bør

ikke lett
livet

vi bærer våre bører
med ulikt innhold
bører på ryggen
noen på magen
iblant mellom bena

bører kan tynge
skuldrene nær knærne
sko med blylodd
bena flyttes sakte

andre gir ønske
om å hoppe og springe
lyst til å slippe ut
hva som sprenger seg på

børen er kraften som kreves
for å holde fargene i grått
børen dekker og skjuler
lekkasjer av lyst og regnbuer

uten børen som en gir retning
blir alle dager lik tivoli
en karusell går hit
et pariserhjul dit

la din bør vise deg vei
uten den kan du stige til værs
sporløst

blank løgn

forbildene står i kø
alle intervjues
på kjøkkenet på stranden i nice
strålene pulserer mot meg
fantastiske liv inkludert harmoni
fargerikt morsomt og breddfullt

om hun en dag stod der
journalisten med blokk og penn
hva ville jeg stråle ut
til de stakkars bestrålte lesere
hva kan jeg si hvor vil bildet bli tatt

svaret er gitt
de eneste spennede
hva alle vil høre
hva jeg kan fortelle

så mye løgn jeg kan dytte inn
ovenfra og ned fra venstre til høyre
uriktig fra ende til annen
og til neste formidler
en helt annen historie
ikke et snev av sannhet

og når du speiler deg selv
ser meg i egenartede møbler
så vet du
fiksjonen har knappt begynt
resultatet er alltid blankt

skeleton withdrawn

miss x-ray
daughter of madame curie
you see right to my bones
on a wall - white upon black

feelings scars dreams
might as well undress at once
its all to pick up throw away

you're carrying the key
the recipe fully spelled
the taste of me might not remain

the whole skeleton analysed
up and down to and from
now the fun is gone
you see it once more
no miracle awaits

left is only to view you
pack all the pieces
in a suitcase and leave

my body yesterday's muscles
arms hanging down
no bones raise me up
can't even look straight

please now remember
don't try to come back
careful of love - improving the armour
new bones i'm growing
the old ones won't fit

hopp og stopp

kjente en mann en gang
han strålte smilte og sang
du vet litt som ibsens gynt
ikke alt etter boken
men allikevel godlynt

en dag blåste en vind forbi
etter vinden ble skyene mørke
et lavtrykk
og alt som hører til
min venn tok ei på no tørkle
ingen sydvest og ikke no dekke

det gikk som det måtte
naturen gjør ingen forskjell
han ble helt bløt
var våt tvers igjennom
hutret og frøs været var kaldt
ingen ting tørket
selv humøret ble kverket

nå er han igjen
gått ut mellom trærne
har tatt på seg gore-tex
er ikke lenger helt flex

husker et ordtak
om brune barn og flammer
jeg liker ikke si det
men ser at han aper

så nå finnes færre smil
og nesten ingen hopp
men med hånden på hjertet
kan jeg si
ei er det fullstendig stopp

prikker på stasjonen

selv om du vil
selv om jeg vil
bare tenke på oss
bare glemme alle andre

selv om vi drømmer
selv om vi ser
øynene så nære
uten å blunke sier vi kjære

verden er så stor
så mange som skriker
minner fra i fjor

kan ikke bare
tenke deg og meg
må også se
en film helt uten deg

å kjære
jeg vil gjerne være din
på heltid
dag og natt og alltid

men noen ganger går jeg av
toget som går til himmelen
setter meg på en stasjon
ser på utsikten alene
der satt jeg hånd i hånd
og vi ble veldig sene

min verden fyllt av minner
og det meg så hardt binder
selv et nu uten prikker
ei meg fra slikt no rikker

ler stillere og stillere

sitter her
nære de andre
som også er stille
driver med sitt

skriker og smiler til de
men ingen rører seg eller meg
jeg kan heller ikke høre
det er ikke så rart - all lyden
er mellom mine ører

vil så gjerne gjøre mer
mer av det som gjør at jeg ler
jeg har sittet her lenge
sekstiåtte uker - faktisk
uten at det fenger

husker ifjor
det var en som lo
høyt så det gjallet
en vits som var fjollet
jeg hadde det gøy
lo ustemt og høyt

nå vokser det sterkt
her inni hvor alt viktig føles
midt i magen kjennes et sug
hvor alt forsvinner - ikke noe humbug

vanskelig å løse opp
tror jeg snart må le
så jeg kan klare åtte uker mer

one more hour

every morning
a dark mist fog of uncertainty
why should i get up
why not sleep one more hour
think about you and me
one more hour
about wheels spinning
through summer holidays
one more hour

in the morning
sand everywhere
cold snow
could not be worse
let me reach out
and get back down
one more hour
to think about the lawn

one more hour
to hold your hands
to feel your skin
one more hour
to think about the wind

this is what i want
one more hour
just to let go
some time that now
never before and never after
will be perfect for me
will be precisely what i want
will be the time i need
one more hour
let it come
one more hour
think of you and me

projeksjonens bortgang

trodde min projeksjon
var sjel og lengsel

all hud mage hjerte
kun noe som volder smerte
ja til og med rim
er dekket med slim

når du ei er her
så klart du vises
din projeksjon er lyset
din kropp slipper ikke taket

alle ideer alle ord
hele monumentet under der vi bor
ser så lite nesten ingenting
din kropp skygger for det meste

og nå gir jeg meg hen
til den del av meg
som vet bedre som ikke projiserer

rundt i hodet jager sjelen
lengselen gir seg ikke

men de underordner seg
de lar seg lydig mate
kroppen peker med hele hånden

alle legger seg flate

kulturell furasje

går i ring
ser veggene komme nærmere
trangere tettere
tungt å puste

vil være mer
når rommene blir små
ikke bare trettisjugrader
en skygge fra veien

hva skal gjøres
bøker se film vaske
se i hjørnene støvkaniner
melder seg aldri

men svaret er selvsagt
ingenting nyttige armer
ikke skal utføres være hellig

vil tømme meg
fra trangen til å fylle meg
mentale inntaksforstyrrelser
har ingen resepter

mening teller ikke filmer
nærvær bruker ikke bøker
god er ikke synonymt med toner

liv på stranden

sen ettermiddag - solen står lavt
en konkylie på stranden
begravd av sand

fingrene avdekker den - forsiktig
kun litt ad gangen
større enn forventet
tør nesten ikke ta på den

snart er sanden gravd vekk
elfenben gulrosa kjærlighetsrødt
fargene blir synlige
mens solen lyser tungt før avskjed

tar konkylien mellom hendene
blåser bort kornene av sand
en saga er frigjort
en historie føres videre

bærer konkylien tett inntil øret
liv fortelles - liv holdes hemmelig
solen synes ikke lenger
alt skal følge meg hjem

tongues at offer

see your body moving
feel my body moving
a language of their own
no start no end
on similar wavelengths

when i look
your eyes tell the same story
as my eyes

beyond the words - the history
of something else
pages up and down
never spoken

hinting between
the word and the unspoken
between the wishes and the needs
is how you watch me
how i watch you watch me

we dress in words
layer upon layer
and as i try to undress you
the bodies are already moving
in their own rhythm

the buttons are difficult to loosen
the belts are tight
but sooner or later - we'll not only dance
in the tunnel of no return
we'll also sleep
heart to heart

så jeg en venn

jeg ser ut
på veien
der ser jeg en
venn som går
på tur med
sin hund

han skulle gå
til sine besteforeldre
men de var ikke
hjemme

han hadde glemt
at de var på
shopping og handlet
mat

og så sa mor til meg
nå må du komme
du må på skolen

laget av Louise, 7 år