sprut

solen skinner

kom ned til stranden
ta fart
langt oppå land
spring uti
la spruten stå høyt rundt deg
synk ned i vannet
bølgene blir til krusninger
hjertet banker roligere
svømmer sakte utover

i dypt vann

ettermiddag i bretagne

en dampende het varme
rett etter den varme skuren
solen og asfalten
slåss om å smelte meg

går langs kanten
av veien
ingen fortau
på vei mot stranden

der bølgene slår, slår, slår
hver eneste en synes
legges ikke merke til
fyller din oppgave
og blir så
oppløst

bladjuveler

i bakken ovenfor meg
et stort tre
tykkere stamme
enn fire armer

hver dag passerer
hundrevis av mennesker
tusenvis av tanker
telepatisk sevje
flyter fra stammen
ut mot bladene
alle millioner blader

hvert blad
et utsnitt av en tanke
hvert blad
ganske uinteressant

men inniblant
en håndfull blader
de uselviske
de originale
de sympatiske

treet smiler
ingen finner disse grønne juveler
treet vet
når kulden kommer
vil disse blader varme

takk barn

vil så gjerne
at de skal
oppleve mye
være rustet
være sterke

vil så gjerne
at de skal
forstå
bli flinke
få

vil så gjerne
at de skal
vite
at jeg var en god forelder

vil så gjerne
at de skal
få takke
meg

barføtt opplevelse

regnet
dempet over stien
barføtt
stenene fester seg

hvert skritt
gir mer opplevelse
fler stener under benet
noen faller fra

nyter og pines
samtidig
bak meg kommer en annen

stenene fra min fot
fester seg
på en annen måte
på et annet sted
på en annen fot

en annen opplevelse

spleising

jeg snakker du svarer
du snakker jeg svarer
en rytme jeg kjenner
ordene bølger mellom oss

må høre deg fortelle mer
om hva du ser hører lukter
om hvordan du opplever meg

med deg nær
blir jeg som to
vil gi deg det samme
så du også er to

ting for bedring

lager en bedre ting
en ting som mange ser
drar rundt og viser den frem

vil fortelle at dette
bør velges
alt annet er exit ute passe
bruker de min ting
vil alle bli fornøyd
behov som endres
gis alle rettigheter


tingen er laget av fler
mine medarbeidere
også stolte av tingen
vi går rundt og sanker disipler
budskapet bringes utover

med vår ting
vil du føle deg bedre

ord-ferd

vil gjerne lese
en bok der ordene danser
de tar meg med
som i en vogn bak hesten
landskapet er fargerikt i balanse
prøvende og utforskende

vil gjerne at hver side
skal bringe meg
til avgrunnens rand
til trygghetens dyssende midte

vil at bokstavene
skal vise meg
varianter av deg
et selv som er ukjent

vil at setningene
skal gi meg mer
som jeg kan gi deg
som jeg kan få av deg

livsløgnens apetitt

bilder i en flip-bok
usammenhengende drøm
rom barn lek
mor far samtale

livsløgnen gaper mot meg
tennene skarpe
sulten på fler drømmer
vil tygge de i stykker
hjerteslagene saktere
livsaften spruter
gulvet blir glatt

redselen tar tak
jeg har ikke feste
en moralsk bambi

til fra til fra

viktig for deg
la meg høre deg
si hva du ikke tør

drøm med meg
uten noe mellom
kun hud
varm og kald
sitrende og beroligende

la mine øyne
bety mer enn iris og pupiller
slipp deg løs
vis sorg sinne harmoni

la meg føle deg
gi meg hånden din
hold ryggen rett

le smil gråt
når du løper går krabber
til fra til fra
meg

skilt ord

en billedartikkel
i et blad
ulike mennesker
hver med ett skilt

gammel kjerring
relaxed
klær
skrevet med svart tusj

hva vil jeg selv skrive
arrogant
kåt
svak
eller skilt far

ordet skriver meg
ordet skriver deg
velg selv ett ord
tenk det
vær det

lykkeklokke

klokken ringer
gir seg
sus fra bilene

bak øyelokkene
en vag drøm
glade farger og lys

fornemmer en lykke
vil holde den fast
følelsen sprer seg
tar feste i kroppen

en buss brummer
drømmen svinner
husker den ikke nå
tomhet fyller meg

kjemper imot
vil ha lykken tilbake
klokken ringer på nytt