nå gjelder kun

ikke la øynene hvile
ikke sov om du er trøtt
la hvert syn minne deg om meg

og om du sovner
drøm til du bader i fukt
la muskelknytningene ta deg

tenk kun på meg
la meg få alt - dine tanker
din svette og dine kramper

gi meg smøret

“kan du gi meg smøret er du snill”
du tar smøret og gir det til meg
jeg ser ingenting i ditt ansikt

blir usikker på meg selv
har jeg begynt å kreve mer
er jeg blitt en følelseshai - aldri mett
eller er det deg

vil teste deg
jeg gir deg noe - noe du kan bruke om du vil
la meg bli hjelpesløs, la meg gi deg det
vil jeg da se - at du ikke gir

“kjære synes du jeg er uhøflig mot deg”
jeg må bare spørre - kanskje hun ønsker å hjelpe
være mitt speil
“nei, hvorfor spør du?”

tristheten sprer seg rundt i brystet
om hennes uvarme ikke kommer fra meg
så er ikke varmen i henne lenger
hun kjenner lite for meg

jeg går tidlig til sengs
når hun kommer søker min hånd mot henne
men hun vrir seg bort
jeg lar hånden ligge - får ikke sove

ikke plan

vindusvasken bringer frem det imperfekte
glassrutene er ikke helt plane
glasset er visse steder tykkere tynnere
inntrykket blir forskjøvet

timesvis kan jeg nå se gjennom vinduene
ikke bare på utsikten
men på hvordan utsiden tar liv
gjennom den imperfekte overflaten

når du og jeg krangler når vi er hissige
gjennom tåken av irritasjon
ser jeg mine feil tre frem mitt imperfekte
klart for meg står dine feil

som jeg ser deg håper jeg
du ser mitt imperfekte
at du ikke kan ta øynene fra meg

langs landeveien

han løy ofte

nesten alle ordene fantasi

et drama å overvære

et drama å være der

ofte smilte han

jeg smilte tilbake

forstod ikke at smilene

hadde første rad i løgnsirkuset

hørte min egen latter

glad når jeg så meg i speilet

speilbildet smilte mot meg

må ha vært lykkelig

alle sirkus tar slutt

alle løgner er vonde

når usannheten trer frem

en omvendt applaus

vil ikke lenger være bekjent

av ham av løgnene

så - jeg forteller meg mer

har ingen å se på nå

foran speilet er plassen god

kjenner meg knapt igjen

ingen trampeklapp vridd munn

veien jeg går er støvete

skjelvende mage og ord på krykker

bryr meg ikke om bryr meg

ikke om hva du sier

for meg kan du være stille

du kan skrike le gråte

jeg leter etter deg

ser etter hva er stumt ømt

plukker opp hver berøring

i minnet går jeg mellom kyssene

du snakker og jeg står bak deg

hvem ser du hører dine ord

tar på din mage skjelver

et språk som ei kompliserer

nakne kroppen din tar etter min

helt nær vil gi deg nærmere

nå er ingen tid for tanker

vis min kropp du ser meg

glimt av spy

solen skinner ingen skyer

dagen har vært glad

smilene har stått i kø

snurrer rundt meg selv

vil så gjerne ta din hånd

kjenne trykket avslutte kvelden

se dine øyne la deg ta av meg

en klem dine lepper lengter

i mitt hode dine ord

jeg er grå noe sand i kosten

alle solstråler brenner opp

jeg faller ned ned i et hull

skulle vært alene uten selskap

tatt solskinnet med til minnene

nå husker jeg ikke glimtene

føler kun smaken av kvalme og spy

oppfylle

isen er ikke tykk

vannet er stille under

beveger meg på det glatte

isen lar meg ikke få feste

ser deg et stykke unna

ditt bilde også på isflaten

går mot deg sklir et stykke

du synes ei nærmere

under oss svart stille svart

synes helt uten vilje

men jeg vet vi er synlige

det svarte vil nærmere lyset

vil ikke være stille

ikke være en ubrukt trussel

det svarte vil oppfylle sin mening

ikke være avstengt men i aksjon

skritt for skritt mot deg fra deg

glatte strimer av sprekker

vannet beveger seg vil frem

legger meg ned venter

kodens løsning

bokstavene renner fra himmelen

tett på hverandre strime på strime

om jeg går et stykke lenger unna

jeg ei ditt ansikt kan skimte

et matrix i snøgrått

koding å være foruten

rett fremfor meg ditt bilde

hvilken vei jeg snur rundt

marken dekkes bokstaver staves

gå de skritt som kreves

stå her stå stille i gråhvitt

alle steder er det glatt

øynene fylles av tårer

dråpene faller mot marken

ord og kulde svinner hen

smerten varmer isen smelter

digger mer

ser ikke etter hva jeg kan forstå

ikke etter hva jeg kontrollerer

ikke etter ei som digger meg

ser etter deg som ikke drar

ingen barbie i min kikkert

liker ikke kun søte lokker

ei heller at det kun rocker

vet at hun meg fast holder

mine gode egenskaper

dans gjerne rundt i ring

mine dårlige nok å tråkke på

jeg vil gjerne danse sving

uten planer og bebreidelser

ingen tårer og grimaser

du reiser gang på gang

hver gang jeg liker deg mer

du viser meg at du

ikke digger at du ikke alltid liker

tar deg alltid tilbake

vil gjerne like deg enda mer

erodert sammen

hva du vil hva du vil

ikke kom her og smil

nå er jeg lei dette liv

der alle vet sitt mål så vel

når jeg holder en hånd

kan jeg være slik sånn

dersom hånden blir ny

kan hele bildet snus om

vet du hva medaljen heter

hva du ser etter når du leter

du skal se vi er fler som ser

etter noe enkelt der vi soler ler

skyene borte eller tordenvær

ei tak over hodet finnes her

all slags vær vi må holde ut

sakte eroderes egne veier

glemmer andre henders ære

glemmer hvem jeg kunne være

sammen blir jeg og du til oss

vi er hva som sees i speilet

vil du le

hva vil du

hva vil du nå

hva vil du med meg

hører hva du sier

vil du jeg skal være

eller bli borte i en fei

lytter du til meg

også når jeg sier kokoko

gir meg tid om jeg tier

noen ganger er jeg stygg

men i stormen jeg vil stå

kan du la meg rase være lei

når jeg liksom skal forstå

kan du ligge stille og se på

være den som blir x-rayed

rører du meg

en gang eller to

lar du vær kanskje ei

om vi kysser

ser vi hva vi behøver

vil vi ta klærne av

om jeg skinner skinner

og du med hele hjertet ler

vil jeg våge vil jeg le med

ser på deg ingen svar

bare en måte å få ro

leve nær - her og nå

utenfor

kjære som en blomst

når du er nær jeg svever

når du beveger deg

jeg er varm hud

engang gikk vi hånd i hånd

vondt vondt når du ikke

lenger vil ta mine hender

sitte i mitt fang

ingen kyss for mine lepper

rundt og rundt alene

her er tomme rom

ei i hagen - gresset vokser

med på ski du ikke går

ser hvor dette bærer

du vil leve uten meg

vil ei ligge i samme seng

ei se meg naken om netter

blomstene har visnet

ingen stemmer bevegelser

på gulvet jeg ligger

alene med kald hud