nesten alle ordene fantasi
et drama å overvære
et drama å være der
ofte smilte han
jeg smilte tilbake
forstod ikke at smilene
hadde første rad i løgnsirkuset
hørte min egen latter
glad når jeg så meg i speilet
speilbildet smilte mot meg
må ha vært lykkelig
alle sirkus tar slutt
alle løgner er vonde
når usannheten trer frem
en omvendt applaus
vil ikke lenger være bekjent
av ham av løgnene
så - jeg forteller meg mer
har ingen å se på nå
foran speilet er plassen god
kjenner meg knapt igjen
ingen trampeklapp vridd munn
veien jeg går er støvete