fragmenter glir

tungt
øynene som bly
klokka ringer
gang etter gang

tankefragmentene
trykker meg ned
holder meg tilbake

aner svakt
benene fester ikke
på gulvet

drar i håret
slår opp øynene
soper fragmentene under barken
retter på benene

dagene behøver stødig gange

gjenkjennelig passasjer

bilene brummer forbi
bussene stopper kjører
folk av på

oransje gatelys
som lysende bier

inniblant trærne
skumring

står stille
arbeidsdagen over
min buss
kommer sist

ser frem mot
en vanlig kveld
gjenkjennelig

fortsatt ingen buss
skulle vært bussjåfør

grønt lys for fiolinene

Grieg Satie Bruch
klassisk musikk strømmer
ut av radioen

nærmere bilene
rødlysene står i kø
tar ingen ende

utålmodigheten
presser seg gjennom rutene
inn i min kropp mitt hode

fingrene mot kanalvelgeren
hopper bortover skalaen
P3, NRJ, the Voice

Bachs cello suiter
løfter meg gjennom
første lyskryss

fingrene nøler
over andre lyskryss
trekker seg tilbake

fiolinene vant

tunnel smil

smiler
smiler litt mer

alle
kan se
hvordan jeg
setter pris på deg

langt inne i fjellet
dit lyset ikke når
henter jeg
nå og da
disse smil

ikke nok å
bekrefte deg
privat
lyser ikke
bifallene sterkt

i tunnelen glimter
lys blink
forteller meg
andre skal få deg
å lyse opp

rett løft

flytter ut
fra ett sted
inn til et annet

bærer kasser
på kasser
med bøker bilder
hyller stoler
lamper reoler

stabber svetter
hjertet slår
skjelver

av de minner
alle ønsker
drømmer
alt som skulle løftes
gled ut av hendene

ser opp trappene
en ny sjanse
til å løfte rett

stjerne nær

når mørket er tettest
er stjernene flest
jeg alene

ser ikke venner
er noen der

ser kun
klare stjerner

er du nær
i mørket

vet det først
når jeg kjenner din hud

nå ser jeg kun stjerner

lever vet ei

kjærlighet
hvorfor snakke smadrer
hva vet vi
helt uten ord bygger
kan ikke se
men undrer
uten
beslutning forklarer
ingen kjærlighet
over tid synes
annen kjærlighet
gir og tar er
jeg aner
vet ei mer
leser skriver
lever lever lever

svarer lepper

skal må ja
unngå ikke nei
kan alle ord

jeg gjorde sa
du svarte gjorde
ikke

du sa gjorde
jeg forklarte
best

du er bedre
jeg er værre
omvendt

nærmere
lepper

se deg

det var en tabbe
jeg gjorde urett
en feil

skal
ikke gjøre slik igjen
ikke repetere dette

skal forsøke
å forstå hvordan du tenker
å se din situasjon

forsøke se deg

vann damp rent

vannet nedover kroppen
varmt dekkende
ingen tvil

dusjdampen varmer rommet
geleaktig gjennomsiktig
entydig

avfallet renner av
friskt rent
helt klart

avgrenset forventning

forutsigbart

oppfylt
godt

annet univers

hvert ord
kjennes viktig

hvert blikk
har betydning

hvert sekund
går i slow motion

hver berøring
er elektrisk

du og jeg
i et annet
univers

nære arr

burde ikke være
redd høyder

redd for å falle
for å få sår
som blir

arr

er nærmere
enn alt slett

allikevel redd