt en del av mitt liv
å tenke på hvorfor dag solstad
ville at t singer skulle være
hans siste bok

singer har sin egen melodi
er mer singel enn de fleste
sømmen han syr
holder livet sammen

hans kone drar sin vei
han jager bort sin venn
hans datter er både nær og fjern

singer er ingen vanlig helt
han berører ingen
tar ingen initiativ
kjenner lite sikkerhet ovenfor andre

t singer har egenskaper
som ingen hausser
adjektivene brukes minimalt

utenfra er han
anti-selvrealiserende
anti-kommunikativ

ofte biter jeg min tunge
jeg klarer aldri å være som ham
t singer er en av mine største helter

links

in valleys you travel
in mountains in snow
i see you in the plain

i see you many places
no chance to catch you
no knot on these laces

but i would like to see you
my voice cracks harsh
until i hear you sing
my face is dark
until your laughter light my smile

i try to be like little princes
to give you every day
some of my reminences

but i know only one
that you will like at once

don't go away be kind
from inside every time
i give what i can find

these gifts don't make you stronger
but my hope is yet
you will and should stay longer

know that a blink
is all that you will need
to be off
and i to need a link

with hopes with tears
as you my heart is dear
is this my destiny
do i have much to fear

from separate places

see me do this dance
lift myself on top of my toes
throw myself around
the rhythm moves my bones

no clouds above
everything clean and blue
shakes off the worries
rids the grey of my face

please join me here
in this ring of joy
when you make a move
i'll do the groove

we'll forget our lies
won't see the scars
our hips will show
everything is now

mind on the loose

my mind is in the sky
my feet firm on the ground
stretching all i can
i almost reach the moon

don't leave me hear me say
gravity exists no more
no weight to hold me down
take me up to where you lay

these words they circle me
circle through my univers
never stop move round and round
my mind in full despair

hear me now i sing
stretching towards you
feels your breath
gravity exists no more
my mind is all despair

watch me flame

burning the candle
both ends in flames

see me now
i jump up and down
run to and forth
fast as can be
also into the sea

the light get soaked
time is needed
then temperature rises

the burning re-ignited
i let you all share
bursts of my energy
conceals it in steam

take what you want
let go what you don't
might be hard to know me
my moves you can't see

only the fire at both sides
the flames move closer
soon they are one
i'll be gone

nora og thorvald

Nora - jeg vil gjerne at du er min
at du er kvinne - varm og nær
at hus og barn er bra

Thorvald - jeg vi gjerne at du er min
at du har en jobb god for oss
at du hjelper til med barn og hus

selv om dagene blir lange
så kan vi høre
åhh Nora - du er alt for meg

men Thorvald - hvor er jeg
hvem er jeg i vår lille by
i vårt to-somme land

åhh Nora - jeg elsker deg
ja men Thorvald
om du tar en kikkert
og ser oss fra det blå
hvem er jeg så

og Thorvald - om jeg ei er varm og nær
om jeg gir fan i hus og barn
hva vil du si
hvor langt vil du gå


inspirert av Ibsens Et dukkehjem (1879),
spilt i Radioteateret (1971) med
Liv Ullmann som Nora og Thoralf Maurstad som Thorvald og
utgitt som lydbok av Lydbokforlaget as (2006).

destruktør

i ditt selskap
blir jeg svart
mine dårlige sider
ligger tykt utenpå

river meg i håret
drar fram videotapen
går gjennom hvert ord
hvert blikk bevegelse
et mønster vokser fram

når du er uten feil
får jeg aldri en replikk
min eneste mulighet
hva som nå er igjen å si

med respekt og posisjon
er satirens krasse setning
ikkeno juletre ingen bukett
kun pilkast på sterner og granplukk

min rolle er destruktør
men heller en rolle enn ingen

koherens

tenker sier gjør

en rett linje
skal gå hvers gjennom

tanken er fundamentet
tanker gir grunnmuren
på den skal munnen og hendenes innsats reises

munnen pusser på det hele
ordene smøres som maling utover
med tanke og ord
et hus å bo i

handlingen møblerer
hendene setter en stol på plass
med ben og armer
vises frem hva tanker og ord
har kreert

når du er på besøk i mitt hus
overse møblenes tilstand
sjekk gjerne dører og lister

og om du dunker og slår
ser du raskt om ordene faller til gulvet
om tankens kledning holder en støyt

svikt ikke ordene
uten de kan grunnmuren
vanskelig sjekkes

snehvit uten gnist

vil gjerne gjennomhøre alt
før det faller ut
gjennom min munn
min håpløse
ubetenksomme munn

iblant er jeg heldig
veiingen syningen
av mugne utspill
luker ut feilvokste uord
polerer utspill

mens jeg renser luker
blir splitter pine blank
ser jeg en møkkete kopi
full av skit og oppkast
komme opp på siden

når han snakker
slår gnistene varmt på meg
smelter mitt snehvite uttrykk

tilbakeholdenhet

øynene munnen kinnene
beveger seg
snakker til meg
som alle mennesker

men noe er annerledes
øynene gir meg ro
munnen sier ord jeg forstår
kinnene er pene

pusten går raskt
halsen hever og senker seg
ser rett frem
ønsker ikke trenge meg på

ser på øynene
kan ikke lenger la vær
vil også vite hva de sier

innvevelse

rigorøse avvæpninger til tross
nærheten er påtrengende
intens forsiktighet løser ei
teppet som veves

graver febrilsk i lommer
kaster rusk og rask alle veier
fruktløs avledning

ta ikke meg
ta han ved siden av
han er mer mann

ingen ting hjelper
veven blir ustoppelig
større og sterkere

nå er jeg snart
vevd inn
vil ikke noe annet