spleising

jeg snakker du svarer
du snakker jeg svarer
en rytme jeg kjenner
ordene bølger mellom oss

må høre deg fortelle mer
om hva du ser hører lukter
om hvordan du opplever meg

med deg nær
blir jeg som to
vil gi deg det samme
så du også er to

ting for bedring

lager en bedre ting
en ting som mange ser
drar rundt og viser den frem

vil fortelle at dette
bør velges
alt annet er exit ute passe
bruker de min ting
vil alle bli fornøyd
behov som endres
gis alle rettigheter


tingen er laget av fler
mine medarbeidere
også stolte av tingen
vi går rundt og sanker disipler
budskapet bringes utover

med vår ting
vil du føle deg bedre

ord-ferd

vil gjerne lese
en bok der ordene danser
de tar meg med
som i en vogn bak hesten
landskapet er fargerikt i balanse
prøvende og utforskende

vil gjerne at hver side
skal bringe meg
til avgrunnens rand
til trygghetens dyssende midte

vil at bokstavene
skal vise meg
varianter av deg
et selv som er ukjent

vil at setningene
skal gi meg mer
som jeg kan gi deg
som jeg kan få av deg

livsløgnens apetitt

bilder i en flip-bok
usammenhengende drøm
rom barn lek
mor far samtale

livsløgnen gaper mot meg
tennene skarpe
sulten på fler drømmer
vil tygge de i stykker
hjerteslagene saktere
livsaften spruter
gulvet blir glatt

redselen tar tak
jeg har ikke feste
en moralsk bambi

til fra til fra

viktig for deg
la meg høre deg
si hva du ikke tør

drøm med meg
uten noe mellom
kun hud
varm og kald
sitrende og beroligende

la mine øyne
bety mer enn iris og pupiller
slipp deg løs
vis sorg sinne harmoni

la meg føle deg
gi meg hånden din
hold ryggen rett

le smil gråt
når du løper går krabber
til fra til fra
meg

skilt ord

en billedartikkel
i et blad
ulike mennesker
hver med ett skilt

gammel kjerring
relaxed
klær
skrevet med svart tusj

hva vil jeg selv skrive
arrogant
kåt
svak
eller skilt far

ordet skriver meg
ordet skriver deg
velg selv ett ord
tenk det
vær det

lykkeklokke

klokken ringer
gir seg
sus fra bilene

bak øyelokkene
en vag drøm
glade farger og lys

fornemmer en lykke
vil holde den fast
følelsen sprer seg
tar feste i kroppen

en buss brummer
drømmen svinner
husker den ikke nå
tomhet fyller meg

kjemper imot
vil ha lykken tilbake
klokken ringer på nytt

ord strøm

dikteren snapper etter luft
svømmer rundt i ordene
bokstavene opp ned opp ned

takene løfter ham knappt
bytter mellom bryst og crawl
ingenting hjelper

strømmen drar ham nedover
ut fra land
tar tak i en kvist
hodet under flaten

svelger noen ord
som hår i halsen
må spyttes ut raskt

med ett
tanker om et mulig tema
ordmassene svinner hen
et lite vers under føttene

så raskt fra pustebesvær
til dikt som strømmer
elven kommer fra dikterens kilde

om den ei tappes
vil ordmassen
tørke inn fuktløs svart grå
til en kjedelig remse
sier intet

grønne blad - rødt ansikt

løper fort
trærne stormer mot meg
kvistene pisker kroppen
beveger ansiktet for ikke å treffes

du tar alle meninger
kaster de tilbake
jeg treffes ofte
holder det gående
treffes
går fremover

må snart ut
i sletteland
for ei å miste
motet energien farten

sprang blir gange
optimisme blir avventning
lekenhet blir tungsinn

binding fritt - stryk det som ikke passer

skygger unna
ingen konflikter
problemer finnes ikke
alle er venner

kontrollerer ingen
lar ingen kontrollere
helt på haugen
alene

binder ingen
vil ikke la seg binde

nær
er de som kjenner
de som er like
de som liker

lurt

knurrer
viser tennene
nakkehårene reiser seg
her er det stopp
viser den pelskledde

fra lommen finnes frem
et par rå kjøttbiter
knurringen stopper opp
vil jeg legge de tilbake
kaste de
tennene skjules

slenger kjøttet
langt til siden
labbene suser avsted
en pelsbrun strek

jeg fortsetter fremover

uten krykker

du har meg
i dine tanker
jeg ser forundret meg selv i speilet
forsøker å scanne min sjel

hva så
om noen bryr seg
kan det virkelig gjøre en forandring
vil jeg føle noe annet

ordene når papiret
varmen brer seg i magen
alle mine murer ring skjold
er smeltet

din energi når utenfor deg selv
dine ord legger dampende omslag
jeg behøver ingen krykker
støttes av tanker